Hva som skjer når folk blir rammet av hungersnød
DE SOM er vant til å få all den mat de trenger, vil kanskje ha vanskelig for å forstå hva som skjer med folk når de blir rammet av hungersnød.
La oss i denne forbindelse se på forholdene i Bangladesh. Dette landet i Sør-Asia ble for ikke lenge siden hjemsøkt av oversvømmelser, og det ble nødvendig å sette opp suppekjøkkener for bespisning av de sultende menneskene som strømmet til byene for å få tak i mat. Et av disse kjøkkenene blir beskrevet i en spesiell melding til New York Times:
«Ved et typisk suppekjøkken i Mirpur, en overbefolket forstad til [Dacca], stiller 1000 mennesker seg i kø for å få et stykke roti eller usyret brød, laget av hvetemel. I tillegg til denne rasjonen kommer en proteinkjeks og 85 gram melk, en gave fra Røde Kors. Denne maten blir servert bare én gang om dagen, om ettermiddagen. Det forekommer så mye skubbing og slåssing at oppsynsmennene har brukt stokker for å holde orden på menneskemengden, som hovedsakelig består av eldre menn, kvinner og barn som ser rystende underernært ut.»
Utenfor denne byen er ifølge denne meldingen tilstandene enda verre. Der «begynner de utarmede innbyggerne å komme til bespisningssentret tidlig om morgenen for å få et stykke roti som vil bli delt ut sent på ettermiddagen. Melk eller linser blir ikke delt ut».
Fortvilt leting etter mat
Nigeria-avisen Daily Times for 28. november 1973 kom med følgende melding om de forhold som på den tiden hadde utviklet seg i den nordøstlige delen av landet som følge av hungersnød: «Folk . . . ødelegger nå maurtuer i sin leting etter mat i den tro at maurene kan ha gjemt noe der, mens tørken og gresshoppenes herjinger fortsetter i landet.»
I India er forholdene også forferdelige på grunn av hungersnød. Det blir på offisielt hold sagt at innbyggerne i isolerte strøk lever av røtter, blad og gress fra uttørkede risfelt.
En utenlandsk hjelpearbeider melder angående forholdene i Calcutta: «Den ernæringsmessige standard er slik at noen av disse menneskene skulle være døde. En ser enkelte barn spise gress, rotter og det grønne skummet på tanker.» Bernard Weinraub skriver i New York Times for 5. september 1974: «En er vitne til de mest gripende scener. Et barn ser et annet spise en is. Når isen er oppspist og pinnen er kastet i rennesteinen, tar den som har stått og sett på, pinnen opp og suger på den.»
Letingen etter mat har noen ganger fått tragiske følger. Avisen West Australian sier:
«Tusener skal ha dødd i Irak på grunn av det som er blitt kalt den største masseforgiftningsulykke i historien. . . .
Offerne skal ha spist korn som var blitt behandlet med en kvikksølvoppløsning og bare skulle brukes som såkorn. . . .
Politiet hadde sendt ut strenge advarsler mot å bruke kornet til menneskeføde, men det ble stjålet under lasting og transport.
Noen av dem som spiste kornet, døde, og andre ble krøplinger, mistet synet eller ble døve som følge av hjerneskader.»
Uhyggelige bivirkninger av hungersnøden
Å lide sultedøden er en langtrukken, pinefull prosess. Men lenge før en person dør, begynner mangelen på ernæring å kreve sin tributt.
Dr. Nevin S. Scrimshaw, en autoritet i ernæringsspørsmål i verdensomfattende målestokk, sa nylig i et intervju at der hvor underernæring er utbredt, «må den oppgave arbeiderne får for dagen, ikke ta mer enn to-tre timer å utføre. Menn og kvinner kan ikke arbeide lenger på de kalorier deres magre kost inneholder». Han sa at dette problemet er uløselig, for en som bare kan arbeide noen få timer hver dag, har ikke råd til å kjøpe mat nok til at han kan klare en lengre arbeidsdag.
