Barnemishandling — hva kan du gjøre ved det
BARNEMISHANDLINGEN har antatt foruroligende dimensjoner. Som det ble vist i den forrige artikkelen, er det en rekke situasjoner og innstillinger som kan få foreldre til å mishandle sine barn.
Hvordan kan foreldre og andre voksne overvinne lysten til å mishandle barn? De må blant annet forstå hvor farlig det kan være. Har du tenkt alvorlig over det?
Et forskningsteam i Pittsburg undersøkte 20 mishandlede barn. I en rapport som ble utarbeidet på bakgrunn av disse undersøkelsene, het det:
«De fleste av dem hadde øyensynlig fått varige skader i mental, fysisk og følelsesmessig henseende. Bare to av de 20 kunne omtales som fullstendig normale. Over halvparten var undervektige, noen var sterkt underernært, og seks hadde også tegn på skader i sentralnervesystemet. I to tilfelle skyldtes dette helt tydelig slag i hodet. Tre av dem hadde tydelige fysiske defekter: den ene hadde en misdannelse i kraniet, den andre var lam i beina, og den tredje hadde varige øyenskader. To andre var små og undervektige, fire oppnådde under 80 poeng i intelligensprøver, fire hadde følelsesmessige forstyrrelser; cirka halvparten av dem hadde talevansker.»
Visste du at det at et lite barn blir ristet, kan ha lignende skadelige virkninger? Det kan også føre til at barnet får varige hjerneskader. Barn kan videre pådra seg varige skader som følge av at foreldrene stadig skriker til dem og skjeller dem ut.
Bibelen gir dem som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, denne formaningen: «Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap.» (Ef. 4: 31) Her har vi kommet til selve roten for nesten ethvert tilfelle av barnemishandling, nemlig ukontrollert vrede.
«Men jeg har et heftig temperament»
Er det ditt problem? Hva kan du gjøre for å unngå vredesutbrudd?
Det er viktig å ha det rette syn på vrede. Ut fra egen erfaring vet du sikkert at verden i vår tid ser på vrede og vold som en godkjent måte å behandle problemer og press på. Men har de to verdenskrigene og de utallige andre konfliktene som har oppstått som følge av denne innstillingen, ført til noe godt og gagnlig?
Ifølge Bibelen er vrede og vold ikke et tegn på styrke, men på svakhet. Vi leser: «All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.» (Ordspr. 29: 11) For å illustrere hvor svekket en som gir utløp for sin vrede, egentlig er, sier Bibelen også: «Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.» — Ordspr. 25: 28.
Hva kan du gjøre for bedre å styre ditt temperament? Et av de første skrittene du bør ta, er å følge dette bibelske rådet: «Hold deg ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi deg ikke i lag med en hastig mann [en mann som kommer med vredesutbrudd, NW], for at du ikke skal lære deg til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!» (Ordspr. 22: 24, 25) Det skulle være lett å følge dette rådet, for du kan sannsynligvis velge hvem du vil omgås regelmessig. Hvis du søker omgang med mennesker som har et mildt sinn og et rolig temperament, vil det hjelpe deg til å bevare selvkontrollen.
Kan du unngå situasjoner som sannsynligvis vil få deg til å bli sint på barnet? Har du prøvd å få tak i en barnevakt når du skal ut og handle, eller å handle på en tid da andre i familien kan passe barna? Når barn blir uregjerlige fordi de er overtrette, vil forstandige foreldre ta en pause i det de holder på med, og sette seg ned med barna på en benk eller lignende. Noen få trøstende ord i stedet for skjenn vil vanligvis få barna til å falle til ro.
Noen vil kanskje mene at dette er å skjemme bort barna, og at de burde «vite bedre» enn å finne på sånt «tøys». Men barn kan ofte være helt utkjørt etter å ha gått omkring i flere timer eller på andre måter å ha brukt opp kreftene sine. Bibelen oppfordrer oss til å høre på de klager andre kommer med i slike tilfelle: «Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.» — Ordspr. 21: 13.
Husker du den gang du selv var barn?
