Hvordan du kan utholde tapet av dine kjære

DØDEN slår plutselig til. En som har stått deg nær i mange år, har nettopp avgått ved døden. Du føler at sjokket og tapet er mer enn du kan klare. Du blir grepet av sorg, får ikke sove om natten og føler deg alene og ensom. Tårene renner uten stans. Dette er kanskje den største følelsesmessige påkjenning du noen gang har hatt. Hvordan skal du klare å holde ut? Hvor kan du vende deg for å få oppmuntring og hjelp? Hvordan skal du klare å komme over denne vanskelige situasjonen?

Tro ikke at det er et tegn på svakhet at du bryter sammen og gråter. Det er en lettelse å la tårene strømme fritt. Bibelen forteller at Abraham gråt, og han var en mann som hadde sterk tro. Da hans elskede hustru Sara døde, kom han «for å holde sørgehøytid og gråte over Sara». (1 Mos. 23: 2) Hans sønnesønn Jakob sørget dypt over tapet av sin sønn Josef. (1 Mos. 37: 35) Også Jesus Kristus gråt. (Joh. 11: 32—35) Å la tårene renne er en normal reaksjon for en som har hjertesorg. Men en bør naturligvis ikke fortsette med det i det uendelige.

Mennesker som sørger, må prøve å motstå fristelsen til å sitte og sture på grunn av det savn de føler. Å sture vil ikke forandre eller forbedre situasjonen. Det vil heller ikke være til noe gagn at de synes synd på seg selv. Det eneste det fører til, er at de blir enda mer nedtrykt. Det er mye bedre at de deltar i en eller annen produktiv form for fysisk og mental virksomhet. Virksomhet som krever oppmerksomhet og holder dem travelt opptatt, kan få dem til å føle seg lettere til sinns.

Mange holder såret åpent ved å prøve å leve i en verden av minner. Noen gjør dette ved at de i årevis prøver å holde hjemmet akkurat slik som det var da deres kjære levde. De vil overhodet ikke foreta forandringer som ellers ville ha vært helt normale. Men det er helt forgjeves å prøve å leve i fortiden. Det eneste en oppnår med det, er å holde sorgen ved like. Hvor mye bedre ville det ikke være å innse at en kan bli lykkelig igjen hvis en gleder seg over nuet og lever med tanke på framtiden! Det beste er å prøve å fortsette å leve et så normalt liv som mulig. På den måten kan en bære tapet og unngå å gå omkring og sørge i det uendelige. Såret leges hurtigere når en vender tilbake til sine tidligere gjøremål og plikter.

Noe av det verste en kan gjøre når en har mistet en av sine kjære, er å gå omkring og tenke på hvilket tap dette innebærer for en selv. Hvis en stadig tenker på hvor ensom en er nå, og på alt det en nå må gjøre selv, og som den som er død, pleide å gjøre for en, vil sorgen bli nærmest uutholdelig. Men hvis en ikke tenker så mye på seg selv og i stedet tenker på hva en kan gjøre for andre, vil en finne at såret med tiden blir legt, og at det tomrommet som har oppstått, litt etter litt blir fylt. Det er mye en kan fylle sitt liv med, hvis en tenker på andre og viser dem den samme kjærlighet og omtanke som en skulle ønske at de ville vise en selv.

Det aller beste

Den beste oppmuntring vi kan gi noen som har mistet en av sine kjære, er uten tvil den oppmuntring Guds Ord inneholder. Bibelen gir det mest tilfredsstillende svar på spørsmålene: «Hvorfor dør menneskene, og hvilket håp er det for de døde?» På denne måten gjør Bibelens sannhet sorgen mindre. Den gir håp, og håpet hjelper den sørgende til ikke å miste selvkontrollen. Nøyaktig kunnskap fra Bibelen fjerner den frykt mange kanskje føler fordi de ikke vet hva som har skjedd med deres kjære. Gjennom Bibelen gjør Skaperen oss kjent med håpet om at de døde skal få livet tilbake. — Ap. gj. 24: 15; Joh. 5: 28, 29.

På grunn av det enestående oppstandelseshåpet blir ikke en kristen overveldet av sorg når han mister en av sine kjære. Han sørger ikke like dypt som de som ikke kjenner til det håp Bibelen framholder. Legg merke til hva apostelen Paulus sier om dette: «Vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, for at I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal òg Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham. For dette sier vi eder med et ord av Herren . . . Trøst da hverandre med disse ord!» — 1 Tess. 4: 13—15, 18.

De som sørger over tapet av noen av sine kjære, kan få styrke ved å vende seg til Gud i bønn. Gud kan gi dem den trøst de trenger for å komme seg over sorgen. Når en vender seg til Gud og går inn for å lære hans vilje å kjenne og gjøre den, vil en uten tvil se mye lysere på tilværelsen. — Sl. 86: 6, 7.

Mange som har hørt om Jehovas vitners tilbud om et gratis bibelstudium, har bedt om å få det når de har vært lammet av sorg. En av dem skriver: «Ettersom det nylig har inntruffet et tragisk dødsfall i familien, er jeg interessert i å få vite om dette liv er alt vi kan vente oss.» Det skulle ikke være nødvendig å si at Jehovas vitner ser det som et privilegium å kunne hjelpe sørgende mennesker til å forstå hva Bibelen sier om hvorfor menneskene dør, de dødes tilstand og de dødes mulighet til å få en oppstandelse til liv på en paradisisk jord.

Selv om tapet av en av dine kjære er det verste du noen gang har opplevd, er det følgelig mulig å bære det. Hold deg travelt opptatt med oppbyggende fysisk virksomhet. Vend deg til Gud i bønn. Studer Guds Ord, Bibelen, for å finne ut hvorfor menneskene dør, og for å få vite flere detaljer om håpet for de døde. Husk at Jehovas vitner med glede vil hjelpe deg når du er nedtrykt og sørger. Hvorfor ikke ta imot deres oppriktige tilbud om hjelp neste gang de kommer på besøk? Hvis ikke du vil vente på at de skal komme til deg, kan du henvende deg til dem i deres Rikets sal. Du er hjertelig velkommen!