En regjering som skal utfri menneskeheten

I OMKRING 1900 år har Jehova Gud forberedt en regjering som skal utfri den syndige, døende menneskehet. Blant menneskene har han utvalgt dem som skal være medlemmer av denne regjering, og ført dem sammen i enhet under hans Sønns ledelse. (Ef. 1: 9, 10) De ser fram til å bli oppreist til udødelig liv i himmelen og tjene der som konger og prester. (1 Kor. 15: 42—54; Ef. 1: 3—23; Åpb. 20: 6) Sammen med Jesus Kristus skal disse konger og prester anvende de gagnlige virkningene av Jesu soningsoffer og utfri menneskeheten av trelldommen under synd og død. Milliarder som nå er døde, vil også være blant dem som får høste gagn av deres tjeneste, når de blir oppreist til liv igjen. — Ap. gj. 17: 31.

Hvilken forsikring har vi om at Jesu Kristi og hans medregenters styre ikke vil ha noen av de uønskede trekk som menneskenes regjeringer har? Hvorfor kan vi ha tillit til denne gruppen, som Gud i løpet av så mange århundrer har utvalgt til å styre?

Når du tenker på menneskelige herskere, har du kanskje liten tro på at noen regjering vil kunne løse alle våre problemer. Opp gjennom historien har det ofte vært sosial status, stand, militær tapperhet, berømmelse, rikdom eller noe lignende som har avgjort hvem som skulle styre. I mange land har selv den best kvalifiserte person vanskelig for å oppnå en fremtredende stilling hvis han ikke blir støttet av et sterkt politisk parti og får store bidrag til å føre en omfattende valgkampanje. Menneskene har ikke vært i stand til å gjennomføre et system som sørget for at de personer som ble satt til å styre, var så ulastelige at de ikke ble korrupte eller lot seg påvirke til å bruke sin stilling til å oppnå selviske fordeler.

Prøvde, kvalifiserte herskere

Hva med utvelgelsen av dem som skal være konger og prester i Guds regjering, hans himmelske rike? De som skal være herskere i dette riket, oppnår en slik stilling på en helt annen måte enn de som blir medlemmer av en verdslig regjering. Bibelen viser tydelig at sosial status, utdannelse, posisjon, verdslig berømmelse, penger og lignende ikke vil skaffe noen en plass i den himmelske regjering. (1 Kor. 1: 26, 27) Ingen kan føre noen kampanje for å oppnå en slik stilling. De enkelte må bli prøvd før de får en slik stilling. Under vanskelige omstendigheter må de vise at de er ulastelige og mer interessert i andres ve og vel enn i sitt eget. (Ap. gj. 14: 22; 1 Joh. 3: 16—18) Jehova Gud, som kan se hva som bor i et menneskes hjerte, og hvilke motiver det har, avgjør hvorvidt den enkelte har de nødvendige kvalifikasjoner. — 1 Sam. 16: 7; Joh. 6: 44; 2 Tess. 1: 11; Åpb. 22: 11—15.

Tenk på hva den fremste i denne regjering, Jesus Kristus, måtte gjennomgå. Som Guds enbårne Sønn hadde han alt han kunne ønske seg, da han var i himmelen. Bibelen sier at han «ble fattig da han var rik». (2 Kor. 8: 9) Han ga frivillig avkall på den høye stilling han hadde i himmelen, for å bli et menneske, og han lærte å være lydig mot sin Far under ugunstige omstendigheter. Han led mye og døde til slutt på en henrettelsespel som en forbryter av verste sort. (Fil. 2: 5—8; Heb. 5: 7, 8) På grunn av det Jesus Kristus opplevde mens han var på jorden, forstår han fullt ut hva menneskene har behov for, og kan behandle dem på en medfølende måte. — Heb. 2: 17, 18.

Som menneske viste Jesus Kristus at han hadde stor kjærlighet til menneskene. Han hjalp villig og ivrig dem som hadde det vanskelig. (Matt. 14: 14; Mark. 6: 34) Han viste også at han fullt ut var i stand til å løse de alvorlige problemer menneskene hadde. Gud ga ham makt til å helbrede syke, lamme og vanføre; han ga blinde syn, døve hørsel og stumme talens bruk. På mirakuløst vis skaffet han tusener mat og oppreiste til og med døde. Dette var noe som virkelig skjedde. Øyenvitner har berettet om det. — Matt. 11: 5; 14: 16—21.

Når det gjelder dem som skal regjere med Jesus Kristus, kan de ikke være lik dem som lover mye, men som når de har fått en stilling i regjeringen, unnlater å holde det de har lovt. Bibelen sier om dem som skal være sammen med Kristus i himmelen: «I deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» (Åpb. 14: 5) I likhet med Jesus Kristus må de vise at de er uselviske og selvoppofrende, at de er villige til å dø for sine kristne brødre. — 1 Joh. 3: 15—18.

