Du kan bli flinkere til å lese
DU KAN se det gamle Romas severdigheter. Du kan «vandre» med fortidens patriarker — menn som Abraham, Isak og Jakob. Du kan bestige en høy fjelltopp i Himalaya eller stå ved et tordnende vannfall i Afrika. Du kan betrakte et rovdyr som sniker seg gjennom jungelen, eller beskue fjerntliggende stjerner og planeter. Og alt dette kan du gjøre mens du sitter i din yndlingsstol. En hel verden av eventyr, mystikk, romantikk, humor og lærdom kan bli din — hvis du er flink til å lese.
Det er imidlertid omkring en tredjedel av jordens innbyggere som i en alder av 15 år ennå ikke har lært å lese og skrive. Det er uten tvil mange av dem som derfor føler seg svært handikappet. Når alt kommer til alt, er det mange ting å lese — bøker, blad, aviser og gateskilt, for å nevne noen få. Men selv de som kan lese, bør være i stand til å lese forholdsvis hurtig og uanstrengt og med god sammenheng. Hvordan skal de ellers kunne lære noe på skolen, lese bruksanvisninger i sitt arbeid eller kunne ha glede og gagn av å lese hjemme? Vi, kan derfor med rette spørre: Hvordan kan en bli flink til å lese?
Grunnlaget for å få del i alt det spennende en kan oppleve gjennom lesning, begynner i virkeligheten i hjemmet. Slanguttrykk, gal grammatikk, dårlig ordvalg og slurvet tale hjelper naturligvis ikke noen til å få godt tak på språket. Og en må ha god kjennskap til et språk hvis en skal bli flink til å lese.
I noen hjem blir det lest svært lite eller ikke lest i det hele tatt. Men foreldre som ønsker at deres barn skal få interesse for lesning, kan samle familien regelmessig til høytlesning. Bibelen er den beste boken en kan bruke til dette, for den har ikke bare et rikt språk, men også et vell av beretninger og veiledende prinsipper. Bibelens første bok — 1 Mosebok — inneholder den fengslende beretningen om skapelsen og forteller også om slike menn som Abraham, Isak og Jakob og deres tro og liv.
Chattanooga-avisen News — Free Press drøftet i en artikkel en uttalelse av en rektor ved en skole i Ohio som sa at «de som leser best på skolen, er . . . barn av Jehovas vitner». Om grunnen til dette sa artikkelen at «vitnene legger stor vekt på bibellesning». Jehovas vitner har den oppfatning at deres håp angående livet i framtiden er knyttet til det å lese og anvende Guds Ord. Skribenten sier til slutt at med en slik motivering «er det lett å bli blant ’dem som leser best på skolen’».
Hva og hvor bør en lese?
Det blir utgitt en mengde publikasjoner i dag, og det er lite sannsynlig at du kan eller ønsker å lese alt det som blir trykt på det språket du taler. «Det er ingen ende på all bokskrivningen,» sier Bibelen, «og megen granskning tretter legemet.» (Pred. 12: 12) Det er ikke alt lesestoff som virker oppbyggende på leseren og forfrisker sinnet. Akkurat som den maten du spiser, har innvirkning på din fysiske tilstand, har den åndelige føden du tilegner deg, innvirkning på din tenkemåte. En bør derfor foreta et skjønnsomt utvalg av lesestoff. Du bør spørre deg selv: Er denne boken verd at jeg bruker tid og krefter på den? Vil denne artikkelen være oppbyggende i moralsk eller åndelig henseende. Bare et blikk på boken eller bladet kan være nok til å fortelle deg at du gjør vel i å finne noe annet lesestoff.
Det du leser, kan være avgjørende for hvor du skal lese det. En avis, en fortelling eller forholdsvis lett stoff kan en lese mens en reiser med tog eller med fly. Tyngre stoff kan kreve at en finner seg et mer rolig sted.
En bør for all del skjerpe interessen for det en leser. Konsentrer deg om stoffet. Hvis du skal kunne gjøre det, vil det naturligvis ikke være tilrådelig at du setter deg i den mest komfortable stolen du kan finne, og samtidig lytter til dempet musikk. Hensikten er å lese, ikke å sove. Å sitte i ro på en stol med rett rygg og ha boken eller bladet på et bord foran seg vil være mye bedre. Det sies om keiser Frans Josef at han i sitt arbeidsværelse hadde to skivepulter. Den ene hadde vanlig høyde, og denne satt han ved, men når han ble trett av å arbeide i sittende stilling, sto han opp og arbeidet ved en høy pult. Dette betyr imidlertid ikke at du trenger to skrivepulter. Men hvis du skal kunne konsentrere deg under lesningen, bør du sitte i en stilling som holder deg våken, og ikke sette deg så makelig til rette at du sovner.
Leseferdighet og øyebevegelser
Hvis du mener at du med fordel kan forbedre din leseferdighet, vil følgende punkter kanskje være til hjelp for deg. For det første kan du kanskje være oppmerksom på hvordan du beveger øynene. Når du leser, beveger øynene seg ikke jevnt over siden, men rykkevis. De gjør en rekke pauser eller fikseringer langs en trykt linje. Så beveger de seg tilbake og begynner på den neste linjen. Øynene til en som leser langsomt, gjør flere stopp på hver linje og ser kanskje bare ett ord eller bare én stavelse ved hver fiksering. På den måten blir det ingen sammenheng i de budskaper som sendes til hjernen.
En kan lese hurtigere og med større sammenheng og få mer glede av å lese hvis en reduserer antall fikseringer på hver linje. Hvorfor ikke øve litt på det? Forsøk å lese hele ordgrupper. Se om ikke dette vil øke lesehastigheten og forståelsen av de tankene skribenten gir uttrykk for.
