Det uberegnelige været

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Filippinene

HAR du noen gang vært på en badestrand sammen med noen venner og plutselig blitt overrasket av et kraftig regnskyll som har ødelagt resten av dagen? De fleste av oss har opplevd noe slikt. I en slik situasjon har vi kanskje vært mindre blid på været. Den slags ubehageligheter er imidlertid ikke noe å snakke om sammenlignet med andre problemer som dårlig vær kan forårsake. Enkelte synes kanskje at været er en fiende. Det gjelder for eksempel slektninger av de hundrevis av personer som hvert år blir drept av lynnedslag, eller de som har overlevd tropiske sykloner, som har tatt livet av mange tusen.

Men egentlig er været en god venn av menneskene. Med «været» mener vi atmosfærens tilstand, spesielt den del av atmosfæren som er nærmest jorden.

Atmosfæren er som et kjempemessig teppe som veier fem millioner milliarder tonn, og som er svøpt om jorden. Den beskytter oss mot de barske forholdene i verdensrommet og mot stråler fra solen som kan være dødbringende. Den regulerer temperaturen på jorden og transporterer vann fra de store havområdene til landområdene. På den måten gjør den det mulig for mennesker å leve her. Vi kan således være takknemlige for været, selv om det forårsaker ubehageligheter eller farer av og til.

Et ordnet system

Selv om det synes umulig å forutsi været, oppfører det seg egentlig i samsvar med faste mønstre. Meterologen Frederick G. Schuman uttalte nylig: «Et overfladisk studium av atmosfæren ville sannsynligvis gi en lekmann et sterkt inntrykk av at været oppfører seg svært tilfeldig. . . . Et nøyere studium viser imidlertid at alt foregår på en ordnet måte.»

De fleste av oss er sannsynligvis lekmenn. Men en kort oversikt over hvordan været forandrer seg — i den grad det er mulig å forstå det — vil vise oss at det følger et ordnet system. Ja, det er også et bevis for at jorden er dannet spesielt med tanke på at det skal leve mennesker på den.

En gave fra solen

Solen er en kilde til utrolige mengder energi. Den utstråler en million kalorier pr. minutt for hver kvadratcentimeter av dens kjempemessige overflate. Heldigvis er det bare en tomilliarddel av denne enorme energimengden som når jorden, og omkring en tredjedel av denne energien reflekteres og blir ikke brukt her i det hele tatt. De resterende to tredjedeler er imidlertid til syvende og sist det som forårsaker all slags vær. Vi forstår altså at været er en gave fra solen. Dette er tilfelle på mange måter.

Av og til spør barn hvorfor det er slik at det blir kaldere jo høyere du kommer. I teorien skulle det jo bli varmere, ettersom du kommer nærmere solen. Svaret er selvsagt at atmosfæren oppvarmes svært lite av de direkte strålene fra solen. De fleste solstråler trenger igjennom atmosfæren og varmer opp jordens overflate. Oppvarmingen av atmosfæren foregår således for det meste nedenfra. Dette forhold har vidtrekkende konsekvenser.

Over 70 prosent av jordens overflate er dekket av vann. Det meste av solvarmen går med til å varme opp vannet og forvandle det til vanndamp. En del av denne dampen blir igjen til vanndråper som danner skyer, når den avkjøles i større høyder. Det krever store mengder varme å omdanne vann til damp, og når dampen kondenseres og blir til skyer, frigjøres all denne varmeenergien. Dette kan forårsake en ubalanse i disse kalde, høyere luftlag. Kanskje vil det oppstå turbulens. Men alt dette må til for å transportere vannet dit det er behov for det, nemlig til landområdene.

Skyene virker naturligvis i høy grad inn på været. I tillegg til at de transporterer regn eller snø, stenger de for solskinnet og forårsaker at det blir kjølig vær om dagen. Men om natten hindrer de jordvarmen i å forsvinne ut i verdensrommet. Derfor er en skyet vinternatt vanligvis varmere enn en stjerneklar natt.

Store vindsystemer

I gamle dager, da båtene ble drevet fram for seil, var sjøfolkene i høy grad avhengig av været. De oppdaget at på visse breddegrader blåste det konstant kraftige vinder som førte dem lange strekninger over verdenshavene. Disse vindene er inntegnet på illustrasjonen. Det fantes imidlertid andre områder hvor de hadde problemer. Området ved ekvator omtales for eksempel som Det ekvatoriale stillebelte. Der kunne skipene bli liggende stille i flere uker mens de ventet på medvind. Omkring 2300 kilometer fra ekvator var et belte som de kalte «hestebreddene». Ifølge én kilde fikk det dette navnet fordi sjøfolkene av og til ble liggende stille her så lenge at de begynte å kaste hester over bord for å spare på vannet!