Når det gjelder menneskelige regjeringer, er det ofte slik at de styrende ikke virkelig forstår undersåttenes problemer. Men slik er det ikke med de menn og kvinner som Jehova Gud har utvalgt i løpet av de siste 1900 år. Som gruppe betraktet kommer de fra alle samfunnslag. Det finnes ikke den prøvelse eller det problem som det er vanlig at mennesker kommer ut for, som ikke noen av dem har hatt. De er blitt utskjelt og mishandlet, er blitt uriktig framstilt og hatet og til og med slått i hjel. (Joh. 15: 19, 20) Til tross for deres egne svakheter og ufullkommenheter har det lykkes dem å bevare et godt forhold til Gud. Fordi de vet hva det vil si å lide som menn og kvinner, kan de virkelig ha medfølelse med ufullkomne mennesker og yte dem den nødvendige hjelp.

Som udødelige åndeskapninger vil de også ha makt til å hjelpe menneskene. Døden vil ikke kunne sette en stopper for den gagnlige tjeneste hver enkelt av dem utfører. De vil få mer enn nok tid til å føre menneskeslekten fram til fullkommenhet. Bibelen viser at Gud har avsatt en periode på 1000 år til denne oppgaven. — Åpb. 20: 6.

Ifølge Guds Ord vil Jesus Kristus og de som skal regjere som konger og prester med ham, bruke jordiske representanter som vil hjelpe dem i deres viktige arbeid. (Sl. 45: 17) Hva slags mennesker vil de være? Kongen Jesus Kristus vil ikke komme til å bruke hovmodige og selviske menn. Han viste selv sin store kjærlighet ved villig å dø for menneskeheten, og han vil derfor aldri ha noen som forsøker å utnytte andre for å oppnå personlige fordeler, som sine representanter. Jesus har samme innstilling som kong David hadde i gammel tid. David sa: «Den som har stolte øyne og et oppblåst hjerte, ham kan jeg ikke tåle. Mine øyne ser etter de trofaste i landet, for at de skal bo hos meg; den som vandrer på den rettsindiges vei, han skal tjene meg.» — Sl. 101: 5, 6.

En sikker utfrielse av alvorlige vanskeligheter

De kvalifikasjoner som Jesus Kristus og hans medkonger og medprester og Rikets jordiske representanter har, utgjør en garanti for at alt det som blir gjort, vil være til beste for alle som elsker rettferdighet. De vil ikke tillate en utvikling av et grådig kommersielt system som er basert på konkurranse og profitt. De vil heller ikke tillate noen å hindre en likelig fordeling av matvarer og andre nødvendige ting. Ingen vil komme til å mangle noe. Angående den overflod alle vil få del i, sier Bibelen: «[Jehova], hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk . . . et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter.» — Es. 25: 6.

Hva med forurensningen og menneskenes nåværende dårlige forvaltning av jordens ressurser? Bibelen forteller at Jesus Kristus i sin førmenneskelige tilværelse arbeidet sammen med sin Far under skapelsen. (Joh. 1: 3; Kol. 1: 15, 16) Han har derfor kjennskap til de forskjellige kretsløp som opprettholder plante- og dyrelivet. Som Konge kan han derfor gi menneskene kunnskap som vil hindre forurensning og dårlig forvaltning av jordens ressurser. Han kan også gi menneskene den nødvendige veiledning i hvordan de skal forvandle jorden til et vakkert paradis og på beste måte utnytte dens fruktbarhet. — Se 1 Mosebok 1: 28; 2: 15.

Alvorlige familieproblemer, misforståelser og krenkelser som skyldes svakheter og ufullkommenheter, vil opphøre etter hvert som Jesus Kristus og hans medkonger og medprester hjelper menneskene til å oppnå fullkommenhet. Da vil også alle andre problemer som skriver seg fra nedarvet synd, deriblant alderdom, sykdom og død, bli fjernet. Ved hjelp av Riket og sin Sønn skal Gud «tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». — Åpb. 21: 4.

Ingen behøver da å være redd for å bli offer for forbrytelser, kriger, urettferdighet eller undertrykkelse. Overalt vil menneskene lære å leve i fred med hverandre. (Es. 2: 4) Alle vil bli rettferdig behandlet. Bibelen sier profetisk om hvordan Jesus Kristus vil gå fram: «Han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden.» — Es. 11: 3, 4.

I sitt arbeid vil menneskene ikke komme til å oppleve hard konkurranse, skuffelser eller ensformighet, slik det ofte er i denne gamle ordning. De vil finne glede i å utføre et produktivt arbeid, for de vet at det ikke er noen fare for at det de gjør, skal bli ødelagt på grunn av ulykker. Det profeten Esaias sier, viser at de har et gudgitt grunnlag for denne overbevisningen. Vi leser: «De skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; nei, som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning. De skal ikke gjøre seg møye forgjeves.» — Es. 65: 21—23.

Guds rike ved Kristus er i sannhet løsningen på alle menneskenes problemer. Bare det kan skape fredelige, sikre og rettferdige forhold for alle. Men når skal dette rike full ut ta makten over jorden?

[Bilde på side 13]

Guds rike skal snart gjøre jorden til et paradis