Levende vitnesbyrd
I DEN forvirrede verden vi lever i, kan det være vanskelig å leve enkelt og finne glede og ha fred i sinnet. Kan det å følge Bibelens prinsipper og veiledning virkelig hjelpe en til å oppnå disse tingene? Hvis noe som er godt, virkelig blir praktisert, bør det kunne frambringe tilfredsstillende resultater. Finnes det noen beviser for at Bibelen kan tilskynde folk til å gjøre de nødvendige forandringer for å oppnå en lykkelig tilværelse? Kan den hjelpe folk uansett hvilken stilling de er i, eller hvilke forhold de lever under?
Ja, det kan den. Det finnes nå over to millioner mennesker i verden som virkelig studerer Bibelen, og som gjør sitt beste for å anvende dens veiledning på alle livets områder. De har erfart at når de har gjort Bibelen til sin veileder, har det hjulpet dem til å leve et nyttig og produktivt liv. Disse menneskene er kjent som Jehovas vitner. De fleste av dem er mennesker som har levd et normalt liv og vært lovlydige, men noen av dem har tidligere vært lovbrytere og levd et umoralsk liv. Det finnes blant dem tidligere kirkegjengere og noen som ikke var religiøse, mennesker fra forente familier og mennesker fra oppløste hjem. Men de har alle hatt én ting felles: De følte et behov for følelsesmessig trygghet og ønsket å utrette noe som var av varig verdi. Gud har omsorg for alle som lengter etter å leve et lykkelig liv, som ønsker å gjøre det som er rett, og å lære ham å kjenne og tjene ham. Dette framgår tydelig av følgende opplevelser.
En psykolog ser Bibelen hjelpe en familie
Bibelen kan gjøre mye for å hjelpe et menneske, ja, hele familier. En psykolog så et eksempel på dette som både overrasket og overbeviste ham. Han forteller:
«Oppmuntret av min far begynte jeg på college og studerte psykologi som hovedfag. Da jeg var ferdig med min utdannelse, begynte jeg å arbeide i forbedringssektoren. Dette ga meg en følelse av å utrette noe, ettersom jeg følte at jeg virkelig hjalp folk.
Etter noen år begynte jeg imidlertid å bli klar over at de metodene som ble anvendt, ikke forandret de unge noe særlig. Det var nok så at det inntraff forandringer på overflaten, men det var liten, varig personlig eller sosial forandring. Dette foruroliget meg i høy grad. Anvendelsen av det jeg hadde brukt mange år på å lære, utrettet i virkeligheten ikke så mye godt.»
Som tilsynsførende for ungdomsforbrytere som var løslatt på prøve, kom han bort i en sak som virkelig fikk ham til å tenke. Den berørte en familie med tre barn, som alle var i vanskeligheter. Det ble et opphold på ni måneder uten at han hadde noen befatning med denne saken, som han betraktet som håpløs. Men da han igjen traff denne familien, la han merke til at det hadde funnet sted en bemerkelsesverdig forandring. Hjemmet, som før hadde vært svært skittent og uordentlig, var nå rent og pent. Barna var pent kledd og virket mer trygge. Hva var det som hadde forårsaket denne bemerkelsesverdige forandringen? Moren hadde begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og anvendte Bibelens prinsipper i familielivet. Denne bemerkelsesverdige forandringen fikk ham til å tenke på om det ikke var noe annet som kunne bringe bedre resultater enn det han hadde vært i stand til med sin utdannelse.
Noe annet som bekymret ham, var forverringen i verdensforholdene og den manglende evne til å løse sosiale problemer som tydelig gjorde seg gjeldende innen den institusjon som han arbeidet sammen med. Han sier:
«Det ble prøvd forskjellige midler for å oppnå gode resultater. Mengden av saker ble redusert, og nye metoder ble prøvd. Tidligere framgangsmåter ble fornyet og fikk nye betegnelser. Men alle disse bestrebelsene syntes å være nytteløse.»
