Det merkelige været — er det noe å gjøre med det?

VÆRET kan i dag i virkeligheten bety liv eller død for mange hundre millioner mennesker verden over. Det kan være det som avgjør om de skal få noe å spise, eller om de skal komme til å dø på grunn av sult eller sykdom.

Hvis du har nok å spise, mener du kanskje ikke at du er alvorlig berørt av været. Det kan likevel ikke bortforklares at det merkelige været i de senere år i høy grad har berørt oss alle sammen. Mange mener dessuten at det kan komme til å få enda alvorligere følger i de årene som ligger foran oss. En internasjonal gruppe som studerer værproblemene, sier:

«Undersøkelser som er blitt foretatt av mange vitenskapsmenn som har studert de klimatiske forandringer, bekrefter at et nytt værmønster er i ferd med å dannes. . . .

Vi tror at denne klimatiske forandringen utgjør en trusel mot menneskene i verden.»

Hvorfor sier de dette? Og hva nytter det egentlig å snakke om været når ingen likevel kan gjøre noe med det?

Det er naturligvis de som mener at det er noe som kan gjøres med det. Mange som er truet av hunger, ber bønner og frambærer offer til sine guder i håp om at det skal komme regn. Men er Gud ansvarlig for de merkelige værforholdene som gjør seg gjeldende enkelte steder i vår tid? Hvis ikke, hvorfor er da situasjonen slik? Kan menneskene på en effektiv måte sikre seg mot dårlig vær?

Grunnen til at du blir berørt

Værforandringene har hatt stor innvirkning på prisen på den maten du kjøper. Hvordan det? Dårlig vær betyr en dårligere høst. Dette vil før eller senere føre til at matvareprisene stiger.

I 1972 fikk det dårlige været innvirkning på høsten mange steder i verden. Sovjetunionen ble rammet av en alvorlig tørke. På grunn av den dårlige høsten måtte sovjetrusserne kjøpe enorme mengder mat fra andre land. Denne økte etterspørsel etter mat førte til at matvareprisene steg. Som et eksempel kan nevnes at prisen på amerikansk hvete i september 1974 var over fire ganger så høy som den hadde vært i slutten av 1971.

Angående 1974 sa den amerikanske statsøkonomen Don Paarlberg: «Året 1974 var det år da værgudene slo seg vrange.» De forente stater hadde noe av det verste vær landet har hatt i nyere tid. Først var det store oversvømmelser om våren. Om sommeren kom så den verste tørke som hadde vært på flere tiår. Og som om ikke det var nok, kom frosten allerede i september. Resultatet var at maishøsten, som en hadde håpet skulle bli på 170 millioner tonn, bare ble på omkring 120 millioner tonn!

I Sovjetunionen var værforholdene også ugunstige i 1974, og landet måtte igjen vende seg til verdensmarkedet for å kjøpe matvarer. India ble rammet av alvorlig tørke i de viktigste matproduserende provinser. Bangladesh ble hjemsøkt av oversvømmelser som berørte over halvdelen av landet.

De ugunstige værforholdene i 1974 førte derfor til at det gikk hardt ut over verdens matvarelagre. Kornhøsten i verden ble også dårligere enn foregående års høst. Under «normale» forhold ville ikke dette ha vært en slik ulykke. Men i dag er situasjonen virkelig alvorlig, for verdens matvarelagre har minket slik at de nå representerer mindre enn en måneds forbruk. Så alvorlig har situasjonen ikke vært siden den annen verdenskrig. Samtidig økte verdens befolkning med nesten 80 millioner mennesker! En slik knapphet betyr at du må betale mer for den maten du kjøper.

Hvor stort er problemet?

Mange meteorologer tror at jorden er i ferd med å gjennomgå en av sine langsomme, historiske klimaforandringer. Én slik forandring har å gjøre med temperaturen. Statistikken viser at den første halvdel av det 20. århundre var en periode med relativt mildt vær, som ga gode avlinger.

Mange meteorologer sier imidlertid at tendensen nå går i den annen retning. Hubert Lamb, som er leder for et meteorologisk forskningsinstitutt her i Europa, sier: «Temperaturene verden over siden 1945 utgjør, mener vi, den langvarigste ubrutte tendens nedover på flere hundre år.»

Noen mener at den uforutsette tørken i Afrika i de siste seks årene har forbindelse med denne tendensen til kjøligere vær. Det berørte området sør for Sahara var over 4800 kilometer langt og omkring 1600 kilometer bredt og utgjorde således en femtedel av det afrikanske kontinent. Det har vært antatt at den kjøligere værtypen førte til at polarfronten ble trengt lenger sørover, noe som igjen førte til at monsunregnet ble trengt lenger sørover. Dette regnet falt derfor på steder hvor det allerede hadde falt nok regn, eller i havet. Det sårt tiltrengte monsunregnet i den nordlige delen av India ble berørt på samme måte.

