Den mest verdifulle væske i verden

Selv om blodoverføring helt og holdent kunne avferdiges som et farlig og unødvendig produkt av en ofte grisk industri, ville det likevel ikke forklare hvorfor Jehovas vitner nekter blodoverføring. De har helt andre og langt viktigere motiver. Hva består de i?

DET er lett å ta en dråpe blod for gitt. Den kommer opp fra en rift eller et nålestikk — en liten, skinnende rød dråpe, og vi skyller eller tørker den bort uten å tenke mer over det.

Men hvis vi kunne gjøre oss så små at denne lille dråpen raget opp over oss som et fjell, ville vi i dens indre finne en utrolig komplisert og velordnet verden. Inne i den ene dråpen finnes det store hærer av celler: 250 000 000 røde blodlegemer, 400 000 hvite blodlegemer og 15 000 000 blodplater — og dette er bare en del av de samlede styrkene. Når hver av disse hærene går til aksjon inne i blodomløpet, tar de seg av hver sin spesialiserte oppgave.

De røde blodlegemene iler gjennom blodkarsystemets intrikate nettverk, transporterer oksygen fra lungene til hver enkelt celle i kroppen og fjerner deretter karbondioksid. Disse cellene er så små at en stabel med 500 av dem bare ville være en millimeter høy. Men en stabel med alle de røde blodlegemene i kroppen din ville bli 50 000 kilometer høy! Etter å ha gjort denne reisen gjennom kroppen 1440 ganger om dagen i omkring 120 dager blir det røde blodlegemet dimittert. Dets jernrike kjerne blir effektivt resirkulert, og resten kvitter kroppen seg med. Hvert sekund fjernes tre millioner røde blodlegemer mens det samme antall nye blir dannet i benmargen. Hvordan vet kroppen at et rødt blodlegeme har nådd «pensjonsalderen»? Vitenskapsmennene grubler over nettopp dette. Men uten dette systemet som erstatter de gamle røde blodlegemene, ville «blodet vårt bli tykt som betong i løpet av et par uker,» sier en kjemiker.

Mens alt dette skjer, streifer de hvite blodlegemene omkring i kretsløpet og finner fram til og tilintetgjør uønskede inntrengere. Blodplatene samler seg der hvor det går hull på kretsløpet, og begynner å levre seg og tette lekkasjen. Alle disse cellene befinner seg i en klar, elfenbensfarget væske som kalles plasma, som i seg selv består av hundrevis av bestanddeler. Mange av disse bestanddelene spiller også en viktig rolle i forbindelse med alle de oppgaver blodet utfører.

Vitenskapens mange kloke hoder er ikke i stand til å forstå alt det blodet gjør, for ikke å snakke om å etterligne det. Kan denne mirakuløst kompliserte væsken være noe annet enn en Mesterkonstruktørs verk? Og er det ikke fornuftig at denne overmenneskelige Skaper har rett til å bestemme hvordan det han har skapt, skal brukes?

Jehovas vitner har alltid ment det. De ser på Bibelen som et brev fra vår Skaper som inneholder hans retningslinjer for hvordan vi kan leve et best mulig liv. Det er en bok som ikke tier i spørsmålet om blod. Tredje Mosebok 17: 14 (EN) sier: «Blodet er sjelen i alt kjøtt» — naturligvis ikke bokstavelig talt, for Bibelen sier også at en levende organisme i seg selv er en sjel. Men alle sjelers liv er så uløselig knyttet til blodet og blir i så høy grad opprettholdt av det at blod med rette kan betraktes som en hellig væske som representerer livet.

Noen synes dette er vanskelig å forstå. Vi lever i en verden der svært lite blir betraktet som hellig. Selv livet blir sjelden satt høyt nok. Det er derfor ikke noe å undres over at blod kjøpes og selges som en hvilken som helst annen vare. Men de som respekterer Skaperens ønsker, behandler ikke blodet på den måten. ’Blod skal dere ikke spise’ var Guds bud til Noah og hans etterkommere — hele menneskeheten. (1. Mosebok 9: 4) Åtte hundre år senere ble dette budet en del av Hans lov til israelittene. Senere, 1500 år deretter, bekreftet han dette igjen overfor den kristne menighet: ’Hold dere borte fra blod.’ — Apostlenes gjerninger 15: 20.

Jehovas vitner overholder denne loven først og fremst fordi de ønsker å adlyde sin Skaper. Skaperen har gjennom sin elskede Sønns offerdød allerede gitt menneskeheten livreddende blod. Det kan forlenge livet, ikke bare noen måneder eller noen år, men for bestandig. — Johannes 3: 16; Efeserne 1: 7.

Jehovas vitner er også blitt beskyttet mot mange farer fordi de har holdt seg borte fra blod. Det er nå flere og flere i tillegg til Jehovas vitner som nekter å ta imot blodoverføring. Den medisinske verden tar etter hvert dette langsomt til etterretning og begynner å redusere sin bruk av blod. Som Surgery Annual sa det: «Den tryggeste blodoverføringen er helt klart den som ikke blir gitt.» Tidsskriftet Pathologist sa at Jehovas vitner lenge har framholdt at blodoverføring ikke er en tilrådelig behandlingsmåte. Det het videre: «Et betydelig bevismateriale støtter deres påstand, til tross for blodbankenes forsikringer om det motsatte.»

Hvem foretrekker du å stole på? Blodets vise Konstruktør? Eller dem som har gjort salg av blod til big business?

[Bilder på side 15]

Menneskets kretsløpssystem. Det har kapillærer eller hårrørsårer (innfelt) som er så tynne at blodcellene må forsere dem én etter én