Selv en person som får en tilstrekkelig mengde mat, vil komme til å lide mangel hvis den ernæringsmessig er av dårlig kvalitet. Mangel på vitamin A kan for eksempel føre til mange forskjellige alvorlige former for dårlig syn. Mangel på jern i kosten fører til anemi. Mangel på vitamin B1 fører til nervøse lidelser og hjertebesvær, og mangel på jod i en gravid kvinnes kosthold kan bidra til at avkommet blir forkrøplet eller mentalt tilbakestående.
Spaltisten Martin Walker var vitne til slike ting da han nylig besøkte Vest-Afrika. Han forteller:
«Vi gikk gjennom teltene og så føtter som var oppsvulmet som fotballer på grunn av mangel på proteiner, øyelokk som var kritthvite på grunn av anemi, og bein som var så tynne at knærne så store og vanskapt ut.»
Det går spesielt ut over barna
Når det blir hungersnød, går det spesielt ut over barna. Et barn som lider av alvorlig underernæring, blir apatisk og trekker seg inn i sin egen triste, tomme verden. Den spaltisten som ble sitert ovenfor, forteller hva han la merke til:
«Jeg ble plutselig klar over at det ikke var noen barn som fulgte etter oss. I de fleste landsbyer i Afrika vil en hvit mann som rusler omkring, få en lang karavane av barn som går og suger på tommeltotten, etter seg. Men her var det ikke et eneste barn som orket å leke eller å følge etter oss eller vifte bort de fluene som kravlet over de sårene det hadde på kroppen.»
Noe som ytterligere viser hvilke virkninger hungersnøden har på barn, er følgende kommentar i tidsskriftet World Health for februar/mars 1974:
«Et typisk eksempel på en som bare så vidt overlever, er en to år gammel søramerikansk gutt fra den fattigere del av befolkningen som seks ganger har hatt øyebetennelse, fem ganger har vært plaget av en alvorlig form for diaré, ti ganger har hatt infeksjon i de øvre luftveier og fire ganger har hatt bronkitt, foruten at han har hatt meslinger etterfulgt av bronkittlungebetennelse og dessuten betennelse i munnslimhinnen. I løpet av 24 måneder er denne gutten nesten 30 ganger blitt rammet av sykdom, og han har hatt en eller annen infeksjon i tredjedelen av sitt liv. Hans kosthold har vært mangelfullt.»
Barna kan bli påført skader allerede før fødselen. Hjernecellene formerer seg for eksempel hurtigst i løpet av svangerskapets femte og sjette måned. Etter fødselen fortsetter de å utvikles i omkring 18. måneder. Hvis barnet ikke har fått det protein det trenger i denne kritiske perioden, kan det resultere i hjerneskade.
Hvordan folks tenkemåte blir berørt
Hungersnød påfører virkelig folk stor fysisk skade. Men hvordan blir folk berørt rent mentalt av en hungersnød? Hvilken virkning ville en hungersnød der hvor du bor, ha på din tenkemåte og oppførsel?
Hvordan folk reagerer på matmangel, avhenger av deres holdning til de sørgelige forholdene. I enkelte tilfelle har en hungersnød fått folk til bare å tenke på seg selv og innta den holdning at «enhver er seg selv nærmest». Dette har fått fryktelige følger.
I India, Bolivia og Etiopia har sultne mennesker laget opptøyer og plyndret kornforråd. M. P. Tripathi, et medlem av den lovgivende forsamling i Uttar Pradesh, en stat i den nordøstlige delen av India, kom med følgende advarsel: «Tusener kommer uten tvil til å dø på grunn av sult. Forbrytelsene vil øke, og det vil bryte ut opptøyer på flere steder.»
