Vi betrakter verden
Færre tror på Gud i Skandinavia
◆ Svenska Dagbladet omtalte for en tid siden en gallupundersøkelse som viste at troen på Gud har gått sterkt tilbake i Skandinavia i forhold til andre land. Siden den forrige undersøkelsen, som ble foretatt i 1968, har den prosentvise andelen av dem som tror på Gud i Skandinavia, gått tilbake fra 81 prosent til 65 prosent. I De forente stater var det 94 prosent som sa at de trodde på den høyeste Gud, og dette tallet har vært konstant i 30 år. En religionssosiolog framholder at en medvirkende årsak foruten sekulariseringen er det forhold at den protestantiske religion dominerer i Skandinavia. Han mente at det å tilhøre kirken ikke krever noen spesiell bekjennelseshandling, og at skillet mellom troende og ikke-troende derfor er uklart.
TV og barn
◆ I den svenske avisen Dagens Nyheter har det stått noen innlegg om barn og fjernsyn. En psykolog begynte med å forsvare fjernsynsseing. Han mente at «TV er et av de mest stimulerende media som den moderne teknikk har gitt oss», og at det ikke er mer passiviserende å se på TV enn å lese en bok. En annen skribent innvendte at fordelen med en bok er at en kan «stoppe opp, gå tilbake i teksten» og undersøke nærmere det som en ikke forstår. I fjernsynet kommer det en «ustyrlig flom» av informasjoner, og programmene er ofte for vanskelige for barn. Barn ser mye på fjernsyn, og de får se «bilder som hastig glir forbi, med tale og tekster som de ikke oppfatter klart og ikke helt forstår». De kan ikke stoppe opp og stille spørsmål. De blir vant til «ikke å bry seg med det som de ikke fullt ut forstår». Denne skribenten mener at en slik vane gjør barna enda mer passive, slik at de blir mindre tilbøyelige til å stille spørsmål, granske detaljer og så videre, og han er av den oppfatning at denne negative virkningen er et enda alvorligere problem enn den påvirkning de kan bli utsatt for ved å se vold i TV. En tredje skribent pekte på enda en fare: EEG-målinger har vist at når en ser på TV, nedsettes en del av hjernebarkens aktivitet og nervesystemet blokkeres delvis. Dette gjør at det blir vanskeligere å bearbeide den informasjon en får, slik at en ikke har så stort utbytte av den.
Hvorfor flere bomber?
◆ Folk har ofte lurt på hvorfor et lands ledere slår kraftig til lyd for en fortsatt produksjon av flere og bedre våpen når landet har nok våpen til å drepe hele verdens befolkning flere ganger. McGeorge Bundy, som i sin tid var sikkerhetsrådgiver for de amerikanske presidentene Kennedy og Johnson, kastet for en tid siden en del lys over spørsmålet i en tale som han holdt i det internasjonale institutt for strategiske studier i London. Han sa at den amerikanske administrasjons politikk aldri virkelig har vært basert på tanken om «anvendelig overlegenhet» eller på bare det å ha flere og bedre våpen enn motparten, men snarere på truselen om gjengjeldelse. «Men han innrømmet at myndighetene ikke snakket offentlig om dette,» melder New York Times. Han sa at våpnenes overlegenhet ble forsvart offentlig, men «det vi ikke snakket så høyt om, var at verdien av den tallmessige overlegenheten først og fremst lå i at den beroliget den amerikanske offentlighet». Men vil de millioner blant den «amerikanske offentlighet» som nå i vinter strir med å betale sine utgifter til bensin og olje, føle seg ’beroliget’ over å vite dette?
De senker standarden
◆ I samsvar med det alminnelige moralske forfall som gjør seg gjeldende i dag, antydet William H. Webster, som er sjef for FBI, det amerikanske føderale politi, for en tid siden at politiet kommer til å legge mindre vekt på betydningen av sine agenters moralske livsførsel. Agenter som for eksempel har utenomekteskapelige forbindelser, vil ikke lenger automatisk bli avskjediget. Homoseksuelle personer er fortsatt utelukket fra å kunne tjene som FBI-agenter, men politisjefen sa at han ville studere vitenskapelig litteratur om homoseksualitet og kanskje kunne gå med på å gjøre denne bestemmelsen mindre streng en gang i framtiden.
Et godt, gammelt «kjerringråd»
◆ Medisinsk forskning har vist at alminnelig løk og/eller hvitløk kan inneholde stoffer som kan forebygge både slag og høyt blodtrykk. Leger ved George Washington universitet i Washington, D.C., melder at disse grønnsakene inneholder et stoff som hindrer at det dannes blodpropper som kan forårsake slag. Og forskere ved East Texas State University uttalte på en konferanse i Honolulu at de hadde oppdaget at løkekstrakt på en oppsiktsvekkende måte bidrog til å senke blodtrykket hos forsøksdyr. «Vi har ofte hørt at folk spiste løk eller drakk løksaft som et middel mot høyt blodtrykk,» sa de. En har tydeligvis oppdaget at dette «kjerringråd» har et vitenskapelig grunnlag.
Lærere går inn for ’tuktens ris’
◆ Britiske lærere har med overveldende flertall gått inn for at en fortsatt skal bruke ’tuktens ris’ på skolene. Korporlig avstraffelse er absolutt nødvendig, sa delegerte ved den årlige konferanse som holdes av lærernes landsforening og foreningen av kvinnelige lærere. En delegat fra London sa: «Vi liker ikke å benytte korporlig avstraffelse, men den er nødvendig hvis disiplinen skal opprettholdes.» Lederen av en skole for større barn i Birmingham sa: «Det er utmerket å gjøre bruk av korporlig avstraffelse i tilfelle av tyveri, hærverk, vold og slagsmål. Mye taler for at vi må ha adgang til å gi en sterk påminnelse. Bare det å vite at det finnes en slik sanksjon, virker ofte tilstrekkelig avskrekkende.» Menneskets Skaper har tydelig vist at korporlig avstraffelse kan være gagnlig for barn når den blir anvendt på en forstandig måte, ettersom alle har arvet synd og ufullkommenhet. — Ordsp. 19: 18; 22: 15; 23: 13, 14; 29: 15.