Colombias merkelige dyr
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Colombia
MEITEMARKER som er større enn slanger! Nattsvermere som er større enn fugler! Frosker som kan være farligere enn tigrer! Hjorter på størrelse med kaniner! Dette er bare noen av de merkelige dyrene vi finner i Colombia.
De tette regnskogene, de høye fjellene, de vidstrakte slettene og de golde ørkenene har et rikt variert dyreliv. Vi har etter sigende 259 arter og underarter av pattedyr, deriblant åtte som tilhører kattefamilien, og 31 representanter for primatene, det vil si aper og lignende dyr. Det skal også være 1500 forskjellige fuglearter som holder til i eller trekker gjennom Colombia, og det er flere enn i noe annet land.
Hvor store marker?
Det høres naturligvis helt utrolig ut, men det finnes meitemarker som er større enn mange slanger! Kunstnere fra tiden før Columbus oppdaget Amerika, skildret disse kjempemarkene på sine pottemakerarbeider, og i 1956 begynte en å lete etter dem. De ble omsider funnet på páramoen (den kalde høysletten) i Sørvest-Colomiba i nærheten av byen Popayán. Noen av dem var opptil halvannen meter lange og over fem centimeter i diameter! Ved første øyekast virker de svarte, men i skarpt lys ser en at de i virkeligheten er mørkeblå og grønne. De tilhører leddormene.
Disse kjempestore markene holder bare til på de høye fjellene, i områder som ligger mellom 4000 og 4300 meter over havet. De befinner seg med andre ord høyere enn løvskogen, men nedenfor snøgrensen. Til sammenligning kan vi nevne at det berømte fjellet Matterhorn, som ligger på grensen mellom Sveits og Italia, er 4478 meter høyt.
Disse gigantiske markene holder seg bare så vidt under overflaten og blir ofte funnet langs stier og veier. Men det betyr ikke at det er lett å dra dem opp. Vi kan jo forestille oss at en mann prøver å trekke en av dem opp, omtrent på samme måte som en fugl trekker en vanlig meitemark opp av jorden. Det er best han ikke trekker for hardt, ellers blir marken delt! En må grave over halve marken opp av jorden før en kan trekke den opp hel.
Nattsvermere større enn fugler?
Mye lenger nede, i Cauca-dalen i nærheten av Cali, hovedstaden i departementet Valle, finner vi nattsvermere som virkelig er så store! For noen år siden ble en av dem fanget, og den blir nå oppbevart i Louvre i Paris. Den måler 26 centimeter fra vingespiss til vingespiss!
Denne gråsvarte giganten gjorde en tid krav på å være verdens største nattsvermer, men så ble en som var enda større, funnet. Den nye rekordinnehaveren måler 33 centimeter mellom vingespissene! Den er utstilt i naturhistorisk museum i Cali i Colombia.
Hvis vi tar en kort spasertur her, vil vi kanskje ikke støte på slike kjemper fra nattsvermernes verden, men vi vil få se en rik variasjon av vakre sommerfugler. Det finnes store og små og fargerike sommerfugler — blå, oransje og gråbrune. Vi kan også se sommerfugler som har falske hoder på bakkroppen for å forvirre sine fiender, og noen har figurer som ligner tallet 98, på vingene — uvisst av hvilken grunn. Omkring verandalyset kan en om natten finne alle slags nattsvermere, til og med noen som ligner tørkede blad.
Frosker som kan være farligere enn tigrer?
Ja, det finnes slike frosker, og de er så små at de ville få plass på en teskje! De angriper ikke mennesker. Men huden deres inneholder en svært sterk gift som indianerne stryker på pilepissene sine når de går på jakt, for å gjøre pilene dødbringende.
Denne lille, svart-og-gul-stripete frosken, kokoá-frosken, lever i jungelområdene i Chocó lengst vest i Colombia. Indianerne i disse nedbørrike traktene etterligner froskenes tsji, tsji, tsji, tsji og fanger dem med en gang de svarer. Froskene blir holdt over et bål til varmen får giften til å dryppe ut, og den blir så samlet opp og smurt på pilespissene.
En må ha 2400 slike frosker for å få bare 30 milligram gift, men dette mener en er nok til å drepe tre millioner mus. Hvis denne giften kommer inn i en rift i et menneskes hud, får vedkommende en metallisk smak i munnen. Han begynner å svette sterkt, får hjertekrampe og dør. Det er interessant å merke seg at når frosken dør, er det et enzym som ødelegger giften, så det er bare levende frosker som skaffer gift.
Legevitenskapen er interessert i denne giften, for den virker på omtrent samme måte som curare fra Sør-Amerika og strofantin fra Sør-Afrika. Begge disse giftene er blitt brukt ved behandlingen av hjertelidelser og i kirurgien, og kokoá-froskens gift kan nå vise seg å få en lignende anvendelse.
