Vi betrakter verden

Økende utrygghet

◆ Henry Kissinger, sier U.S. News & World Report, «er den første [amerikanske] utenriksminister som bruker skuddsikker bil når han reiser rundt» i sitt eget land.

Blod dreper igjen

◆ I Seoul i Korea døde nylig minst tre personer som følge av at de hadde fått overføringer med infisert blod, og fem ble alvorlig syke. «Dette betyr,» sier den koreanske avisen Times, «at pasientene ble tilført gift i form av blod.» Avisens lederartikkel tilføyer: «Ettersom dette skjedde ved Røde Kors’ blodbank, som har det beste utstyr, er vi redd for at noe lignende kan skje ved omkring 100 mindre blodbanker. Disse små blodbankene kjøper dessuten hovedsakelig blod fra folk som trenger penger.»

Menneskeheten i den «ytterste fare»

◆ De begivenheter som har inntruffet i den senere tid, har tvunget de fleste nasjoner til i det minste å erkjenne at de er innbyrdes avhengig av hverandre. Alle som ikke innser dette, sier den egyptiske avisen Gazette, vil det få høyst alvorlige følger for. Den tilføyer: «Det er tydelig at det er nødvendig å få et nytt syn på tingene, å se lenger enn . . . bare til de kultur-nasjonale interesser og de motstridende ideologier som setter menneskenes interesser verden over i den ytterste fare. De redskaper som i første rekke har formet historiens gang — sverdet, geværet og bomben, gjengjeldelsesvåpnene — må oppgis til fordel for drøftelser og samarbeid, hvis vi skal unngå Harmageddon.» Det Harmageddon som Bibelen omtaler, kan imidlertid ikke unngås bare gjennom drøftelser og samarbeid menneskene imellom.

Kriminaliteten i Canada

◆ I likhet med så mange andre storbyer i verden er Toronto i Canada hjemsøkt av en stadig stigende kriminalitet. Fra 1973 til 1974 steg den med 12 prosent. Toronto-avisen Star sa for en tid siden om dette problemet: «Den grunnleggende årsak ligger nesten helt sikkert i de store forandringer som har inntruffet i Canada og i hele den vestlige verden for øvrig. For noen tiår siden var dette landet hovedsakelig et bygdesamfunn. Folks liv var ikke bare holdt under kontroll av landets lover, men også av en rekke uskrevne regler som hadde sin opprinnelse i disiplinen i hjemmet, i religionen og forholdene i nabolaget. Men de forandringer som har inntruffet i løpet av den siste generasjon — den raske industrialiseringen, storbyer som har skutt opp som paddehatter, oppløste hjem og religionens avtagende innflytelse — har svekket denne kontrollen.»

Underholdningsindustrien blomstrer

◆ Tiltagende inflasjon og utbredt arbeidsstans ser ut til å ha skapt et behov for å «flykte» fra hverdagen. I fjor brukte britene over 20 milliarder kroner til teater- og kinobilletter og til sportsutstyr og hi-fi-anlegg. I tillegg til dette brukte de 40 milliarder til alkohol. I Italia blomstrer filmindustrien, og fotball er en av landets ti beste industrier. I Brasil ble det i fjor solgt grammofonplater for 325 millioner kroner; en økning på 35 prosent i forhold til året før. New York Times sier: «Formene for underholdning er kanskje forskjellige verden over . . . men det er ingen tvil om at underholdningsindustrien er en voksende industri.»

Det trengs mer mat

◆ En hører fortsatt dystre forutsigelser om enda større hungerkatastrofer. Neal Stoskopf, som er professor ved Ontario landbruksskole ved Guelph universitet, sier: «Det er absolutt nødvendig å få folk, særlig bøndene, til å få øynene opp for krisen.» Men både Denver-avisen Post og Washington-avisen Post melder at en gruppe eksperter ikke umiddelbart ser «noe stort vitenskapelig gjennombrudd» i den amerikanske matvareproduksjon. Og Wayneavisen Herald hevder at bøndene allerede selger ’alt med unntagelse av grisens skrik’. «En gris på omkring 115 kilo som blir sendt på markedet, gir cirka 80 kilo slakt, men den gir også omkring 30 kilo biprodukter i form av gelantin og farmasøytiske produkter.»

Stor dødelighet i Bangladesh

◆ Befolkningen i Bangladesh lider de forferdeligste kvaler, sier Julio Scherer i den meksikanske avisen Excelsior og tilføyer: «Koleraen herjer i gatene like fritt som kråkene. . . . Helsemyndighetene har gitt opp å få den under kontroll. Uten å gi uttrykk for hverken sorg eller resignasjon innrømmer myndighetene at ’epidemien er utenfor vår kontroll’. . . . Offerne er utallige, og de samme scener utspiller seg så ofte at menneskene begynner å bli ufølsomme overfor hverandre og redde for seg selv. Utsatt for dette begynner de å gli inn i en farlig fatalisme, som til slutt ender i avmakt.»

Brannfarlige tekstiler

◆ «Hvert år dør cirka 50 personer i Norge på grunn av brann i klær. . . . I tillegg blir cirka 200 personer alvorlig skadd hvert år fordi klær antennes,» sa direktør Per Birkevold i Norsk Brannvern Forening i forbindelse med foreningens årsmøte i mars. Når det gjelder brann og ødelagte verdier i kroner og øre i forhold til innbyggertallet, har Norge verdensrekord. I 1974 ble det registrert mellom 35 000 og 40 000 branner her i landet — en økning på mellom 20 000 og 25 000 i forhold til antall registrerte branner i 1964. To tredjedeler av alle branner oppstår i hjemmene. Mange av dem som blir innlagt på sykehus for brannskader, har vært i berøring med brennende klær. Norsk Brannvern Forening mener derfor at det må satses mer på å bekjempe brannfarlige tekstiler, og at merking som angir brannfarligheten på tøy og andre tekstiler, må gjennomføres så fort som mulig.

«I strid» med Jesus

◆ Hvis Jesus Kristus skulle komme igjen i kjødet, «ville han ikke da snart bli korsfestet for annen gang?», spør den amerikanske spaltisten Sydney Harris. Militaristene ville si at han var en kujon. De rike ville betegne ham som kommunist. Predikantene ville kalle Jesus en kjetter fordi han fordømte ritualer. Sentimentale mennesker ville si at bare en kyniker kan hevde at det bare er én vei til frelse. Sensualisten ville forakte Jesus for at han fastet og satte åndelige ting foran sine fysiske behov. Harris spør: «Ville vi ikke alle, hver på sitt vis, oppfatte et eller annet av det han sa eller gjorde, som en trusel mot vår måte å leve på, som noe som var så sterkt i strid med våre inngrodde oppfatninger at vi ikke ville tolerere ham svært lenge?»

Et alvorlig samfunnsproblem

◆ Antallet av butikktyverier har økt betydelig her i landet i løpet av de siste årene. Det er blitt anslått at det årlig stjeles varer for mellom 300 og 400 millioner kroner. Handelens organisasjoner betegner butikktyveriene som et alvorlig samfunnsproblem og satte i mars i gang en omfattende kampanje for å bekjempe problemet. En stor del av disse tyveriene begås av barn og ungdom, og en er redd for at dette kan føre til at de senere begår mer kriminelle handlinger. Butikktyverier går også ut over de vanlige forbrukerne, ettersom de blir belastet for de tap butikkene blir påført.