Protester fra hele verden mot grusomhetene
JEHOVAS VITNER har i den senere tid skrevet bokstavelig talt titusener av brev til embetsmenn i Malawi, deriblant til president Banda. De har bedt om at noe må bli gjort for å sette en stopper for deres kristne brødres og søstres lidelser. Og etter hvert som behandlingen av Jehovas vitner er blitt mer alminnelig kjent og meldingene om dette er blitt bekreftet fra stadig flere uavhengige kilder, er det mange foruten vitnene som har hevet sin røst i protest.
Den amerikanske senatoren Frank Church talte for eksempel om forfølgelsen i Senatet og sa: «Jeg ber om Senatets enstemmige samtykke til at en lederartikkel fra The Wall Street Journal og en artikkel skrevet i Zambia av Dial Torgerson for Los Angeles-avisen Times som avslører hva vitnene blir utsatt for, blir tatt med i [Kongressens] PROTOKOLL.» Det var ingen som hadde noe å innvende mot dette, og artiklene ble så tatt med i Kongressens protokoll på side S224 den 21. januar 1976.
George E. Brown jr., som er medlem av Representantenes hus, tok også denne saken opp i Kongressen, og det han sa, ble tatt med i Kongressens protokoll på side E262 den 28. januar 1976: «En lov i Malawi, som har en ettpartiregjering, går ut på at enhver borger må ha et partikort. Vitnene nekter å skaffe seg et kort og er derfor blitt utsatt for forfølgelse.»
Brown sa videre: «Jeg oppfordrer inntrengende mine kolleger til å lese følgende artikler om dette emnet, som jeg gjerne vil ha med i KONGRESSENS PROTOKOLL, og til å tenke over om de ikke bør spille en mer aktiv rolle i sine forsøk på å forandre denne utviklingen, ved direkte kommunikasjon med regjeringsembetsmenn i Malawi og ved å foreta en forandring med hensyn til hva som skal prioriteres i var utenrikspolitikk. Vår politikk bør gjenspeile vår avsky, ikke vår likegyldighet.»
Og det er blitt gjort mer enn bare å sørge for at pressemeldinger om forfølgelsen av Jehovas vitner er blitt tatt med i Kongressens protokoll. Mange høyerestående embetsmenn i USA har skrevet direkte til Malawis president om saken. Ett slikt brev er gjengitt i norsk oversettelse på denne siden.
Andre lands regjeringer har også uttalt seg om forfølgelsen av Jehovas vitner i sine lovgivende forsamlinger. Den 17. februar ringte Bent Honoré, et medlem av det danske folketing, til Jehovas vitners avdelingskontor i Danmark. Han ville at de forfulgte vitnene i Malawi skulle vite at det danske folketing har drøftet deres skjebne, «slik at de kan vite at de ikke er glemt. Dette kan derfor være en oppmuntring for dem». Avdelingskontoret her i landet fikk et brev fra utenriksministeren hvor han sa at han ’med stor bekymring hadde lest de rystende beretninger’ om Jehovas vitner i Malawi. Han sa at han også hadde «instruert vår FN-delegasjon om å være oppmerksom på forholdet».
Den grusomme behandlingen av vitnene i Malawi foranlediget også lange drøftelser i Forbundsrådet i den tyske nasjonalforsamling i Bonn i mars. Som svar på et spørsmål sa en av ministrene, Wischnewski, blant annet: «Meldingene om forfølgelsen av Jehovas vitner i Malawi har fått forbundsregjeringen til å sørge for at ambassadøren gir uttrykk for Tysklands mening overfor Malawis regjering.»
Resultatet av undersøkelser
Som nevnt i den forrige artikkelen sier en pressetalsmann for Kirkenes verdensråd (KV) at organisasjonen har foretatt sine egne undersøkelser vedrørende forfølgelsen av Jehovas vitner i Malawi. Som følge av disse undersøkelsene skrev lederen for KV, dr. Philip A. Potter, et brev til president Banda, og dette brevet er gjengitt her på disse sidene i Våkn opp!
I juni sendte KV også ut en pressemelding om denne saken. Det het der at dr. Potter «har henstilt til dr. H. Kamuzu Banda, Malawis president, om å løslate medlemmer av sekten som nå er internert i leirer eller er arrestert og holdes i fengsel. Dr. Potter anmodet inntrengende om at de blir sendt tilbake til sine landsbyer for å leve et normalt liv».
