Vi betrakter verden
Hva noen lærte av jordskjelvet
◆ Jordskjelvet i Guatemala, som etterlot seg over 22000 døde og gjorde over én million hjemløse, resulterte også i at mange turister og utenlandske forretningsmenn plutselig fikk erfare litt av den harde virkelighet i den verden de lever i. En melding i New York Times ga uttrykk for at velstående turister vanligvis lever i en «kokong» av bekvemmeligheter. Men da jordskjelvet inntraff, «ble denne kokongen midlertidig slått i stykker», sa New York Times. «Plutselig var de uten elektrisitet, kommunikasjoner, kjølemuligheter, rennende vann, sikkerhet og en mengde andre ting som de var vant til. . . . Enten de var klar over det eller ikke, befant de seg i en situasjon som viste at det som er vanlig for dem, er luksus for kanskje 75 prosent av verdens befolkning».
Kan tannråte avverges?
◆ En tannlege ved New York universitet hevder at hvis spebarn får morsmelk, kan det bidra til å hindre tannråte. Han sier: «Det er i spebarnsalderen grunnlaget blir lagt for senere tannhelseproblemer.» Han framhevet at barn som får flaske, får melkeblandinger som inneholder melkesukker eller druesukker, slik at de på et meget tidlig tidspunkt får smak for det som er søtt. Denne vanen er det vanskelig å avlegge senere, med det resultat at tennene blir ødelagt, fordi barna foretrekker søtsaker.
Filtermunnstykke ingen løsning
◆ Bidrar sigaretter med filtermunnstykke til å forlenge røykerens liv? En statistisk undersøkelse som er foretatt av Oxford universitet, og som ble offentliggjort i det britiske legetidsskriftet Lancet, viser det motsatte. Av undersøkelsen framgikk det at i England og Wales har bruken av sigaretter med filtermunnstykke økt voldsomt siden 1955, og det har samtidig vært en nedgang i antall dødsfall som følge av lungekreft, men antall dødsfall som følge av hjertekarsykdommer har økt. Hvorfor? Fordi, sies det i forbindelse med undersøkelsen, det at filteret fjerner den tjære og nikotin som forårsaker lungekreft, oppveies av den økte dannelsen av kullos (28 prosent mer) i røyk fra sigaretter med filtermunnstykke. Kullos og andre gasser i røyken sies å ha innvirkning på hjertekarsykdommer.
Ingen kontakt
◆ Hvorfor har kommunistene slik framgang i det katolske Italia? Det katolske tidsskriftet Commonweal hevdet nylig at det er fordi kirkens ledere står så fjernt fra folket. Det sier at dette «framgår nokså tydelig av den pavelige tittel ’Pontifex maximus’ og av andre kirkelederes titler, for eksempel ’Hans Eminense’ og ’Hans Eksellense’, som betegner stor opphøydhet». Til og med kirkespråket har fått italienske, katolske universitetsstudenter til å beklage seg over dokumenter «med et innhold som hovedsakelig består av alminneligheter, selvinnlysende grunnprinsipper og banaliteter, så abstrakt uttrykt at de kan anvendes universelt når som helst og hvor som helst, og bringer tanken hen på det vide, uklare utsyn en har fra et høyt fjell».
Kirkegang og radiogudstjenester
◆ I forbindelse med en gallupundersøkelse ble det stilt følgende spørsmål til et representativt tverrsnitt av den norske og den danske befolkning: «Går De i kirken ofte, av og til, sjelden eller aldri?» I Norge svarte åtte prosent «ofte», 27 prosent svarte «av og til», mens 64 prosent svarte «sjelden eller aldri». I Danmark svarte fire prosent «ofte», 18 prosent «av og til», og 77 prosent «sjelden eller aldri». I begge land er tallene for regelmessige kirkegjengere svært lave, men enda lavere i Danmark enn i Norge. På spørsmålet: «Hvor ofte hører De gudstjeneste i radio ofte, av og til, sjelden eller aldri? » svarte 20 prosent i Norge «ofte», 31 prosent svarte «av og til», mens 48 prosent svarte «sjelden eller aldri». I Danmark var det 13 prosent som ofte hørte radiogudstjeneste, 20 prosent som gjorde det av og til, og 67 prosent som sjelden eller aldri gjorde det.
Pasientens rettigheter
◆ For to år siden vedtok den amerikanske sykehusforening under stor publisitet en bestemmelse som skulle sikre pasientens rettigheter overfor sykehuset. Nå har foreningen funnet ut at mindre enn en tredjedel av de sykehus den har spurt, har gjort noe for å gjøre pasientene kjent med bestemmelsen, og bare ni prosent har gitt hver pasient en kopi. Hva innbefatter så pasientens rettigheter? Michael Elliott, som leder sykehuset ved det medisinske senter Mount Sinai i Milwaukee, sier at pasientens rettigheter omfatter også retten til å dø. «Pasienten har rett til å dø her,» sa han. «Hvis pasienten er et Jehovas vitne og ikke ønsker å ta imot en blodoverføring, vil han ikke få den. Så enkelt er det.»
Er vitenskapsmenn nøytrale?
◆ Ifølge William Epstein, som er knyttet til De forente nasjoners institutt for undervisning og forskning, er det blitt anslått at over 25 prosent av alle amerikanske og sovjetiske vitenskapsmenn og ingeniører er opptatt med virksomhet som på en eller annen måte har tilknytning til våpenfabrikasjonen. Han skriver at «vitenskapsmennene i skremmende grad er ansvarlig for det nåværende våpenkappløpet». Men vitenskapsmennen sier at det politikerne gjør med resultatene av den vitenskapelige forskning, ikke er vitenskapsmennenes ansvar. Epstein svarer: «Vitenskapen er kanskje nøytral og amoralsk, men vitenskapsmennene er det ikke. . . . De er moralsk forpliktet til å bruke sine evner til gagn for menneskeheten og ikke til å utslette den.»
De som «skummer fløten»
◆ Den sovjetiske transsibirske jernbane «skummer fløten av varetransporten» mellom Europa og Japan, sier bladet Business Week. Siden 1970 har den sovjetiske jernbane overtatt omkring 15 prosent av den halve million containere som blir fraktet mellom de to stedene. Sovjet lokker med fraktsatser som ligger mellom 20 og 40 prosent lavere enn den sjøtransporten opererer med. For frakt som vanligvis gir de høyeste inntektene for sjøtransporten, for eksempel frakt av maskiner og elektronisk utstyr, gir Sovjet størst rabatt og ’skummer således fløten’.
Alkohol som drivstoff
◆ President Ernesto Geisel i Brasil har nylig satt i gang et «nasjonalt alkoholprogram» for å fremme produksjonen av alkohol framstilt av sukkerrør, kassava (maniok) og andre ting. Hensikten er gradvis å tilsette den lokale bensin denne alkoholen, slik at blandingen til slutt kommer til å bestå av 20 prosent alkohol. Brasilianerne håper på denne måten å kunne spare millioner på importen av olje. Noen eksperter hevder at blandingen faktisk er mer økonomisk i bruk enn vanlig bensin, og at den er mindre forurensende. Også svenske og tyske bilfabrikanter holder på å teste produktet i stor utstrekning. Et lovforslag fra California i USA som gikk ut på å tillate blandingen der fra 1980, og som oljeindustrien skal ha satt seg imot, er blitt forkastet.