Den virkelige løsning for jordens befolkning
HAR du lagt merke til at de «løsninger» som «ekspertene» kommer med, bare angriper problemets symptomer og fullstendig overser selve årsaken? Er det egentlig overbefolkning som er det grunnleggende problem?
Er ikke problemet snarere å finne i denne verdens tingenes ordning, som på grunn av menneskenes selviskhet er splittet i økonomiske, politiske og religiøse fraksjoner? Det er det noen begynner å innse. De innser at det er behov for en ny administrasjon av jordens anliggender. Boken Environmental Ethics sier at det første skritt som må tas for at menneskene skal overleve på jorden, er at det blir opprettet ’en eller annen form for verdensregjering, slik at menneskeheten som et hele kan styre seg selv’.
Men vil menneskene noen gang oppgi sin selviske rivalisering, til menneskehetens felles beste? Det er liten grunn til å tro det. De forente nasjoner vedtok for eksempel nylig et forslag om at stormaktene skal skjære ned sitt militærbudsjett med ti prosent og bruke dette beløpet til hjelp for de fattige landene. Men hva gjorde stormaktene? De rett og slett ignorerte forslaget. Det er dessuten stor selviskhet som gjør seg gjeldende i de enkelte landene. Godene er nokså ulikt fordelt mellom de forskjellige befolkningsgruppene. I De forente stater er det for eksempel slik at en femtedel av befolkningen er i besittelse av 76 prosent av landets rikdom, mens den femtedelen som står nederst på samfunnsstigen, bare er i besittelse av én prosent! Når nasjonene ikke kan utjevne slike ulikheter innenfor sine egne grenser, hvilken grunn har en da til å tro at de kan gjøre det i verdensomfattende målestokk?
Den virkelige løsning vil være en ny slags verdensregjering. Men en slik regjering kan ikke ledes av ufullkomne, selviske mennesker. Det er et skrikende behov for en verdensregjering under en uselvisk, upartisk hersker. Visste du at Bibelen sier at Gud har til hensikt å opprette en slik verdensregjering til gagn for menneskeheten? Vi leser: «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» — Dan. 7: 13, 14.
Før du skyver denne tanken fra deg som urealistisk eller som religiøst sludder, bør du tenke over hva det vil si at det blir opprettet en verdensregjering med en hersker som har til hensikt å skape enhet i himmelen og på jorden. Ettersom Kristus er fullkommen, vil det at alle ting blir brakt i harmoni med ham, bety at det blir enhet over hele jorden. Det vil bety enden på alle de splittende krefter som har gjort det umulig for millioner av mennesker å skaffe seg nok mat og klær og et sted å bo.
Det kan ikke være noen tvil om at meningen var at jorden skulle være et godt og komfortabelt hjem for menneskene. All den skjønnhet og variasjon som preger skaperverket, er tydeligvis ment å være til gagn for fornuftutstyrte skapninger som kan sette pris på det. Mennesket selv bærer vitnesbyrd om at det er skapt til å leve på jorden og leve i pakt med dens naturlige kretsløp. Hvem er det ikke, selv blant de mest typiske bymennesker, som av og til får en sterk trang til å dra ut på landet eller gå en tur i skog og mark?
Bibelen viser at de dårlige tilstander som nå tilskrives overbefolkningen, er et tegn på at denne selviske tingenes ordning snart vil bli erstattet med en verdensregjering som står under ledelse av Jesus Kristus. (Sl. 72: 7, 8; Matt. 24: 3, 7, 8, 14; Luk. 21: 11, 25—28; Åpb. 6: 1—8) Tiden er nå inne til at alt skal bli satt i rette skikk under denne regjering. Da vil menneskene endelig begynne å leve i pakt med sine naturlige omgivelser og oppfylle den befaling Skaperen ga våre første foreldre: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder.» (1 Mos. 1: 28) Har menneskene ’oppfylt’ jorden og ’lagt den under seg’ på den måten som det var Guds hensikt at de skulle gjøre det?
«Oppfyll jorden»
I stedet for å underlegge seg jorden på en hensiktsmessig måte har menneskene drevet rovdrift på jordens ressurser. De har brutt ned og ødelagt. Sentralisering av storindustri og moderne produksjonsmetoder har forstyrret jordens naturlige kretsløp og fortsetter å gjøre det. Forurensningen fra industrien og dårlige jordbruksmetoder er nå i ferd med å ’ødelegge jorden’ og dens evne til å frambringe føde til en stadig voksende befolkning. — Åpb. 11: 18.