Som følge av dette begynte denne mannen å se seg om etter noe bedre. Han forsøkte å lese Bibelen, men forsto ikke stort av det han leste. Hans mor, som var blitt et Jehovas vitne da han begynte på college, hadde tidligere forsøkt å forklare tingene for ham, men han hadde ikke interessert seg noe særlig for det hun sa. Til slutt gikk han imidlertid til en av Jehovas vitners Rikets saler og begynte deretter å studere Bibelen for alvor. Han la også merke til de unge blant Jehovas vitner. Noen av dem hadde tidligere vært narkotikamisbrukere og lovovertredere, men hadde forandret sitt syn på livet og sin personlighet og var blitt ansvarsbevisste mennesker med en god moral. Siden da har han, også i forbindelse med seg selv, lært at det å anvende Bibelens prinsipper kan framkalle en virkelig forandring i personligheten, ikke bare en forandring på overflaten.
En voldsforbryter forandrer seg
South Middlesexavisen News (Massachusetts) for 11. mai 1975 beretter om et lignende tilfelle. Under overskriften «Fange betaler sin religiøse gjeld» fortelles det om en middelaldrende fange.
Denne mannen ble satt i en celle sammen med en fange som var blitt et Jehovas vitne. Mannen, som var katolikk, forteller: ’Alt det dette vitnet sa, var i strid med det jeg hadde lært, men etter hvert begynte jeg å forstå at Jehovas vitner er i stand til å forklare alle motsigelsene.’ Denne tidligere forbryteren sier nå at han har fått et solid grunnlag å stå på og et mål i livet, «noe jeg aldri har hatt før». Da han ble løslatt på prøve for å arbeide, hjalp han Jehovas vitner med å bygge en Rikets sal i Framingham i Massachusetts. Han sier at hans bibelkunnskap har hjulpet ham til å snu «hele voldstendensen» i sin familie.
Hans psykolog støtter ham og sier at hans pasient har forandret seg fra å være en «amoralsk og destruktiv person til å bli et menneske med en samvittighet». «At han har gjort disse forandringene, tilskriver jeg utelukkende hans opplevelse med Jehovas vitner. I løpet av de siste to og et halvt år har de vært ansvarlig for en sosial omskolering som har hatt kolossalt stor virkning. Det finnes absolutt ingen måte denne karen kunne ha brakt seg selv så langt gjennom terapi. Jeg har sett ham snu om fra en amoralsk og destruktiv innstilling til en solid ansvarsfølelse, noe som er temmelig vanskelig.»
Psykologen bemerket at selv om folk «kanskje vil lure på om dette vil vare», særlig når det gjelder en person med en slik bakgrunn som denne mannen, for hvem «dette er noe som har stor kraft», er han helt sikker på at det vil vise seg å være en permanent forandring. Han tilføyde: «Det finnes naturligvis ingen dokumentasjon for dette, ingen garanti, men jeg tror at han har funnet en hel sosial referansegruppe som har endret hans liv.»
Når Bibelens veiledning blir anvendt, er det ingen tvil om at den har en sunn innvirkning på en persons liv, uansett hvilken bakgrunn han har. Selv mennesker som lever et i moralsk henseende aktverdig liv, og som finner en viss tilfredsstillelse i sitt arbeid, mener at det bare er ved hjelp av Bibelen og det håp og de høye prinsipper den inneholder, at en kan leve et fullstendig lykkelig liv.
Bibelsk kunnskap bedre enn sykepleierutdannelse
Tenk over den opplevelse en kvinne i New York hadde. Hun gikk inn for å skaffe seg en utdannelse som sykepleier i den offentlige helsetjeneste med tanke på å hjelpe andre mennesker. Sykepleieryrket er et prisverdig yrke, og hun er fortsatt opptatt i det. Hun ble imidlertid etter hvert klar over at hun trengte noe mer enn sitt yrke for å være lykkelig og oppnå virkelig tilfredshet. Men det var visse ting som hindret henne i å godta Bibelen som nøkkelen til å finne det hun savnet i livet. Hun forteller:
«Jeg var ikke religiøs. Jeg var i virkeligheten sterkt i tvil om hvorvidt det finnes en Gud. Jeg kunne ikke forstå hvorfor små barn døde, mens gamle mennesker som led av uhelbredelige sykdommer og var hjelpeløst lammet, fortsatte å leve. Mitt yrke som sykepleier ga meg imidlertid en viss tilfredsstillelse.
