Vi betrakter verden

Matvareproblemet øker

Da året 1974 nærmet seg sin avslutning, var utsiktene til å skaffe nok mat til verdens befolkning blitt enda mørkere. Noen autoriteter på området ga på følgende måte uttrykk for hvordan de så på situasjonen:

● «Året 1974 var det år da værgudene slo seg vrange,» sa Don Paarlberg i De forente staters landbruksdepartement. «Skuffende» avlinger er blitt resultatet akkurat på det tidspunkt da det var behov for gode avlinger for å gjenoppbygge de faretruende små lagre. «Vi kommer til å skrape bunnen før vi får nye avlinger,» advarer Paarlberg.

● Hvordan er utsiktene for 1975? De siste overslag fra USA’s landbruksdepartement viser at verden vil produsere over 36 millioner tonn korn mindre i handelsåret 1974-75 enn det ble konsumert i det året som endte 30. juni 1974! En slik kornmengde ville ha vært nok til å fø omkring 150 millioner. I mellomtiden vil verdens befolkning øke med 78 millioner.

● Den grønne revolusjons «far», Norman Borlaug, advarer: «Det er lagt opp til virkelige vanskeligheter.» Han sier at han fortsatt står ved det han tidligere har sagt, nemlig at «millioner av mennesker kan komme til å dø i år på grunn av forandringer i klimaet og mangel på kunstgjødsel».

● «Folk dør i dusinvis,» sier den fungerende leder for Verdens helseorganisasjon i Dacca i Bangladesh. «Mange steder har det brutt ut kolera som har antatt et epidemisk omfang» fordi fattige landsbyboere på grunn av sult «ikke har noen motstandskraft mot smitte». På grunn av problemer med transporten tar det uker, ja, måneder før hjelp i form av mat når fram. «Det ser ut til at regjeringen har resignert og avfunnet seg med det uunngåelige faktum at et stort antall mennesker vil dø av sult,» sier New York Times.

● Lokal griskhet gjør også hjelpearbeidet vanskelig. I et hungerrammet land i Afrika forlangte lokale lastebileiere den høyeste fraktrate pr. tonn pr. kilometer i verden for å frakte korn i forbindelse med hjelpearbeidet. «Vi har monopol på frakten, og vi fastsetter tariffene,» sa sjefen for lastebileierne. Til tross for at deres landsmenn sultet, nektet de å la lastebiler fra et nærliggende land som var villig til å sørge for billigere og hurtigere transport, få tillatelse til å bringe fram matvarene.

Befolkningsproblemet og religionen

◆ Det skjer stadig oftere at religionen enten direkte eller indirekte får skylden for verdens befolkningsproblemer. Den katolske kirke er kjent for offisielt å motsette seg de fleste former for fødselskontroll. I FN-bladet Ceres innrømmer en talsmann for Verdens helseorganisasjon, Abdel R. Omran, som er araber, at islam også er involvert i problemet. Han sier at muhammedanernes religiøse ledere «trekker fram religiøse læresetninger for å motarbeide familieplanlegging». Omran tilføyer at i de fleste av de land hvor islam er den framherskende religion, er det av «samfunnskulturelle» grunner «fortsatt viktig at en kvinne er svært fruktbar . . . og prevensjon er ennå ikke godtatt i stor utstrekning». — Juli-august 1974.

Mulige farer

◆ I slutten av 1974 var det 19 land som hadde i alt 149 kjernefysiske reaktorer som ble brukt til produksjon av elektrisk kraft. Kan disse tas i bruk til framstilling av kjernefysiske våpen? Før det brensel som blir brukt i slike anlegg, kan benyttes i våpen, må det radioaktive avfallet skilles fra plutoniumet — en vanskelig og kostbar prosess. Ikke desto mindre har ti av disse landene allerede nektet å undertegne eller ratifisere avtaler som går ut på å begrense spredning av kjernefysiske våpen. På det nåværende tidspunkt er det dessuten 23 andre land som bygger eller planlegger å bygge kjernekraftverk.

«Programmert» hjerne

◆ De nyeste oppdagelser som er blitt gjort i forbindelse med barns evne til å lære språk, har forbauset forskerne. Dr. John Brierley skriver i bladet The West Australian at «et barns hjerne ser ut til å være programmert i likhet med en datamaskin» for utvikling av språk. Han sier videre at også «hjernens anatomi» antyder «at et barn er født med en preprogrammert biologisk evne til å tale», og forundrer seg over de «fantastiske kombinasjoner av strømkretser som setter barn i stand til å forbinde» syn og følelse med ordenes lydbilder. «Noe som er enda mer utrolig,» skriver han, «er barnehjernens evne til å skjelne et språkmønster i det virvar av lyder den er omgitt av.»

En katastrofe avverget

◆ I fjor ble det i Storbritannia midlertidig innført tre-dagers arbeidsuke på grunn av gruvearbeidernes streik. Til tross for at denne tilstanden varte i nesten fire måneder, sank produksjonen i industrien med bare seks prosent. Hvorfor? Det skyldtes at ledelsen planla arbeidet bedre, at det bare var halvparten så stort fravær som normalt, og at det ble arbeidet hardere i arbeidstiden. I løpet av den samme perioden økte fritidsaktivitetene betraktelig. Bladet Vision sier: «Livet gled etter en kortvarig forstyrrelse inn i en ny og annerledes rytme.»

Griske etter havets rikdommer

◆ Det var med store forventninger De forente nasjoners havrettskonferanse ble åpent i Caracas. Nasjonene håpet at de ved denne anledning skulle finne fram til en måte å utnytte havets rikdommer på til gagn for hele menneskeheten. Hvordan går det med disse edle forventningene? «Griskhet tar overhånd når nasjonene skal dele opp verdenshavene» sto det i en overskrift i Los Angeles-avisen Times. «Verdens nasjoner handler som individuelle grunneiere og forsøker å legge beslag på så mye de kan av de områder som ingen gjør krav på.» De er ikke lenger tilfreds med den gamle tre-milsgrensen som lar størstedelen av havene ligge åpne for alle.

Er teknologien løsningen på problemene?

◆ I årenes løp har folk i alminnelighet fått den oppfatning at teknologien kan løse alle samfunnsmessige problemer. Men «vi har hatt for høye tanker om hva vitenskapen kan utrette», sier sjefen for et RCA-laboratorium «Nå må vi betale for alle disse store forventningene.» Sjefen for General Electrics forskningssenter i Schenectady i New York er enig i dette: «For 15 år siden forandret teknologien seg hurtigere enn samfunnet . . . I dag forandrer de sosiale forventningene seg hurtigere enn teknologien. Og dette skaper et problem for oss.»

’Gjør dem ikke forvirret’

◆ En religiøs person skrev til et fundamentalistisk blad, The Sword of the Lord, og spurte om han skulle ta med seg Bibelen når han gikk ut for å «vinne sjeler». Brevskriveren, som sa: «Jeg har tilhørt to gode kirkesamfunn som forkynte Bibelen», bemerket at en av prestene hadde rådet ham til å stikke Bibelen i lommen når han besøkte andre. Hvorfor? «Du bør ikke gjøre dem forvirret ved å få dem til å tro at du er et . . . Jehovas vitne.»