Ifølge pressemeldingen hadde dr. Potter dessuten «bedt om at regjeringen og kongresspartiet revurderer sin holdning til og sin framgangsmåte overfor Jehovas vitner, og oppfordret dem til å ha samtaler med deres ledere med tanke på å finne ut hvordan en best kan finne en varig løsning på problemet»,
Flere protester
Protestene til Malawis regjering på vegne av Jehovas vitner har antatt mange forskjellige former. Avisen The Examiner, som kommer ut i Independence i Missouri, hadde for eksempel en interessant artikkel 6. april i år. Avisen peker der på at Blantyre i Malawi og Independence er vennskapsbyer, og sier:
«Penger er blitt samlet inn og sendt til Blantyre. Dr. Banda besøkte til og med Independence i 1968 og velsignet alle med en løves haletipp ved en lunsj på Stephensons eplefarm. Enten vi liker det eller ikke, står vi på svært vennskapelig fot med den beryktede doktoren og hans by Blantyre.»
Artikkelens forfatter, Keith Wilson jr., sier så: «Jeg vil foreslå at bystyret enten kutter ut forbindelsen snarest mulig eller, i samsvar med dr. Bandas filosofiske ledelse, begynner å forberede en passende seremoni til minne om Adolf Hitlers fødselsdag, den 20. april.»
Ja, det som har skjedd i Malawi, har skapt stor bekymring blant mange som kjenner president Banda personlig. Noen av dem husker ham fra den tiden han studerte i USA og i England, hvor han gikk på flere universiteter og utdannet seg til lege.
En av hans tidligere lærere på Wilberforce høyskole, Flora Isabel Askew, utbrøt da hun fikk høre om dr. Bandas behandling av Jehovas vitner: «Du slette tid! Hvordan kan han ha fornedret seg til noe slikt som dette?» Hun husket at da hun traff Banda i 1960-årene, «dreide hele hans håp seg om at han skulle kunne befri sitt folk».
Inntrengende appeller
Mange av de brevene som er blitt sendt til president Banda, inneholder gripende appeller om at han må stanse forfølgelsen av uskyldige borgere som lider urettferdig. I februar skrev for eksempel en tidligere omgangsfelle av ham i England, Lord Macleod av Fuinary, til ham. Han ba om å bli unnskyldt hvis det var galt av ham å tiltale Banda som doktor. Men han forklarte at «det var det vi pleide å kalle deg for lenge siden, i kultursentret i Clyde Street i Glasgow».
Lord Macleod er ikke et av Jehovas vitner, men han sa videre at det som fikk ham til å skrive, var «nyhetsmeldinger om Jehovas vitner i Malawi». Han sa så om vitnene: «De er velkjent over hele verden for sin fredsommelighet og flid. . . . Vær derfor vennlig å svare meg personlig. Hvis jeg bare får et offisielt svar fra en av dine underordnede, må jeg gå ut fra at du ikke vil høre noe om emnet, og følgelig trekke mine egne slutninger.»
En spesielt gripende appell ble rettet til president Banda i et brev fra dr. Walter King datert 26. mai 1976:
«Vennligst la meg få forklare hvem jeg er, før jeg tar meg den frihet å tale til Dem om en sak som ligger meg meget på hjertet. Jeg er den kirurgen som var formann for legekommisjonen ved Piedmont sykehus i Greenshoro i North Carolina i USA i 1968, da dette sykehuset stengte sine dører.
Gjennom visse kirkesamfunn (deriblant Jehovas vitner) fikk vi vite at Deres utmerkede utviklingsland på den tiden i likhet med andre utviklingsland hadde nokså begrenset medisinsk utstyr, og at vårt utstyr . . . ville kunne utnyttes i humanitetens tjeneste, slik det også var blitt utnyttet på vårt lille sykehus. . . . Vi bestemte oss straks for å sende vår lille, men kjærlige gave for å dekke noe av Malawis medisinske behov. . . .
De og jeg er vitenskapsmenn av profesjon, og det er vanskelig for oss å forstå hvordan en person kan ha en så sterk tro på en hvilken som helst religion at han vil dø framfor å ta imot blodoverføring, men på bakgrunn av vår egen erfaring her i landet, kan jeg forsikre Dem om at disse menneskene virkelig brenner så sterkt for sin religion (og dette er én av deres oppfatninger; en annen er at de tar avstand fra politikk og kriger) at de vil gi avkall på livet framfor å handle i strid med den. De tar ikke imot blod, selv om de skal gjennomgå den alvorligste operasjon. Kanskje mener De som jeg at hvis vi overfører denne form for hengivenhet til nasjonalstolthet og borgerånd, vil det vi har igjen, langt oppveie det at vi tolererer deres ganske visst særegne oppfatninger. I mine forsøk på å tenke meg at jeg var i Deres stilling som Malawis president, slo det meg at det kunne være en politisk genistrek å vinne Jehovas vitner i Malawi som gruppe betraktet og få dem til å gå inn for å vise at de er den slags gode borgere som ethvert land vil være stolt av å ha. Dette vil komme som et utslag av deres verdsettelse av den toleranse de håper at De vil vise overfor deres religiøse overbevisning.