For å unngå å bli irritert på barna er det viktig å prøve å huske hvordan det var da du selv var barn. Foreldre kan lære mye av følgende opplevelse, som ble fortalt av en journalist og mor:
«En dag kom en ung mann på bussen med et barn som hylte og vred seg i armene hans. Han klarte så vidt å holde på henne. Hun skrek av sine lungers fulle kraft, og han kunne ikke unngå å legge merke til de irriterte uttrykkene i ansiktene til de andre på bussen. Da den unge faren endelig fikk satt seg, fortsatte han å holde et fast tak på den skrikende bylten i armene sine og snakket til henne med lav, rolig stemme. ’Hør på meg, Jenny,’ sa han. ’Jeg vet akkurat hvordan du har det. Du er sulten og trett. Det er ikke noe hyggelig. Du er sliten og klarer ikke å slutte å gråte. Jeg vet at du ikke kan noe for det. Se her, nå skal jeg bysse deg. Det er ikke lenge før vi er hjemme og du kan få legge deg i sengen din, og så skal jeg synge for deg. Lille venn, jeg vet at du ikke klarer å slutte å gråte.’»
Hva førte farens medfølelse til? «Etter noen minutter gjorde disse forståelsesfulle ordene sin virkning. Jenny falt til ro, puttet tommelen i munnen og sovnet.» Den kvinnen som var vitne til dette opptrinnet, konkluderte:
«Hvis foreldrene prøver å sette seg inn i hva barnet opplever — og innser at de selv følte det på samme måten en gang for lang tid siden — vil det forandre hele situasjonen. Hvis du betrakter barnet ditt som en bortskjemt unge som prøver å drive deg til vanvidd, vil ønsket om å slå igjen ta overhånd. Men hvis du tenker med deg selv: ’Når et lite barn blir trett, faller hele verden sammen — og sånn må jeg også ha følt det en gang’ — vil du kunne trøste barnet på en måte som er til gagn for både deg selv og det.»
Tukt uten irritasjon
Mener vi dermed at korporlig avstraffelse, for eksempel ris, overhodet ikke kan komme på tale? Slett ikke. Det finnes mange tilfelle da det kan være nødvendig å gi barnet en slik form for straff. Bibelen sier: «La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø. Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.» — Ordspr. 23: 13, 14.
Men korporlig avstraffelse er ikke alltid nødvendig; det virker heller ikke på alle barn. Og har du lagt merke til at mange foreldre går altfor langt hva dette angår? De lar sinnet løpe av med seg og går mye lenger enn det som er nødvendig for å gi barnet en irettesettelse. Undersøkelser har vist at det store flertall av barnemishandlere er foreldre som går for langt når de skal tukte sine barn.
Bibelen advarer mot dette. Selv om apostelen Paulus oppfordrer foreldrene til å fostre barna opp «i Herrens tukt og formaning», kommer han også med en advarsel i denne forbindelse: «Egg ikke eders barn til vrede!» (Ef. 6: 4) Et annet sted sier han: «I fedre! oppegg ikke eders barn!» (Kol. 3: 21) Foreldre som følger dette rådet, vil ikke slå sine barn på en brutal måte eller utsette dem for andre former for fysisk tortur, og de vil heller ikke plage dem ved stadig å skrike til dem, tale nedsettende om dem eller på andre måter krenke og ydmyke dem. Bibelen framholder foreldre som tar seg av sine barn og er «milde» mot dem, som et eksempel og viser at det er de som behager Gud. — 1 Tess. 2: 7.
Hjelp for foreldre
Et viktig ledd i å overvinne det problem som barnemishandlingen utgjør, er å hjelpe foreldrene. I en artikkel med tittelen «Det er foreldrene som trenger hjelp» sier Edward Edelson:
«I nesten hvert eneste tilfelle av barnemishandling er løsningen å gi foreldrene tilstrekkelig selvrespekt og verdighet til at de kan oppnå det inderlige vennskapsforhold de mangler. De fleste av disse foreldrene har levd i uutholdelig ensomhet, for de er redd for at de skal bli avvist av sine bekjente på samme måte som de ble avvist av sine foreldre. Bare en slik form for vennskap kan få foreldrene til å se barnet i det rette lys — ikke som en levende leke som skal dekke foreldrenes behov, men som et annet menneskelig vesen som har sitt eget liv og sine egne behov.»
