Vi betrakter verden
Store naturkatastrofer ved utgangen av 1974
◆ Med få dagers mellomrom inntraff det i den siste uken av 1974 to store naturkatastrofer som krevde mange menneskeliv og anrettet store skader. Den 25. desember ble byen Darwin i Australia rammet av en syklon som ødela 90 prosent av byen. Minst 47 personer ble drept, og bortimot 300 kom til skade under syklonens herjinger, mens omkring 20 000 mistet sitt hjem. Borgermesteren i byen anslo skadene til omkring 7,1 milliarder kroner.
Noen få dager senere, den 28. desember, ble Nord-Pakistan rammet av det kraftigste jordskjelv i dette området siden 1935, da 60 000 menneskeliv gikk tapt. Rystelsene begynte lørdag kveld og pågikk uavbrutt i 24 timer. Omkring 5000 mennesker mistet livet, og nærmere 15 000 ble skadd, da minst 10 landsbyer ble ødelagt av jordskjelvet, som var det største siden Nicaraguas hovedstad Managua ble lagt i ruiner av et jordskjelv i desember 1972. Den gang omkom over 12 000 mennesker. I en nyhetsmelding i forbindelse med jordskjelvet i Nord-Pakistan ble det nevnt at siden nyttår 1973 har omkring en million større eller mindre rystelser rammet jorden.
En verdensomfattende epidemi
◆ Når det gjelder kjønnssykdommer, hvorav det finnes ikke mindre enn 13 forskjellige, sprer de seg nå i et stadig raskere tempo, melder Verdens helseorganisasjon og kaller dem en verdensomfattende epidemi. For cirka 20 år siden var utbredelsen av syfilis og gonoré, som er de farligste av kjønnssykdommene, minimal, men nå er disse sykdommene på full fart oppover statistikken igjen, og spesielt er gonoré blitt en meget vanlig sykdom. Amerikanske helsemyndigheter regner med at det finnes cirka 2,5 millioner gonoré-pasienter i landet. I Danmark og Frankrike er hver femte person som er smittet av sykdommen, under 20 år, og i Sverige hver tredje person. Generelt sett, melder WHO, er det dobbelt så mange tilfelle av kjønnssykdommer i aldersgruppen 15—19 år som i hele den øvrige del av befolkningen i et gitt land til sammen.
Jehovas vitner ønskes velkommen
◆ Da Jehovas vitner for en tid siden holdt to store stevner i New York, skrev lokalavisen Amsterdam News i en lederartikkel: «I en tid da landets moral blir dratt alvorlig i tvil, og da våre store religionssamfunn må se i øynene at det blir gjort opprør mot gamle, vedtatte morallover, er det en glede å ønske Jehovas vitner velkommen til deres stevne. De utgjør en religiøs gruppe som i årenes løp har holdt urokkelig fast ved sin lære, både i teori og ved sitt eksempel, og som ubøyelig praktiserer det den forkynner, i en verden hvor slike ting er sjeldne.»
Sur nedbør
◆ I den østlige delen av USA og i Europa kan det komme nedbør som er mellom 100 og 1000 ganger mer syreholdig enn normalt. Ironisk nok skriver en del av denne økningen seg fra bruken av filter som skal redusere forurensningen. Disse filter skiller ut de faste bestanddeler i røyk, bestanddeler som vitenskapsmennene mener kan nøytralisere den syre som dannes når de gasser som er igjen, slippes ut i atmosfæren fra høye fabrikkpiper. I noen ekstreme tilfelle har forskerne funnet at nedbøren var likså sur som sitronsaft! Det blir opplyst at dette sannsynligvis vil medføre skader på plantevekster, bygninger og de livsformer som lever i vannet.
«Økonomisk fordøyelsesbesvær»
◆ Mens mange land har vanskelig for å skaffe nok penger til å betale den olje de importerer, bar noen oljeeksporterende land det motsatte problem. Venezuelas uventede ekstrafortjeneste på ti milliarder dollar kan gi landet «økonomisk fordøyelsesbesvær», sier ministeren for utvikling. Myndighetene frykter en hurtig inflasjon hvis det pumpes for mange penger inn i en uforberedt økonomi. «De ti milliarder dollar vil knuse oss,» sier den tidligere oljeminister Juan Pablo Perez Alfonso. «Etter fem år på denne måten vil vi være verre stilt enn noen gang. . . . Alle vil tenke på hvordan de kan få en bit av kaken.»
Er det KIRKENES verdensråd?
◆ Hvis en lekmann overværer et møte for ledende kirkefolk, venter han å høre religiøse spørsmål bli drøftet. Får han det? Magnus Pyke, som er sekretær for den britiske forening til vitenskapens fremme, var til stede ved det møte som Kirkenes verdensråd holdt i Bucuresti i Romania for en tid siden: Tidsskriftet New Scientist forteller hva han hørte: «For en utenforstående, en vitenskapsmann i en ikke-religiøs stilling, kom forhandlingene i Bucuresti som en stor overraskelse. Mange av drøftelsene — hvorav noen var opphissede — dreide seg om politikk, om ved hvilken form for ’sosialisme’ det skulle oppnås sosial rettferdighet (ingen hadde noe rosende å si om kapitalismen), og om hvordan en skulle få de rike land til å gjøre bot for sin rikdom og bli fattige, slik at . . . de fattige land kunne bli rikere.»
Hurtigere frisk
◆ Blir en hurtigere frisk når en har en tro? I bladet American Medical News skriver dr. R. J. McFerran fra Orange i California: «Det er min erfaring at pasienter som har en aktiv, positiv religiøs tro, blir hurtigere friske og ikke er syke så ofte. De som har en tro, kan riktignok ha sine problemer å stri med; de kan få nevroser og lide av organiske sykdommer, men som en psykiater en gang sa til meg da jeg spurte ham om hva han mente om religion og psykiatri: ’Jeg tror at kampen for å gjenvinne en god mental helse er halvveis vunnet når behandlingen begynner, hvis pasienten har en tro som behandlingen kan bygges på.’»
