Når fru Edderkopp spinner sitt nett
HVA SOM er vakkert, avhenger av øynene som ser. Det er ord som passer utmerket på fru Edderkopp.
Når hun kommer i nærheten av en av «kjempene» på jorden — en mann eller en kvinne — blir hun som oftest tråkket på, slått med en sopelim eller rett og slett steinet. Hennes verk, et av naturens undere, blir foraktelig omtalt som spindelvev og feid vekk.
Det finnes naturligvis mennesker som fryder seg over å se et edderkoppnett besatt av duggdråper tidlig om morgenen. Og noen er klar over at fru Edderkopp vanligvis er menneskenes venn. Hun hjelper til med å holde insektbestanden under kontroll og gjør som oftest sitt ytterste for å holde seg unna menneskene.
Men kanskje flere ville forandre syn på edderkoppen hvis de visste hvilken dyktig arkitekt den er. Kanskje de kunne se skjønnheten i dens kunstferdige verk og overse det faktum at den har åtte hårete bein og en matroneaktig figur. La oss se litt på det kunstverk disse små arkitektene kan frambringe.
Forskjellige slags nett
Ved første øyekast synes du kanskje at et edderkoppnett bare ser ut som et virvar av tynne tråder. Men hvis du ser litt nærmere på det, vil du legge merke til at det er svært kunstferdig.
Se for eksempel på fru Husedderkopp. (Det er alltid fru, for hannene spinner ikke nett.) Først spinner hun mange tråder på kryss og tvers. Under disse lager hun et tettvevd silketeppe. Insekter flyr mot sperretrådene og faller ned på teppet under.
Andre edderkopper konstruerer et bueformet nett, andre igjen en rund kuppel som de gjemmer seg under. Fangede insekter blir dratt gjennom disse nettene. Så begynner fru Edderkopp — som ofte er svært nøye med å holde «huset» i orden — å reparere «bordduken».
Men ikke alle edderkoppnett er ubevegelige feller. Én edderkopp lager faktisk en lasso. Den tynne, elastiske tråden blir spent stramt mellom greinene på et eviggrønt tre og holdt på plass av den «kvinnelige cowboyen» helt til en intetanende mygg kommer borti den. Raskt som et lyn slakker edderkoppen tråden, og litt av den vikler den om myggen! Etter at edderkoppen har gjentatt dette noen ganger, er myggen blitt helt innsnørt.
Ikke alle edderkopper lager nett, men det er svært mange som gjør det blant de over 29 000 kjente artene. Og blant alle disse er det særlig én gruppe som skiller seg ut som kunstnere framfor de andre. Det er hjulspinnerne, hvis fangnett har form som et hjul med eiker. Ifølge én ekspert lager disse «de vakreste og mest kompliserte av alle edderkoppnett».
Har du lyst til å se hvordan en slik hjulspinner går fram når den lager nettet sitt? La oss se på denne «dronningen blant edderkopparkitektene» idet hun iherdig gir seg i kast med sitt neste prosjekt.
Hvordan hun spinner sitt nett
Du må følge godt med, for hun beveger seg raskt og målbevisst. Det første hun gjør, er å spinne en brotråd, og med den som utgangspunkt lager hun så en ramme.
Du undrer deg kanskje over det stedet hun har valgt — midt over en liten bekk! Hvorfor valgte hun ikke et enklere sted? Hun er tydeligvis klar over fordelen ved å anbringe nettet tvers over insektenes «flyrute».
Hvordan skal hun få en tråd tvers over bekken? Ser du henne, der hun sitter på den greinen med bakkroppen opp i luften? Hun kaster ut en silketråd, og vinden fører den med seg som en drage etter hvert som hun «gir ut» tråd. Hun holder tråden med kloen på det ene beinet og merker når den treffer noe på den andre siden av bekken. Når det skjer, strammer hun tråden, og så har hun en line tvers over vannet.
Med denne brotråden som utgangspunkt spinner hun rammen, som danner et rektangel (andre støttetråder vil senere strekke dette ut i et mangesidet mønster). Legg merke til hvordan hun beveger seg bort til midten av den øverste tråden i rektanglet, fester en silketråd og lar seg falle gjennom luften ned til midten av den nederste tråden.
Når hun på denne måten har delt rektanglet i to, klatrer hun opp til midten av midttråden og fester en annen tråd der. «Hvordan finner hun midten uten å ha et målebånd?» spør du kanskje. Det er et godt spørsmål, men det er ingen som har klart å finne svaret!
Hvordan det enn forholder seg, arbeider fru Edderkopp videre fra dette midtpunktet og gir forsiktig ut tråd mens hun klatrer opp til den øverste tråden. Hun beveger seg et lite stykke bortover fra midten på denne tråden, stanser og fester den nye tråden. (Se figur 1.) Den første eiken i det geometriske hjulet er blitt dannet.
For hver eike vender hun tilbake til midtpunktet eller «navet» og gir ut tråd mens hun følger den nye tråden. Legg merke til at hun danner én eike på høyre side og den neste på venstre side — hun fortsetter på denne måten for å fordele belastningen helt til alle eikene er på plass! Det er samme avstand mellom alle de 25 (eller flere) eikene, og det er helt fantastisk når vi tar tempoet og arbeidsforholdene i betraktning.
Etter at fru Edderkopp har forsterket midtpartiet med noen spiraltråder, ser det ut som om hun mister interessen for hele prosjektet. Hun begynner like ved midten og vever en grov tråd i en spiral over eikene. Begynner hun å slurve? Nei, denne spiraltråden utgjør rett og slett «stillaset» — hun trenger det når hun skal utføre det vanskelige arbeidet som gjenstår. Hun river ned stillaset stykke for stykke etter hvert som hun ikke trenger det lenger.