I mitt yrke utførte jeg også en del arbeid i forbindelse med forskjellige samfunnsanliggender. Jeg husker at jeg ved en anledning besøkte en offentlig skole og la merke til de skrøpelige og farlige trappetrinnene. Jeg representerte en kommisjon innen den offentlige helsetjeneste som består av forretningsfolk, leger, jurister og lærere, og som er organisert for å hjelpe samfunnet med å løse sine problemer. Denne komitéen skrev et brev til skolekommisjonen og anbefalte at det ble gjort noe for å utbedre skadene i den forfalne skolen. Det gikk tre år uten at noe ble gjort. I løpet av dette tidsrommet skrev komitéen tre brev, og skolekommisjonen erkjente hver gang mottagelsen av brevet og roste oss for vår interesse for saken. Det ble imidlertid ikke gjort noe for å rette på situasjonen.
Jeg følte også avsky for statussystemet, som var basert på kulturelle fordommer. Når jeg nevnte dette for min bror, som var et Jehovas vitne, pekte han på at selv offentlige tjenestemenn er bundet på hender og føtter. ’Selv om de har gode motiver,’ sa han, ’hindrer systemet dem i å gjennomføre tingene.’ Dette fikk meg til å tenke.
Min bror ga meg noe bibelsk litteratur. Selv om jeg ikke var interessert, begynte jeg å lese den, om ikke annet så for å finne feil. Til sine tider ble jeg svært opprørt over det jeg leste. Jeg undersøkte da om det som ble sagt, stemte med Bibelen, og fant at det gjorde det. Jeg bestemte meg derfor for å lese Bibelen før jeg begynte å diskutere.
Etter hvert forsto jeg at Bibelen er inspirert av Gud og pålitelig. Det som særlig gjorde inntrykk på meg, var Bibelens profetier. Jeg var forbauset over å se at det som Gud hadde forutsagt flere hundre år i forveien, var blitt oppfylt. Betydningen av ordet ’synd’ hjalp meg også til å forstå hvor jeg sto. Jeg hadde aldri ansett meg selv for å være ond. Jeg hverken løy eller stjal eller begikk utukt. Betegnelsen ’synder’ virket derfor fanatisk på meg. Men da jeg fikk vite at ordet ’synd’ på Bibelens opprinnelige språk betyr ’å forfeile målet’, kunne jeg bedre forstå det, for jeg visste at jeg i likhet med alle andre ikke var fullkommen.
Da jeg ble klar over at vi lever i de siste dager av denne gamle ordning, og at det er vår himmelske Fars hensikt i nær framtid å begynne å gjenopprette paradiset og gi den menneskelige familie fullkommen helse på en renset jord — kunne jeg ikke si annet enn at dette må bli alle tiders velferdsprogram! Samtidig som jeg fortsatt hjelper andre i fysisk henseende, kan jeg nå også hjelpe dem i åndelig henseende.»
Lykke i ekteskapet
Kontrasten mellom det å leve et liv i samsvar med den bibelske veiledning og det å unnlate å følge denne veiledningen og den tilsvarende virkning dette har på familielivet, blir tydelig vist i tilfellet med en ung mann som gjorde tjeneste i De forente staters flyvåpen.
Mens denne mannen var i flyvåpnet, begynte han å leve et umoralsk liv og følte seg med tiden tvunget til å gifte seg med en pike som han skulle ha barn med. Selv da påtok han seg ikke sitt ansvar som ektemann og far, men sendte sin hustru hjem igjen til hennes mor og var utro mot henne. Til slutt endte dette ekteskapet med skilsmisse, og hans tidligere hustru giftet seg igjen.
Da han var ferdig i det militære, reiste han hjem igjen for å bo sammen med sin far og mor og sin bror. På det tidspunkt studerte de Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han begynte derfor også å studere og leve i samsvar med Bibelen. Han giftet seg igjen, noe han i samsvar med Bibelen var fri til. Han sammenlignet ved en anledning sin nåværende livsførsel med den måten han levde på tidligere, og sa:
«Tidligere manglet jeg fullstendig respekt for kvinner. Ved den måten jeg levde på, gjorde jeg både meg selv og andre, særlig min første hustru, ulykkelig. Etter at jeg hadde begynt å leve i samsvar med Bibelen, forsto jeg at den beste måten å leve på er å anvende Bibelens prinsipper. Ved å behandle min annen hustru på en kristen måte, ved å elske henne som meg selv, har jeg funnet virkelig lykke i ekteskapet. Vi har nå vært gift i ti år og har så å si ikke hatt problemer. Når andre kommer til meg for å få veiledning i ekteskapelige spørsmål, gjør jeg dem alltid oppmerksom på hva Bibelen sier. Jeg vet av egen erfaring at det å anvende dens veiledning virkelig har en positiv virkning, mens derimot de som viser ringeakt for den, uvitende eller med vitende, opplever stor utilfredshet og sorg.»