Der hvor de gamle har det best
◆ En undersøkelse som er foretatt av Verdens helseorganisasjon, viser at eldre mennesker har det bedre i de såkalte fattige land enn i de fremskredne land. Hvorfor? I utviklingslandene blir eldre mennesker vanligvis innrømmet en viss status; familiene sørger for sine gamle. Men i de fremskredne land tvinges eldre mennesker ofte til å trekke seg tilbake og må ta imot støtte av staten. I undersøkelsen blir det anbefalt at de får lov til å arbeide så lenge de i fysisk og mental henseende er i stand til det.
China treffer forholdsregler
◆ Kineserne har gått i gang med å bygge et underjordisk tunnelanlegg som ifølge lederen av en indisk delegasjon «får den store kinesiske mur til å se ut som en leketøysfestning». Motivet sies å være frykt for et sovjetisk angrep. De tunneler som den indiske delegasjonen besøkte i en by i den nordøstlige delen av China, kan romme hele byens befolkning på én million, blir det meddelt. Anlegget omfatter forretninger, skoler, fabrikker og utstyr til rensing av radioaktivt nedfall. Slike tunneler er også blitt sett i andre større byer.
Unngå voldtekt
◆ Avisen Rocky Mountain News, som kommer ut i Denver i Colorado, omtaler byen Denver som «et av landets voldtektssentrer». I 1973 ble det anmeldt 461 tilfelle, og det antall som anmeldes, er vanligvis bare en brøkdel av det virkelige antall. Den lokale statsadvokaten har fremmet en distribuering av en brosjyre med tittelen «Voldtekt», som er tenkt som en hjelp for kvinner. Brosjyren gir dette råd: «Husk — den beste måte du kan beskytte din kropp på, er å bruke hodet.» Rapporter fra den nærliggende byen Boulder antyder hva det å «bruke hodet» innbefatter. Politiet i Boulder forteller at det innenfor byens jurisdiksjon forekom 31 tilfelle av voldtekt i 1972. Tjueen av offerne — to tredjedeler — var kvinner som hadde haiket.
«Stilt mot veggen»
◆ Tidligere presidentrådgiver Richard Gardner, som er professor i rettsvitenskap ved Columbia universitet, krevde for en tid siden at De forente nasjoner skulle gis større makt. Han talte om behovet for internasjonalt samarbeid på grunn av den kritiske situasjon i forbindelse med mat, energi og miljø og sa: «Nå da vi er blitt stilt mot veggen, kan vi kanskje lese skriften på veggen.»
’Åndelige pygméer’
◆ Mange vestlige skribenter har kommentert det dilemma menneskeheten i øyeblikket befinner seg i. Nå har imidlertid også en mann fra Østen, dr. Fatah Singh, som er direktør for Rajasthans institutt for orientalsk forskning i Jodhpur i India, uttalt seg om det samme. Han skriver i bladet The Oregonian: «Det er tydelig at den såkalte sivilisasjon har kommet inn i et galt spor som fører inn i en blindgate uten lys, uten liv og uten kjærlighet. Vår vitenskap og teknologi har gitt oss store muligheter og krefter, men vi kan neppe sies å ha tilegnet oss den moralske holdning som er denne stolte besittelsen verdig. Menneskeheten er i dag en intellektuell gigant, men en åndelig pygmé. Den verdsetter penger høyere enn varer og varer høyere enn mennesker.»
Flere hundebitt
◆ «Oppmerksomheten har vært rettet mot den gale enden av hunden,» sier dr. David Hans, tidligere visehelseinspektør i byen New York. De sjenerende etterlatenskaper fra hunder har bortledet oppmerksomheten fra problemet hundebitt — et problem som nå kalles en epidemi. I omkring 20 år etter den annen verdenskrig ble det hvert år rapportert 28 000 hundebitt i byen New York. Men etter den store økning i antall hunder i storbyen steg tallet i 1973 til 40 000. Ettersom det bare er halvparten av tilfellene som blir rapportert, mener dr. Harris at det virkelige tall er 80 000. Det er interessant å merke seg at i 80 prosent av tilfellene biter hundene mennesker de kjenner, og ikke fremmede.
’Rikdommen ikke til å bære uten nervepiller’
◆ Ifølge det danske tidsskriftet Ugeskrift for Læger har danskenes forbruk av angstdempende midler steget alarmerende i løpet av det siste tiår. Apotekene selger hver dag for 400 000 kroner beroligende medikamenter og sovemidler. En lederartikkel i Politiken (3. oktober 1974) kommenterer dette med følgende ord: «En talsmann for medisinindustrien sier i legenes ukeskrift at folk tar nervepiller for å lindre følgende av uutholdelige samfunnsforhold. Han nevner røyk, støy, skitt, akkordjag, transportvanskeligheter, familieproblemer, skiftarbeid, problemer med barna og dårlige boligforhold. Vi kan, tilføyer han, være glad for at vi har en medisinindustri som mildner de vanskeligheter samfunnet har skapt. Kan vi det? Politikernes eventuelle glede over at nervemedisinen holder riket i oppreist stilling, i stedet for at det kanskje ellers ville ligge nede, må være ledsaget av dårlig samvittighet. I det omfang medisinmannens katalog over plagene er sann, røper det politikernes fallitt. . . . Skulle det lykkes oss å skjære bort overforbruket, står den kjensgjerning likevel tilbake at Danmarks og andre vestlige lands rikdom tydeligvis ikke er til å bære uten nervepiller.»