Det var uten tvil slik at sjøfolk som seilte med de store vindene, ofte lovpriste været, mens de som lå stille i de ustabile områdene, omtalte det på en mindre hyggelig måte. Men i virkeligheten er jo begge områdene av avgjørende betydning for vårt værsystem, og begge disse værtypene forårsakes av solen.

Atmosfæren er faktisk et gigantisk konveksjonssystem. Det oppstår på grunn av at luftlaget nærmest jordoverflaten i tropene oppvarmes. Denne varme luften stiger opp til de kjøligere, høyere luftlag og erstattes av luft fra nord og sør. De store vindene du ser på tegningen, er resultatet av et komplisert sirkulasjonssystem som fremkalles av denne grunnleggende bevegelse og av jordrotasjonens avbøyende kraft. Disse vindene gjør mye godt, i og med at de blåser regnskyer fra havområder til landområder.

Men legg merke til hvor passatvindene støter sammen. Ja, det er ved ekvator, i stillebeltet. Når alle disse millioner tonn med luft støter sammen på samme breddegrad, kan de ikke gjøre noe annet enn å stige til værs. Når luftmassene stiger opp fra varmen ved havflaten til kjøligere, høyere luftlag, gir de fra seg en del vanndamp. Dette skaper et område med ustadige vinder, skyer og regn.

Når en luftmasse stiger opp, bevirker jordrotasjonen at luften oppfører seg som en malstrøm som er vendt opp ned. Overalt i disse strøkene etableres luftmasser, som av og til har et tverrsnitt på flere tusen kilometer, og som stiger til værs i en virvel. Dette fremkaller lavtrykk ved havflaten, skyer og av og til sterke vinder. Slike vindsystemer kalles sykloner, og de såkalte tropiske sykloner spiller en viktig rolle ved at de fører regnfylte skyer inn over land. Så selv om sjøfolk i gamle dager beklaget seg over slike vindsystemer, kan vi være takknemlige. Lignende lavtrykksområder dannes der hvor den polare østavinden støter sammen med den fremherskende vestavinden og to luftmasser med forskjellig temperatur reagerer, eller over lokalt oppvarmede områder.

Omkring 3200 kilometer nord for ekvator inntreffer nøyaktig det motsatte. Her beveger store luftmasser seg bort fra hverandre — passatene og de fremherskende vestavindene. Dette resulterer i spiralformede nedadgående luftstrømmer. Lufttrykket øker, luften oppvarmes, skyene oppløses, og det blir pent vær. Dette er en antisyklon. Det velkjente godværet på Hawaii og på Azorene er et resultat av stabile høytrykksområder som vanligvis opptrer der. Antisykloner kan også dannes i polarområdene. Når de kommer derfra, vil de også medføre pent, klart vær, men de vil være kalde!

Fordi disse veldige luftmassene virvler rundt, er de tilbøyelige til å holde seg atskilt fra atmosfæren omkring dem. De kan bevege seg bort fra det stedet der de har oppstått, og innvirke på været andre steder. Andre sirkulasjonssystemer opptrer også av og til. En syklon over tropiske havområder kan utvikle seg til en taifun (hurricane i Vesten). Den kan være flere hundre kilometer i diameter med sentrumsvinder som blåser med stor styrke. Tordenvær er en annen, mindre form for sirkulasjonssystem. Enda mindre er tornadoene, som raser gjennom de sentrale deler av USA hvert år.

Ingen forstår fullt ut taifuner, tordenvær eller tornadoer. Det ser ut til at de tjener til å gjenopprette likevekten eller kanskje lede bort overflødig varme fra havflaten. Men trass i at de kan virke skremmende på noen hver, har de uten tvil en viktig funksjon i atmosfæren.

Disse vindsystemene er for en stor del ansvarlig for det været vi har. Når høytrykksområder møter lavtrykksområder, og når de begge blir påvirket av de fremherskende vinder, av de deler av jordens overflate som de passerer, og av andre ting, bidrar de for en stor del til variasjoner i været fra dag til dag.