I USA har noen foreldre som har slike problemer, dannet organisasjoner som «Anonyme foreldre» og «Anonyme mødre». De kommer regelmessig sammen for å hjelpe hverandre til å bedre forholdet mellom foreldre og barn. Noen steder har de opprettet daghjem, hvor foreldrene kan levere barna når de føler seg svært stresset.
Men det er noe som vil være en enda større hjelp for dem som ønsker å oppnå et virkelig personlig forhold til andre. Hva er det?
Veiledning som virker
Apostelen Paulus sa om Guds skrevne Ord: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig . . . til å bringe orden i tingene,» også i dårlige forhold mellom foreldre og barn. (2 Tim. 3: 16, NW) La oss se på noen av de viktigste prinsippene som kan forbedre forholdet mellom foreldre og barn.
Forskerne har kommet til at foreldre som mishandler sine barn, venter mye mer av barna enn de er i stand til å yte. Bibelen korrigerer en slik selvisk holdning og sier: « [Jeg sier] til hver og en iblant dere, at han ikke må tenke høiere om seg selv enn han bør tenke.» (Rom. 12: 3, LB) De voksne vil kunne følge dette rådet når de anerkjenner den bibelske sannheten: «Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.» (Pred. 7: 20) Alle, både voksne og barn, har feil. Og er du ikke, hvis du skal være helt ærlig, enig i at små barn ikke er så klanderverdige når de gjør sine små feil, som voksne når de (kanskje til og med med fullt overlegg) er uvennlige og gjør det som er galt?
Det hender naturligvis at barna med forsett er uskikkelige, og at foreldrene med rette blir irritert på dem. Som vi allerede har vært inne på, kan det bli nødvendig å tukte barna med det bokstavelige ris. Men foreldrene må aldri miste selvkontrollen når de gir tukt. De må huske Bibelens ord om at vi må ’tåle hverandre og tilgi hverandre’, selv om noen med rette «har klagemål imot noen». — Kol. 3: 13.
Bibelens høye normer for kjønnslivet bidrar også til å hindre barnemishandling. Barn hvis foreldre følger Bibelens befaling: «Fly hor!», trenger ikke å være redd for at de skal bli mishandlet av «kjærester» av foreldrene som kommer på besøk. — 1 Kor. 6: 18.
Den glede det gir å interessere seg for andre
Guds Ord gir enestående veiledning for foreldre som ønsker å oppnå et fruktbringende forhold til andre voksne. Et prinsipp som helt sikkert vil gi gode resultater, er det vi finner i Filippenserne 2: 3, 4: ’Gjør ikke noe av trettesyke eller lyst til tom ære, men akt i ydmykhet hverandre høyere enn eder selv, og se ikke hver på sitt eget, men enhver også på andres beste.’
Er dette et fornuftig råd? Er det praktisk å akte andre «høyere» enn seg selv i vår uvennlige verden? Jesus Kristus viste at det ikke bare er fornuftig, men at det også vil få andre til å behandle deg på den samme uselviske måten. «Gi, så skal eder gis!» sa Jesus. «For med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.» (Luk. 6: 38) Hvorfor ikke prøve dette og selv se at Guds Sønn visste hva han snakket om?
Disse bibelske prinsippene gir virkelig gode resultater når de blir fulgt. Har du lyst til å følge dem og oppnå slike gode resultater? Da må du komme regelmessig sammen med andre som har gått inn for å skape et bedre forhold til sine medmennesker, også til sin familie. Hvor kan du finne slike mennesker?
Jehovas vitner kommer sammen til fem ukentlige møter i sine Rikets saler. På disse møtene drøfter de bibelske prinsipper som bidrar til å skape et lykkelig familieliv, og hvordan foreldre og barn kan trives sammen. Du er hjertelig velkommen til den Rikets sal som ligger nærmest der hvor du bor. Det blir aldri opptatt kollekt. Jehovas vitner vil dessuten med glede lede et gratis bibelstudium med deg og din familie, enten hjemme hos deg eller et annet sted som passer. Hvis du har lyst til å ta imot dette tilbudet, kan du sette deg i forbindelse med vitnene i Rikets sal der hvor du bor, eller skrive til Vakttårnet, Inkognitogaten 28 B, Oslo 2.