Noe annet en bør være oppmerksom på, er den dårlige vanen å gå tilbake og lese om igjen flere ord, i stedet for å la øynene bevege seg jevnt framover linje for linje. Det sinker lesingen å gå tilbake. Det er anstrengende for øynene, og det hindrer en i å få sammenheng i det en leser. Hvis du går glipp av noe, bør du fortsette uten å gå tilbake. Det er bedre å lese hele artikkelen om igjen, og det vil sannsynligvis ikke ta mer tid. Hvis du leser med følelsen av at du har liten tid, at du ønsker å utnytte tiden på beste måte, vil det hjelpe deg til å unngå å gå tilbake.
Fra tid til annen vil selv en dyktig leser gå tilbake fordi han eller hun ikke riktig får tak i hva skribenten mener, eller fordi det budskap hjernen mottar, virker uklart eller urealistisk. «På en flyreise satt jeg en gang og leste en artikkel av Pearl Buck,» skrev Cornelia Otis Skinner. «Et øyeblikk fanget mitt øye inn en av disse forheksede setningene. Den lød slik: ’Ved daggry dro vi ut i bærestoler hvis stenger hvilte på skuldrene til kinesiske bevere.’ Det var da besynderlig, tenkte jeg. De kinesiske beverne må være en god del større enn våre, og det går tydeligvis an å temme dem. Akkurat da ble flyet utsatt for en kraftig rystelse, som kastet meg ut av setet. Da jeg fant igjen plassen min, ble jeg klar over at Mrs. Buck og hennes ledsagere var blitt båret av kinesiske bærere.» — The Reader’s Digest for mai 1972.
Noen leser inne i seg
Vanligvis ønsker du ikke å gå tilbake. Men det er noe annet du bør unngå hvis du forsøker å lære å lese hurtig. Noen leser nokså langsomt fordi de sier ordene inne i seg. De hvisker eller beveger leppene og tungen eller strammer stemmebåndene eller halsmusklene og uttaler i virkeligheten på en måte hvert ord. Andre frambringer ingen lyder eller bevegelser, men de uttaler likevel hvert ord og «hører» hvert enkelt ord inne i seg. Hvis en gjør seg iherdige anstrengelser og leser ordgrupper, kan en komme bort fra dette og derved øke lesehastigheten.
Det er imidlertid ikke alltid galt å uttale ordene når en leser for seg selv. Josva, som tilhørte Israels folk i gammel tid, fikk følgende påbud: «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt [du må dag og natt lese i den med dempet stemme, NW], så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig fram.» (Jos. 1: 8) Når en leser med dempet stemme, betyr det at en både ser og hører ordene, og dette bidrar til å innprente stoffet i sinnet.
Hva med et kurs i hurtiglesning?
Du lurer kanskje på om det ville være en god idé å studere en bok om hurtiglesing. Det er en personlig sak. En slik bok vil sannsynligvis oppfordre deg til å unnlate å gå tilbake, til ikke å lese inne i deg og til å lese flere ord ved hver fiksering. Den vil kanskje også foreslå at du ikke lar øynene hvile på endelsene i lange ord (for eksempel «vis» i «naturligvis»). Du får kanskje høre at slike ord som «og», «i» og «hun» knapt eksisterer for en dyktig leser. Hurtigleseren bare iler av sted og gjetter seg til visse ord og endelser.
La imidlertid ikke dette med hastigheten være det viktigste for deg når du leser for deg selv. Det er ikke alltid så viktig, nei, ikke engang på sin plass. Hvis du har planlagt å tilbringe kvelden med å lese en god bok, ønsker du kanskje å gi deg god tid. Du studerer kanskje med tanke på å huske viktige punkter. Du bør dessuten ikke forsøke å lese alt lynfort. En roman kan kanskje leses raskt, men når det gjelder et lengre memorandum i forbindelse med ditt arbeid, kan det være nødvendig at du konsentrerer deg og leser i et annet tempo.
Tenk aktivt når du leser
En bør under alle omstendigheter huske at det å lese ikke bør være en passiv beskjeftigelse. Forfatteren W. Somerset Maugham, som stort sett var sen til å lese, skrev foraktelig om mennesker som «leser med øynene og ikke med sansene. Det er en mekanisk handling, akkurat som når tibetanerne svinger et bønnehjul».
Tenk aktivt mens du leser. Analyser forfatterens uttalelser og vær enig eller uenig med ham. Spør deg selv: Hva er skribentens tema? Hvordan understøtter dette avsnittet temaet? Ventes det at jeg skal gjøre noe med disse opplysningene? Hva skal jeg gjøre?
Ta deg tid til å stoppe opp og meditere over det du leser. Innvigde kristne gjør med rette dette når de leser Bibelen. Hvorfor? Fordi de ønsker å huske det de leser. De ønsker å anvende de bibelske prinsippene i sitt liv. Og de ønsker å kunne svare når noen oppriktig stiller dem et spørsmål. Et av de inspirerte ordspråkene sier: «Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare.» — Ordspr. 15: 28.
Når det er mulig, bør du danne deg et bilde av det du leser. Se for deg landskapet, veiene og menneskene. Merk deg hvordan mennene og kvinnene er kledd. Hør barnas glade stemmer når de leker. Kjenn duften av nybakt brød. Lev med i det du leser. Da vil det bli en opplevelse å lese, for du vil kunne se gamle byer, bestige høye fjell, betrakte skaperverkets vidundere eller være sammen med mennesker som hadde stor tro på Gud. Hvorfor ikke finne fram bibelen din og begynne å lese den første boken, 1 Mosebok? Der vil du kunne lese om Jehovas mektige skapergjerninger og vandre med de gudfryktige patriarker fra gammel tid.