Menneskene og været

I de senere år har menneskene forsøkt å løse de problemer som er forbundet med værvarsling. Været følger lover, men disse lovene er komplisert. Tidlig i dette århundre forsøkte den britiske meteorologen Lewis Fry Richardson å bruke matematiske formler basert på lovene for varme og bevegelse i arbeidet med å forutsi været. Hans ligninger var imidlertid så lange at været vanligvis var et faktum før han fikk fullført sine beregninger. I dag bruker vitenskapsmennene datamaskiner. Ved hjelp av satellitter, ballonger, raketter og så videre foretar de nøyaktige observasjoner i atmosfæren, mater datamaskinene med opplysninger og forsøker således å forutsi været. Deres korttidsvarsler er ofte ganske sikre, men de mekanismer som gjør seg gjeldende i forbindelse med lengre tids værmønstre, har de ennå ikke fullstendig kjennskap til.

Menneskene har også forsøkt å forandre været ved å strø (eller «seede») visse stoffer på skyene for å frembringe regn, utfelle tåke på flyplasser, forsøke å dempe taifuner, redusere lynnedslag og forhindre eller redusere omfanget av haglbyger. Fram til nå har resultatene ikke vært særlig gode, og kanskje det er bra. Kan du forestille deg alle de rettssaker som ville bli ført på grunn av de oversvømmelser som ville bli følgen av kraftige regnvær utløst av mennesker?

Mer problematisk er det faktum at menneskene uten å ville det forandrer været. Det ser ut til at karbondioksyd fra industrien i mange år har varmet opp atmosfæren. Det kan være at fluorkarboner og nitrogenoksyder ødelegger osonlaget, som beskytter oss mot farlig ultrafiolett stråling. Hva dette kan føre til i det lange løp, kan ingen si.

Den smog som holder på å kvele mange byer, er også noe som menneskene står bak. Noe annet som gir grunn til bekymring, er sur nedbør. Den er forårsaket av menneskenes forurensning, og den utrydder fisk og ødelegger bygninger. Selv den langvarige tørken som medførte en ødeleggende hungersnød i Nord-Afrika i 1972, inntraff, ifølge én kilde, på grunn av en «lang prosess med klimatiske forandringer, økologisk voldtekt og politisk vanstyre».

Været som venn

Været er imidlertid fortsatt menneskenes gode venn, trass i at de har grepet forstyrrende inn i det. Været bidrar på en vidunderlig måte til at temperaturen holder seg innenfor rimelighetens grenser, og det vanner landjorden. Husk at det regnet som ødela dagen for deg på stranden, hadde stor betydning for produksjonen av mat og tilveiebringelsen av drikkevann. Den vinden som førte det med seg, var en del av det store atmosfæriske konveksjonssystemet.

Også orkaner og tornadoer har sin betydning, selv om en ikke fullt ut forstår dette i dag. Og slike begivenheter behøver ikke å føre til tap av menneskeliv. Boken Disaster! (utgitt av redaktørene av The Encyclopædia Britannica) påpeker: «Tap av menneskeliv på grunn av tornadoer og tropiske stormer, kan i stor utstrekning forhindres.» Boken forklarer at hvis folk gir akt på tidlige varsler og bruker sin sunne fornuft ved å søke beskyttelse mot stormen, vil de fleste dødsfall kunne unngås. Angående tordenvær sier den: «Det gjennomsnittlige antall drepte i De forente stater i året har gått ned fra over 400 i de første tiårene i dette århundre til litt over 100. Den senere tids forskning indikerer at tapet av menneskeliv kan reduseres ytterligere.» Hvis menneskene helt fra begynnelsen av hadde vært lydige mot Skaperen og fortsatt å lytte til hans veiledning, ville de ha unngått alle slike dødsfall. — 1. Mos. 1: 28.

Ja, været er en venn av menneskene. La oss være takknemlige for at alt på jorden fungerer så bra, trass i det menneskene har gjort med den. La oss også være takknemlige for at atmosfæren gjør livet på jorden så behagelig.

[Bilde på side 19]

(Se den trykte publikasjonen)

ØSTAVINDSSONE

POLARFRONTLAVTRYKK

VESTAVINDSBELTE

HESTEBREDDENE

PASSATENE

STILLEBELTET

PASSATENE

HESTEBREDDENE

VESTAVINDSBELTE

60°

30°

0°

30°

KALD LUFT

LAVTRYKK

VARMLUFT

OPPSTIGENDE VARMLUFT

KALDLUFT

VARMLUFT

«Da svarte Herren Job: . . .

Hvem laget renner for flommen av vann, hvem banet vei for torden og lyn . . .

Har regnet noen Far?

Og hvem har avlet duggdråpene? . . .

Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?

Hvem er så klok at han kan telle skyer, og hvem heller vann av himmelens kar?»

— Fra Bibelen, Job 38: 1—37, vers 36 fra EN.