I stedet for å oppfylle jorden har millioner av mennesker trengt seg sammen i kjempemessige, skitne byer. Den ulike fordeling av jordens befolkning viser også at menneskene ikke har ’oppfylt jorden’. I det vidstrakte Canada bor det for eksempel gjennomsnittlig 2,3 mennesker pr. kvadratkilometer, mens det i Bangladesh bor 500 pr. kvadratkilometer — over 200 ganger så mange! For at jorden skal bli oppfylt i samsvar med Skaperens hensikt, vil det bli nødvendig med en viss regulering. Hvilket syn Skaperen har på slike spørsmål, framgår av den befaling han ga dem som tok Juda land i besittelse i det 15. århundre før Kristus: «I skal skifte landet mellom eder . . . den store ætt skal I gi en stor arv, og den lille ætt skal du gi en liten arv.» — 4 Mos. 33: 54; 26: 53—56.
Noen landområder, for eksempel fjellendte strøk eller strøk hvor det er svært varmt eller svært kaldt, er naturligvis ikke egnet til å være så tett befolket som andre. Det er ikke desto mindre et faktum at de splittende nasjonale barrièrer som menneskene selv har stilt opp, har størsteparten av skylden for at befolkningen ikke er noenlunde jevnt fordelt utover jorden. Dette er grunnen til at «himmelens Gud [vil] opprette» en regjering som ’ikke skal overlates til noe annet folk; den skal knuse og gjøre ende på alle’ denne verdens regjeringer, som er splittet på grunn av selviskhet. Den hensikt Gud har med å gi sin Sønn, Jesus Kristus, «herredømme og ære og rike», er at ’alle folk, ætter og tungemål skal tjene ham’ i forening. Når denne hensikt er blitt gjennomført, vil alle splittende, nasjonale skillelinjer være borte! Guds rike ved Kristus vil ikke bli ødelagt av griske, rovgjerrige menn som vil forurense jorden. — Dan. 2: 44; 7: 13, 14.
Aldri mer kommer noen til å kunne si at jorden ikke er i stand til å livnære sin befolkning. Når menneskene lever i samsvar med naturens kretsløp og naturlovene, vil jorden kunne brødfø langt flere enn den gjør i dag. I øyeblikket er det bare litt over en tiendedel av jordens landområder som blir brukt til produksjon av mat. En femtedel er enger og beiter. Resten, over to tredjedeler av jordens landoverflate, «er enten skoger eller blir ikke brukt til produktive formål», sier The Encyclopædia Britannica.
Tenk på hvilke muligheter en har for å gjøre store deler av disse landområdene produktive! Og menneskeheten kommer til å arbeide med sikte på dette under ledelse av Jesus Kristus, som Gud brukte som sin «verksmester» da jorden ble skapt. Det nevnes spesielt at han som «verksmester» ’gledet seg over det fruktbare land på Guds jord’, og at han «var glad i» menneskene. (Ordspr. 8: 22—31, NW; jevnfør Kolossenserne 1: 16, 17.) Vi kan være forvisset om at menneskeheten vil få føle hans kjærlighet i fullt mål når han regulerer ’oppfyllingen’ av jorden i samsvar med hva den har kapasitet for.
Allerede nå er det slik at de av de kristne som velger å sette barn til verden, ifølge Bibelen er forpliktet til ikke å skaffe seg større familie enn at de kan ’sørge for’ den på tilbørlig måte. (1 Tim. 5: 8, UO) På den tiden vil derfor befolkningen på tettsteder og/eller i landdistrikter ikke få vokse så sterkt at miljøet blir ødelagt, eller at avkommet må sulte.
Menneskene vil da få oppleve at jorden gir sin grøde i fullt mål. Tenk på hva som er blitt utrettet i enkelte ørkenstrøk ved hjelp av moderne metoder for vanning og jordbruk. Tenk så på hva jorden kan frambringe med Skaperens velsignelse, slik Esaias viste da han sa: «Ørkenen og det tørre land skal glede seg, og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje. . . . For kilder bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken.» — Es. 35: 1—6.
Da vil det bli slik som det var i kong Salomos fredelige regjeringstid: «Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp.» (Sl. 72: 16; jevnfør Esaias 65: 17, 20—24; 25: 6.) Dette er den eneste virkelige løsning.
Det finnes om lag to millioner kristne i alle nasjoner på jorden i vår tid som nå lærer å leve i harmoni med denne løsning, som snart vil bli realisert. David W. Ehrenfeld, som er professor i biologi ved Columbia universitet, sa i sin bok Conserving Life on Earth: «Blant vår tids jødiske og kristne religiøse grupper er det øyensynlig få utenom Jehovas vitner som har formulert [en oppfatning som går ut på at alt liv i naturen utgjør et samlet hele] og et likevektig syn på menneskets forhold til dets miljø (se Awake! for 22. april 1971 [Våkn opp! for 8. oktober 1971]).» Det er ikke Jehovas vitner som har formulert dette syn. Det finnes i Bibelen. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg til å sette deg inn i det. — Es. 2: 2—4.