Et lysere syn på livet

EN 18-ÅRING i Costa Rica ble rammet av en sykdom som legene ikke klarte å diagnostisere. Tilstanden ble stadig verre. I begynnelsen kunne han gå med krykker, men det gikk ikke lang tid før han ble nødt til å bruke metallskinner, og til slutt ble han sittende i rullestol.

Han forteller om hvilken virkning dette hadde på ham: «I min fortvilelse hendte det ofte at jeg drakk meg full. Jeg var lei av livet, og jeg trodde egentlig ikke på Gud. Jeg trodde at det var han som hadde skylden for den tilstand jeg befant meg i. Mange ganger sa jeg: ’Gud, la meg få dø.’ Jeg tenkte ofte på å ta mitt liv, og én gang prøvde jeg også. Jeg knuste et glass i småbiter og skulle til å svelge det sammen med noe da en venn av meg kom og fikk stanset meg.»

Senere flyttet denne unge mannen til sin brors familie. Gjennom sin svigerinne, som var et av Jehovas vitner, ble han gjort kjent med Bibelen og det håp om et liv uten sykdom og død som den holder fram for dem som elsker rettferdighet. Han begynte så å studere Bibelen sammen med vitnene. Med tiden forandret han hele sitt syn på livet. Han forsto at det var den menneskelige ufullkommenhet og ikke Gud som hadde skylden for det som hadde skjedd med ham.

Nå, som et døpt vitne, finner han stor glede i å leve i samsvar med Guds vilje. Han prøver ikke lenger å flykte fra problemene ved å ty til alkohol. Han sier angående sin omgang med andre vitner: «I menigheten føler jeg at det er bruk for meg, og der har jeg funnet vennskap og kjærlighet.»