Hungerens kvaler har drevet enkelte til å gjøre seg skyldige i fryktelige ting. Bladet Newsweek for 7. oktober 1974 nevner et eksempel:
«Menn som leter etter mat, forlater sin hustru og sine barn for å sørge for seg selv. Den indiske presse forteller om familier som har begått selvmord sammen for å slippe å dø langsomt på grunn av sult, og om forstyrrede fedre som har kastet sine små barn i elvene for at de skulle drukne.»
Den alvorlige tørken i Sahel-området i Afrika, som resulterte i hungersnød, fikk også en annen sørgelig virkning, idet den ga seg utslag i at «befolkningen i Sahel ble rammet av et psykologisk sjokk», sies det i en melding. «Når bonden mister troen på sin jord, og når nomaden mister troen på ørkenens fruktbarhet, blir resultatet en slags psykologisk kastrering.»
Noen av de «løsninger» som er blitt foreslått, viser hvor hjelpeløse menneskene er når de blir stilt overfor den stadig tiltagende matmangelen. Enkelte myndigheter har foreslått obligatorisk sterilisering. Et annet forslag som en har tatt opp til alvorlig overveielse, er «nasjonal utvelgelse», som går ut på å minske antall dødsfall ved bare å hjelpe dem som kan reddes ved umiddelbar hjelp, mens andre, som en betrakter det som nytteløst å hjelpe, blir overlatt til seg selv for å dø av sult.
Mulig å innta en annen holdning
Noen har imidlertid inntatt en helt annen holdning når de er blitt stilt overfor alvorlig hunger. I de djevelske nazistiske konsentrasjonsleirene døde tusener langsomt av sult. Dette brakte mange i den dypeste fornedrelse og fortvilelse, og enkelte begikk selvmord.
En melding forteller imidlertid om noen som «selv var dødsdømt, men som [ga] noe av sine knappe brødrasjoner til dem som hadde det vanskeligere enn de selv. Det var ofte bare noen smuler som de i hemmelighet gjemte under putene til dem som av en eller annen grunn ikke hadde fått noe å spise, og som var blitt tvunget til å stå ute på gårdsplassen i den strenge kulden praktisk talt uten noe på seg».
Hva var det som fikk disse menneskene til å handle så annerledes når de var plaget av alvorlig sult? Hvorfor fulgte de ikke den samme selviske handlemåte som de andre fangene?
Det var på grunn av den måten de så på sin lodd på. De var Jehovas kristne vitner som var blitt fengslet for sin tros skyld. De så i de fryktelige forholdene i verden, som innbefattet alvorlig hungersnød mange steder på jorden, en oppfyllelse av Jesu profeti angående avslutningen på den nåværende tingenes ordning og så følgelig fram til en rettferdig, ny ordning, hvor hungersnød vil høre fortiden til. — Matt. 24: 3, 7, NW; Åpb. 7: 16.
Dette løftet får Jehovas vitner til å se helt annerledes på forholdene i verden. I stedet for å legge selviskhet for dagen og lage opptøyer, hamstre eller på andre måter forsøke å få tak i alle de matvarer de kan, gir disse kristne menneskene akt på følgende prinsipp: «Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!» (1 Kor. 10: 24) De vet at hvis de skulle komme til å dø av sult, vil de få en oppstandelse fra de døde på en jord som vil være befridd for hungersnød. — Åpb. 20: 13; 21: 3—5.
Hva som skjer når folk blir rammet av hungersnød, avhenger derfor av hvorvidt mat er det viktigste i livet for dem. De som setter sin lit til Bibelens løfte om en ny ordning, kan se lyst på tilværelsen selv når de blir rammet av hungersnød. De vet nemlig at i Guds nye ordning, som ifølge Bibelens profetier vil bli en realitet i vår generasjon, vil det «bli overflod av korn i landet på fjellenes topp». (Sl. 72: 16; Matt. 24: 33, 34) Menneskeheten vil da aldri mer bli rammet av hungersnød.