Meteorologiske eksperter er enige om at været er blitt mer merkelig, at det er blitt mer ustabilt, og at vi har fått mer ekstreme værtyper, og de mener at det oftere forekommer flodbølger, tørkeperioder og kulde- og heteperioder. Alt dette har en uheldig innvirkning på avlingene.

Joseph Fletcher, som er knyttet til National Science Foundation i Washington, D.C., sier at det finnes «tydelige beviser for at det finner sted stort sett ugunstige forandringer». En gruppe eksperter på området trakk en lignende konklusjon:

«Den retning endringen i klimaet har tatt, viser at det er nesten sikkert at avlingen vil slå feil i stor målestokk i løpet av de nærmeste ti år. Dette faktum og det at kornlagrene nå er praktisk talt tomme, kan ikke ignoreres uten at en må gjøre regning med store lidelser og omfattende sult.»

Kan menneskelige systemer løse problemet?

Kan vår tids politiske og økonomiske systemer løse dette stadig voksende problemet? Eller er de i stedet blitt en del av problemet?

Noen tror at problemet kan løses slik som det ble gjort før, at de områder som er i vanskeligheter, kan få hjelp fra en annen del av verden, hvor det blir produsert et overskudd. Når avlingen for eksempel før i tiden gikk tapt på grunn av tørke i slike land som India, ble denne nødtilstand i en viss grad avhjulpet ved kjøp av matvarer fra De forente stater eller ved gaver fra dette landet, som hadde store matvareoverskudd. Én av grunnene til disse overskuddene var at værforholdene der inntil ganske nylig var meget gunstige. Men nå sier statsmeteorolog James McQuigg: «Sjansen for at det skal bli ytterligere 15 år etter hverandre som er så gode, er omtrent én på 10 000.»

Ettersom De forente stater er blitt verdens største matvareeksportør, vil problemer med avlingene der i landet få skjebnesvangre følger for de land som er avhengige av det overskudd det kan få. Og i de senere år har De forente stater hatt slike problemer. I betraktning av at verdens befolkning øker så hurtig, sier det seg selv at den ordning at andre land skal være avhengige av amerikanske overskudd, ikke kan virke stort lenger.

Det er ikke bare det at de samfunnssystemer som menneskene har bygd opp i vår tid, er maktesløse når det gjelder å forandre værmønstrene, men mange vitenskapsmenn er av den oppfatning at disse menneskelige samfunnssystemene i hvert fall delvis må bære ansvaret for det ugunstige været! Menneskene forstyrrer blant annet den naturlige balanse i mange områder ved å hogge ned skogene og fjerne annen vegetasjon, slik at jorden blir utsatt for sol, vind og kulde. Og der hvor det blir gjort, blir det ofte mindre regn.

Boken The Challenge of Climate forteller hva den franske arkeologen Henri Lhote har å si om Sahara-området: «Mennesket har selv spilt en rolle i forbindelse med den ugunstige endringen av klimaet. ’Vi er fullt klar over,’ skriver han, ’at en hvilken som helst forandring som menneskene bevirker, og som forstyrrer balansen i naturen, kan få alvorlige følger. Og hva Sahara angår, kan de gamle nomadefolkene selv i hvert fall delvis ha vært ansvarlige for at ørkenområdene er blitt utvidet, akkurat som tuaregene, mauretanierne, araberne og tippunomadene i vår tid bidrar til at ørkenen stadig utvides, ved at de feller de få trærne som er igjen, enten for å bruke dem som brensel eller for å gi dyrene sine de øverste greinene.’»

Men det er også en annen av menneskenes aktiviteter mistanken nå rettes mot. Spesielt industrilandene har sloppet hundrevis av millioner tonn støv og gass ut i atmosfæren hvert år. Enkelte vitenskapsmenn mener at denne omfattende forurensning av atmosfæren har spilt en rolle i den endring i klimaet som har funnet sted i den senere tid.

Det er heller ikke sannsynlig at noen av alle de planene som er blitt foreslått av vitenskapsmennene for å få i stand en endring i været, vil vise seg å være praktisk gjennomførlige. Én slik plan går ut på å fjerne isen i Nordishavet. Hvordan mener en at det skulle kunne la seg gjøre? Noen har foreslått at en skulle bygge en demning tvers over Beringstredet, mellom Sovjetunionen og Alaska, og så pumpe vann fra Nordishavet ut i Stillehavet for derved å øke vannivået i dette havet. Dette vil igjen få varmere vann fra Atlanteren til å strømme opp til de arktiske farvann og smelte isen der. Andre idéer går ut på å gjøre bruk av atombomber for å bryte opp iskalotten eller å dekke isen med et lag av sot, som ville absorbere flere av solstrålene og bidra til at isen smeltet.