Det kan være at jeg er spesielt godt skikket til å komme med en slik forespørsel til Dem, herr president, fordi jeg kjenner disse menneskene fra en leges synspunkt. Skjønt jeg selv er katolikk, mener jeg at de har rett til å nekte å ta imot blod når jeg i egenskap av kirurg behandler deres problemer, og til gjengjeld for min toleranse vil de etterkomme selv de minste anmodninger fra min side for at de raskt skal komme seg, tro på de råd jeg gir dem som lege, og stole helt og fullt på min oppriktighet. Når jeg som lege har hatt med dem å gjøre, har jeg sett at de er 100 prosent ærlige, karakterfaste i den grad at de legger et helt spesielt mot for dagen, og lojale langt over det nødvendige. Hvis jeg ledet et helt folk som besto av disse menneskene, tror jeg oppriktig at jeg ville ha uendelig mye igjen for å gi dem tankefrihet, for de setter et godt eksempel for andre og stimulerer nasjonalstoltheten ved sin flid, sin kristendom og sin ærlighet, også når det gjelder å betale skatt.»
Den 31. mai kunngjorde president Banda at han hadde opprettet et nytt kabinett på 12 medlemmer, og at han selv var blitt justisminister. Kan det være mulig at han har fått villedende opplysninger om Jehovas vitner? Har hans tidligere eller nåværende rådgivere fått ham til å tro at vitnene er stivsinnete, lovløse mennesker? De som kjenner Jehovas vitner personlig, vet at slike anklager er falske.
Det er klart at folk som ikke ser saken fra Jehovas vitners synspunkt, kan synes at det er temmelig stivsinnet å nekte å kjøpe et enkelt, billig politisk kort. Men for vitnene har dette med deres tilbedelse av Gud å gjøre. Dette minner om noe som skjedde i det gamle Medo-Persia. Noen menn som hatet hebreeren Daniel, fikk vedtatt en lov. Denne loven gikk ut på at enhver som i løpet av 30 dager ba til noen gud eller noe menneske utenom kongen, skulle kastes i løvehulen.
Daniel hadde ikke noe ønske om å bli kastet i løvehulen, like lite som Jehovas vitner ønsker å bli kastet i fengsel, å bli slått eller å bli voldtatt. Daniel ba straks til Jehova Gud. Han var ikke stivsinnet eller lovløs. Men tilbedelsen av Gud var berørt, og den kommer foran verdslige myndigheters forordninger. (Dan. 6: 5—11) Da Jesu apostler sto overfor en lignende situasjon, sa de: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Ap. gj. 5: 29.
Mulige løsninger
Problemet lar seg egentlig løse på en svært enkel måte. Hvis det ble laget et kort som ikke er noe annet enn et identifikasjonspapir, ville vitnene i Malawi med glede kjøpe det. Vitnene i mange land betaler for og bærer på seg slike kort i lydighet mot sine respektive lands lover.
Men den beste løsning ville kanskje være at myndighetene i religionsfrihetens interesse lot Jehovas vitner få slippe å kjøpe et politisk kort. Mange nasjoner setter sin ære i å gi sine borgere frihet til å ha forskjellige meninger uten å bli forfulgt. Og disse nasjonene blir respektert av andre nasjoner fordi de tolererer forskjellige meninger.
Med tanke på alle parters beste vil de kristne verden over be angående president Banda. De vil gjøre det i harmoni med Bibelens ord om at vi skal framsi bønner «for konger og alle dem som er i høy verdighet, for at vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet». (1 Tim. 2: 2) De over 20 000 vitnene i Malawi kan virkelig gjøre mye godt for landet og bidra til å skape fredelige forhold hvis de får lov til å utøve sin kristne tilbedelse uten å bli forfulgt.
Jehovas vitner har offisielt sendt skriftlige appeller til president Banda og bedt ham om å drøfte slike muligheter med deres representanter. Hvis enkeltpersoner ønsker å henvende seg til president Banda pr. brev eller telegram, er hans adresse:
His Excellency the Life President of Malawi
Ngwazi Dr. H. Kamuzu Banda
Central Government Offices
Private Bag 301
Capital City
Lilongwe 3
Malawi, Central Africa
[Ramme på side 7]
Congress of the United States
House of Representatives
Washington, D. C. 20515
4. februar 1976
His Excellency the Life President of Malawi
Ngwazi Dr. H. Kamuzu Banda
Central Government Offices
Private Bag 301
Capital City
LILONGWE 3
Malawi, Central Africa
Kjære president Banda!