Hun begynner så fra et punkt i nærheten av nettranden og arbeider i spiral innover mot midten. Før hun begynner på dette arbeidet, har hun skiftet over til en elastisk tråd som er overtrukket med et limstoff. Denne klebetråden forundret naturforskere i årevis. Hvorfor? Fordi den klebrige væsken er fordelt i ørsmå dråper som ligger nøyaktig like langt fra hverandre.
Hvordan kunne denne lille skapningen måle avstanden så nøyaktig? Til slutt ble gåten oppklart. Når fru Edderkopp har strukket ut den klebrige tråden mellom to eiker, «knipser» hun den som en fiolinstreng. Vibreringen får den klebrige væsken til å fordele seg i dråper langs tråden med nøyaktig samme mellomrom!
Fru Edderkopp beveger seg så langsomt videre fra eike til eike i konsentriske sirkler. Cirka 13 000 av disse korte, klebrige trådene produserer hun. Til slutt er hun klar til å legge siste hånd på verket — installeringen av «telefonen».
Hun spinner nå en «telefontråd» fra nettet til sitt skjulested — som oftest under et blad like ved. Hun kan ikke se særlig godt, så hun er for det meste avhengig av følesansen, som for øvrig er utmerket. Når et insekt flyr inn i nettet og blir fanget der, vibrerer «telefontråden» og forteller fru Edderkopp at et måltid er klart.
Når herr Edderkopp kommer for å fri, trommer han viselig en liten «melodi» på kanten av nettet. Denne «serenaden» forhindrer at hans nærsynte venninne slår klørne i ham og fortærer ham!
Du synes sikkert det er vanskelig å fatte at det tok mindre enn en time å lage dette kompliserte nettet. Kan du tenke deg at et menneske kunne klare å anbringe et nett over en bred elv i løpet av en time — og på samme tid produsere sitt eget tau og sitt eget lim og strekke en telefonlinje?
Det er nokså forbausende at fru Edderkopp ikke bryr seg om å foreta reparasjoner når insekter river nettet i stykker. Da tar hun hele nettet ut av rammen og lager et nytt! Dette gjør hun vanligvis en gang i døgnet. Hvordan kan hun fortsette med dette? Hvor kommer all silketråden fra?
«Spinneutstyret»
Alle edderkopper har kjertler som produserer silketråd, og noen har flere enn andre. Av de sju forskjellige typer spinnekjertler som finnes, har de fleste edderkopper mellom tre og fem typer. Hver av disse typene produserer en bestemt type silketråd. Men hvordan går fru Edderkopp fram når hun spinner disse forskjellige trådtypene?
På undersiden av bakkroppen har de fleste edderkopper seks rørlignende organer som kalles spinnevorter. Det er disse som avgir forskjellige typer silketråd. Men det er ikke slik at edderkoppen bare har seks bevegelige rørlignende organer.
Hver spinnevorte har over 100 ørsmå kanaler — og hver kanal kan kontrolleres for seg! En naturforsker sier om de trådene som blir produsert ved hjelp av dette sinnrike «utstyret»: «Edderkoppens spinnemaskin overgår langt de maskiner menneskene har oppfunnet for å spinne brokabler, for edderkoppen kan variere kabelens tykkelse og styrke etter eget forgodtbefinnende ved bare å bevege [spinnevortene] lenger fra hverandre eller tettere sammen.»
Et problem
«Forbausende,» sier vitenskapsmenn som studerer edderkoppens anatomi. Men hvis de er tilhengere av utviklingslæren, stiller dette dyret dem også overfor et alvorlig problem.
Hvordan kunne dette lille dyret (det er ikke et insekt; insektene har nemlig seks bein, mens edderkoppen har åtte) «oppfinne» og «utvikle» oljekjertler i «føttene», slik at det ikke setter seg fast i den klebrige væsken det selv produserer? Hvem har lært det ingeniørkunst og geometri?
«Det er instinkter,» sier du kanskje. Ja, evnen til å spinne nett er instinktiv, for mange edderkoppunger lager «fullkomne miniatyrnett som ikke er større enn et frimerke». Men det forklarer ikke hvordan en slik liten skapning har kunnet skaffe seg en så omfattende viten ved en «utvikling».
«Det har skjedd i løpet av århundrer,» sier evolusjonisten. Men én evolusjonist er ærlig nok til å innrømme: «Vi har ikke noe vitenskapelig grunnlag for å anta at edderkoppenes vaner i sin alminnelighet har forandret seg noe større.» Så hver gang et nytt trekk ved edderkoppen blir oppdaget, oppstår det samme spørsmålet: Hvordan kan den legge for dagen en «intelligens» som ikke finnes hos mye større, såkalt høyerestående skapninger?
For andre er ikke dette noe problem. De godtar Bibelens ord i 1 Mosebok 1: 25: «Og Gud gjorde . . . alt jordens kryp, hvert etter sitt slag.»
Neste gang du ser et florlett edderkoppnett, så spør deg selv: Hvilken Mesterarkitekt er det som har lært edderkoppen å spinne?
[Illustrasjon på side 8]
(Se den trykte publikasjonen)
ET HJULNETT BLIR TIL
brotråd
rammetråder
første eike
midttråden
1) Rammetrådene henger ned fra brotråden
2) Eikene er på plass (forenklet)
3) Nettet er ferdig (forenklet)