Slike planer er ikke annet enn science fiction. De er hverken praktiske eller mulige å gjennomføre ved hjelp av vår tids teknologi. Og selv om de var det, finnes det ingen garanti for at slike inngrep i naturen ville bedre situasjonen. De kunne likså godt føre til at den ble enda verre.

Hva med framtiden?

Hvordan vil så været bli i framtiden? Vil menneskene alltid bli hjemsøkt av tørke, oversvømmelser og andre ytterliggående former for dårlig vær?

Noen sier riktignok at ugunstige værforhold alltid kommer til å gjøre seg gjeldende. Men de som kommer med slike dystre forutsigelser, unnlater å ta i betraktning det som er viktigst av alt når det gjelder framtiden. De unnlater å ta Skaperens, Jehova Guds, hensikt i betraktning. Hans eget Ord viser klart og tydelig at det ikke er hans hensikt for bestandig å la den ene dårlige situasjonen avløse den andre på jorden. Han vil ikke la naturkreftene få fortsette å virke på en vilkårlig måte til skade for menneskene.

Guds Ord viser riktignok at det var Jehova Gud som fra begynnelsen av frambrakte de krefter som påvirker været. (Matt. 5: 45) Men betyr dette at Gud nå direkte kontrollerer været, slik at han er ansvarlig for oversvømmelser og tørke og lignende katastrofer?

Nei, slik forholder det seg ikke. Da menneskene gjorde opprør mot Gud i Eden, mistet de Guds gunst, og han griper derfor ikke direkte inn for å avverge katastrofer som skyldes naturkreftenes spill. Nasjonene har forkastet Guds veiledning og gjør tingene på sin egen måte. Gud har tillatt dette i en bestemt tid. De som bestreber seg på å gjøre Guds vilje, er heller ikke uberørt av virkningene av dette, selv om Gud velsigner deres anstrengelser for å skaffe seg det nødvendigste til livets opphold, og selv om han beskytter dem i åndelig henseende.

For at menneskene på rette måte skal kunne samarbeide med naturen og unngå de ulykker som skyldes ugunstige værforhold, må de imidlertid følge Guds veiledning. For flere hundre år siden sa Gud til Israels folk at lydighet mot hans lover ville bringe velsignelser, og viste derved hva han ville gjøre for hele menneskeheten i framtiden. Han sa:

«Dersom I nå er lydige mot mine bud, som jeg gir eder i dag, så I elsker Herren eders Gud og tjener ham av alt eders hjerte og av all eders sjel, da vil jeg gi eders land regn i rette tid, høstregn og vårregn, og du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje, og for ditt fe vil jeg gi deg gress på dine marker, og du skal ete og bli mett.» — 5 Mos. 11: 13—15.

Men hvordan ville det gå hvis folket ikke ga akt på dette? Hvordan ville det gå hvis de brøt Guds lover? Gud sa:

«Ta eder i vare at eders hjerte ikke dåres, så I viker av og dyrker andre guder og tilber dem, og Herrens vrede opptennes mot eder, og han lukker himmelen til, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde, og I hastig blir utryddet av det gode land Herren gir eder.» — 5 Mos. 11: 16, 17.

Det var nettopp det som skjedde. Det er grunnen til at det land som var kjent som Palestina, har vært ufruktbart i mange hundre år.

I vår tid er det ingen av verdens politiske nasjoner som gjør Guds vilje, som kommer til uttrykk i hans Ord, Bibelen. De lar seg ikke veilede av Gud og blir følgelig ikke velsignet av ham.

Bibelens profetier viser imidlertid at Gud om kort tid vil gripe inn i menneskenes anliggender og frata vår tids menneskelige systemer den makt de har. (Dan. 2: 44) Under Guds styre, som vil følge, vil Skaperen lære sitt lydige folk å gjøre bruk av skaperverket på rette måte, slik at de blir velsignet med værforhold som er til deres eget beste. Bibelen lover at i denne nye ordning vil selv «ørkenen og det tørre land» blomstre. — Es. 35: 1, 6, 7.

Selv om vår tids meteorologiske eksperter har lite godt å si angående været i framtiden, viser Guds Ord således at det snart vil finne sted en forandring til det bedre. Før det skjer, vil imidlertid skiftende værmønstre bidra til å vise at menneskene ikke på en effektiv måte kan ta seg av sine anliggender når de unnlater å ta Gud i betraktning.

[Kart på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

MONSUNREGNETS normale grense er avmerket av den stiplede linjen, og de skraverte pilene viser de normale vindmønstre. Men i de senere år er denne grense blitt trengt lenger sør (markert ved den ubrutte linjen og de kraftige pilene). Mye av det området som ligger mellom disse linjene, får nå ikke tilstrekkelig med regn. Hvorfor ikke? De normalt kjøligere vindene nordfra (det mørke, brede beltet) er blitt trengt lenger sørover (det lysere beltet), slik at en god del av monsunregnet faller i havet i stedet for på land

MONSUNREGNETS NORDLIGE GRENSE

EKVATOR