Jeg føler meg tvunget til å henvende meg til Dem som Malawis ansvarlige leder og gi uttrykk for min store indignasjon og harme over Deres regjerings behandling av Jehovas vitner. Den religionsforfølgelse som er blitt omtalt i pålitelige amerikanske aviser — smålig sjikanering, brutal skamslåing, seksuelle overgrep, atskillelse av familier, umenneskelige fengslinger og mord — er en rystende politikk som grenser til folkemord.
Jeg er kjent med hva Jehovas vitner tror, og vet at de over hele verden nekter å ha noe å gjøre med verdslige politiske organisasjoner og politiske partier, og at de holder fast ved sine prinsipper i stor oppriktighet. Alle som kjenner disse menneskene, vet at de er samvittighetsfulle naboer og borgere, og at de under ingen omstendigheter kan betraktes som en trusel mot noe bestående politisk system.
Fri religionsutøvelse er et viktig trekk ved friheten. Det blir anerkjent som en av de mest grunnleggende menneskerettigheter; ja, Malawis innbyggere er faktisk garantert religionsfrihet ifølge Deres grunnlov av 1966. Jeg vil inntrengende anmode Dem om å revurdere og forandre Deres politikk og å sette en stopper for denne vedvarende krenkelse av internasjonalt anerkjente menneskerettigheter. Hvis De ikke gjør det, vil De bare møte forakt hos forkjempere for menneskets verd overalt i verden.
Med hilsen
Tom Harkin
Kongressmedlem
[Ramme på sidene 8 og 9]
WORLD COUNCIL OF CHURCHES
His Excellency Ngwazi
Dr. H. Kamuzu Banda
President of Malawi
Private Box 301
Lilongwe-3
Malawi, Central Africa
Deres Eksellense!
I løpet av de siste månedene har vi mottatt meldinger og rapporter om Jehovas vitners skjebne i Malawi, og de opplysninger vi har fått om denne saken, har skapt alvorlig bekymring hos oss.
Meldingene gjelder særlig dem av Jehovas vitner som nylig har vendt tilbake til Malawi fra nabolandene. Det finnes rikelig med beviser for at de er blitt utsatt for betydelig sjikane og forfølgelse fra lokale embetsmenns og medlemmer av Ungdomsforbundets side. VI har fått melding om at mange er blitt torturert. De meldinger vi har fått om Jehovas vitner i Interneringsleirene i nærheten av Dzaleka, er høyst foruroligende.
Vi er ikke uvitende om de problemer som i de siste årene har gjort seg gjeldende mellom Jehovas vitner i Deres land og de politiske myndigheter der. Vi er også klar over at deres lære om staten og deres holdning til den i hvert fall for en del har bidratt til dette spente forholdet. Som De sikkert vet, har Kirkenes verdensråd alltid oppfordret alle kristne til å arbeide til fremme av sine respektive lands ve og vel.
Men de menneskerettigheter som ligger til grunn for en slik holdning, medfører også friheten til å dissentere og friheten til å nekte å slutte seg til noen bestemt politisk gruppe eller noe parti. Vi føler derfor at Deres lands politikk, som øyensynlig går ut på tvungent medlemskap i Malawis kongressparti, innskrenker vanlige menneskerettigheter, og at det ikke kan forsvares at de som ikke vil bli medlem, blir straffet for det. KV har prøvd å opprettholde menneskerettighetene overalt og for alle, og vi vil gi uttrykk for vår dype bekymring for Jehovas vitner i Malawi, særlig for dem som ifølge meldinger er i interneringsleirer eller sitter arrestert fordi de har nektet å kjøpe medlemskort av kongresspartiet.
Det er mulig at noen av de meldingene vi har mottatt, ikke har vært korrekte. Men som nevnt finnes det mange beviser for at Jehovas vitner blir forfulgt av lokale embetsmenn og medlemmer av Ungdomsforbundet, osv.
Vi vil derfor inntrengende oppfordre Dem til å treffe de nødvendige tiltak for at de som nå er internert i leirer, og de som er arrestert, blir satt fri og kan dra tilbake til sine landsbyer for å leve et normalt liv. Vi vil videre be Dem om å revurdere regjeringens og kongresspartiets holdning til og framgangsmåte overfor Jehovas vitner, og til å ha samtaler med deres ledere i landet med tanke på hvordan en best kan finne en varig løsning på problemet. Vi forsikrer Dem om vår støtte og vårt samarbeid hva dette angår.
Med de beste ønsker for Dem og Malawis folk.
Med vennlig hilsen
Philip Potter
generalsekretær
PS I betraktning av den interesse denne saken har i videre kretser, kommer vi til å offentliggjøre innholdet av dette brevet etter 14 dager.
[Bilde på side 11]
Dayton Daily News Fri., April 9, 1976
Avisoverskriften lyder: «Venner foruroliget på grunn av Bandas helomvending»