En hjort «i lommeformat»
Finnes det virkelig en hjort som er like liten som en kanin? Ja, så godt som, hvor merkelig det enn kan høres. Den såkalte kaninhjorten, Pudu mephistophiles, veier bare ti kilo. Denne spinkle hjorten med det svarte hodet holder til i et svært begrenset område i Andesfjellene på grensen mellom Colombia og Ecuador, i omtrent samme høyde som kjempemarkene.
I likhet med mange andre dyr har kaninhjorten et bestemt territorium som den holder seg innenfor. Dette territoriet er svært lite, og det er vel hva en kunne vente i betraktning av dyrets størrelse. Det blir ofte jaget av hunder.
Vi vet svært lite om dette hjortedyrets vaner, og naturforskere i Colombia håper at det vil bli truffet tiltak for å bevare arten. Det ville virkelig være et stort tap om den skulle bli utryddet.
Colombias kattedyr
Det finnes som nevnt åtte representanter for kattefamilien i Colombia. Den best kjente er jaguaren — Sør- og Mellom-Amerikas tiger — og pumaen, som også kalles sølvløven eller kuguaren. Det finnes noen svært interessante, mindre kattedyr, for eksempel ozeloten og jagnarundien. Men mange synes at den mest interessante katten i Colombia er tigerkatten.
Tigerkatten er ikke stort større enn tamkatten, og den er omtrent like leken som den. På kroppen har den svarte og gule fargetegninger som minner om rosetter. På ryggen og hodet blir rosettene mer langstrakte, og oppå hodet går de mer og mer over til striper. Tigerkattens vakre utseende og dens lekelyst gjør at en skulle ønske at en kunne ta den med seg hjem.
I Matecaña zoologiske hage i Pereira i Colombia finnes det et par slike små sjarmører. En dag så en at den ene av dem lekte med et tørt blad akkurat som en tamkatt. Da en notisblokk ble holdt inntil buret, slo den forsiktig på den med den ene poten en rekke ganger uten å vise klørne.
Denne tigerkatten var også svært forsiktig av seg. Det var ikke mulig å lokke den bort til det tilstøtende buret, hvor én uvennlig ozelot holdt til. Men den andre tigerkatten stilte seg opp like ved sin nabo, en bjørnunge, og hver gang bjørnungen gikk forbi, hveste den til den på samme måte som en vanlig katt hveser til en hund. Den var fullt ut klar over at bjørnen ikke kunne nå den.
I sitt naturlige miljø er disse kattedyrene aktive om natten og holder til i trærne. Fordi de er sky av natur og jungelen, deres hjem, er tett og lite tilgjengelig, vet en foreløpig forholdsvis lite om dem.
Bemerkelsesverdige fugler
Da dyreutstopperen i det naturhistoriske museum i Cali ble spurt om hvilket av Colombias mange dyr hun mener er det mest interessante, svarte hun uten å nøle; «Harpyen.» Hennes valg er lett forståelig, skjønt denne rovfuglen holder ikke til bare i Colombia, men også i andre deler av det tropiske Amerika.
Harpyen er ikke det monstret den er blitt framstilt som i gresk mytologi, hvor den har kvinnehode og fuglekropp og klør. Den er en nokså stor, vakker, gråaktig fugl. Den har et særegent, men verdig fjes som ser påfallende menneskelig ut når en ser det rett forfra. Øverst på hodet har den forlengede fjær som danner en topp, mye lik mange kvinners hårtopp. Store hunner skal kunne veie over ti kilo.
En annen fugl, kondoren, blir regnet som Colombias symbol. Med et vingespenn på tre meter svever denne majestetiske gribben over de høye Andesfjellene. Den står nå i fare for å bli utryddet. En mener at det bare er 200 eksemplarer igjen av den i Colombia, skjønt det finnes flere i andre søramerikanske land.
I det naturhistoriske museum i Cali finnes det en rekke kolibrier, deriblant den som skal være den største av arten. Det hevdes imidlertid nå at et enda større eksemplar er blitt sett ved foten av Andesfjellene overfor Pereira i Colombia. Men det er naturligvis lett å ta feil av størrelsen. Når en på den annen side tenker på hvor lite vi vet om dyrelivet i Colombia, finnes det sannsynligvis mange fugle- og dyrearter som ennå ikke er oppdaget. Husk at de kjempestore meitemarkene ikke ble gjenoppdaget før i slutten av 1950-årene.
En god del av Colombias dyr er blitt kraftig redusert i antall. Til disse hører aniumaen, egretthegren, en spesiell ibisart og kondoren. Jaguaren, brillebjørnen, kaninhjorten og pumaen står også i fare for å bli utryddet.
Heldigvis blir det nå truffet stadig flere naturverntiltak her i Colombia. Vi som bor her, er glad for det, for alle de merkelige dyrene og også de bedre kjente slagene bidrar i høy grad til å sette sitt preg på dette vakre, fascinerende landet.
[Bilde på side 8]
Kokoá-frosken
[Bilde på side 8]
Harpyen
[Bilde på side 8]
Pudu-hjorten