Reddet fra selvmord
Bibelens veiledning kan til og med redde en person fra en fullstendig fortvilt tilstand og hjelpe ham til å finne en hensikt med livet. Dette opplevde en ungdom fra den vestlige delen av De forente stater.
Tolv år gammel mistet denne gutten sin far. Hans mor var alkoholiker og derfor ikke i stand til å gi ham den rette veiledning. Dette gjorde ham svært usikker. Hans omgang med andre tenåringer førte til at han begynte å drikke mye, å røyke marihuana og å ta barbiturater. Alt dette bidro til å gjøre ham mer og mer deprimert. Han fikk mindreverdighetskomplekser og fant det svært vanskelig å leve.
Da han var 17 år gammel, begynte han å søke hjelp gjennom religionen. Når han hadde ferie, gikk han i den katolske kirken både morgen, middag og aften og tilbrakte flere timer der hver dag. Han ba inderlig og begynte å lese Bibelen. Han fant stor hjelp og trøst i Salmene og i Ordspråkene. Til tross for sine oppriktige bestrebelser og sine bønner følte han imidlertid at han gjorde små framskritt.
En kveld da han gikk hjem fra kirken, følte han seg svært nedtrykt. Han ba og så, omkring kl. 23.30, ringte han til sin svigerinne og sa til henne at han var så nedtrykt at han var parat til å ta sitt liv. Svigerinnen visste ikke hva hun skulle si, men ba ham om a vente, så skulle hun ringe ham igjen. Hun ringte straks til en arbeidskamerat, et av Jehovas vitner, som hadde hjulpet henne med å løse noen problemer.
Dette vitnet ringte til gutten, og det ble truffet avtale om at de skulle møtes samme kveld i hans svigerinnes hjem. Omkring kl. 23.45 kom dette vitnet og hennes sønn, som var i tenårene, og hentet ham i bil. Den tydelige samhørigheten mellom mor og sønn og deres oppførsel gjorde stort inntrykk på ham. I tre timer drøftet de slike spørsmål som: Hvor er de døde? Og: Hvorfor har Gud tillatt det onde? Den unge gutten ble oppmuntret da han fikk vite at vi ifølge Bibelens profetier lever i de «siste dager» for denne tingenes ordning, og at den snart vil bli erstattet av en rettferdig, ny ordning. Han ble begeistret da han fikk høre at det var en mulighet for at han ikke behøvde å vente til han ble gammel og døde, før han kunne bli gjenforent med sin far. Han hadde i virkeligheten mulighet til å overleve enden på denne ordning og bli i stand til å ønske sin far velkommen tilbake fra de døde.
Da han ble spurt om han hadde lyst til å begynne å studere Bibelen, tenkte han seg om et øyeblikk. Det han hadde hørt, hadde virkelig hjulpet ham. Han tok imot tilbudet, for han forsto at det ville bli til enda større gagn for ham å studere Bibelen regelmessig. Og det gjorde det også. Det at han studerte Bibelen og anvendte det han lærte, ga ham et mål i livet og et sikkert håp for framtiden. Han ble i stand til å forandre hele sin tenkemåte. I stedet for å være bedrøvet og nedtrykt følte han nå stor glede. I dag bruker han sin tid på en forstandig måte og hjelper andre å lære å kjenne den veiledning Bibelen inneholder.
Jehovas vitner overalt på jorden har i samsvar med de opplevelser som er fortalt her, gjort den erfaring at når de følger Bibelens veiledning, kan de leve et lykkelig liv. Det finnes naturligvis problemer som ikke lar seg løse til fullkommenhet. Men Bibelens veiledning hjelper en til å løse problemene på en slik måte at ens liv ikke blir ødelagt.