Vi betrakter verden

Hvorfor er det så mye kreft?

◆ Dr. Ernest Wynder, som er knyttet til American Health Foundation, hevder at de fleste ondartede svulster hos mennesker har sammenheng med vår «siviliserte levemåte». På en konferanse hvor over 1000 leger og ernæringsfysiologer drøftet spørsmål angående ernæring og kreft, uttalte dr. Wynder og andre at kreft foruten de tidligere anerkjente årsaker, for eksempel røyking, tilsetningsstoffer i matvarer og industrielle biprodukter, har nøye tilknytning til ernæringsmessige faktorer. En undersøkelse viste at dyr som ble fôret med kunstige fødemidler, hadde en tendens til å utvikle flere svulster. En mente også at noen former for kreft hadde en viss sammenheng med en persons spisevaner i ungdomsårene.

Gamle tenner

◆ En undersøkelse av omkring 5000 mumier av peruanske indianere fra gammel tid viste at disse hadde mindre tannråte enn vår tids mennesker. De forskjellige kulturer som ble gransket, sies å ha hatt sin blomstringstid fra omkring år 600 f. Kr. til omkring år 1700 e. Kr.

Hvis faren røyker

◆ I en rapport som ble framlagt av den vesttyske professoren Heinz Breuer i begynnelsen av året, blir det opplyst at menn som røyker mer enn ti sigaretter om dagen, setter sine ufødte barns liv og helse i fare. Selv om moren ikke røyker, kan farens tobakksforbruk føre til at fostret dør, eller til at barnet dør kort etter fødselen. Når faren røyker mye, øker også risikoen for at barnet skal bli født med misdannelser. Årsaken er sannsynligvis at røykingen påvirker mannens sædceller. På grunnlag av undersøkelsen, som omfattet 14 774 gravide kvinner, advarer vitenskapsmennene mot unødig bruk av medikamenter under svangerskapet, alkohol, røyking og høyt kaffekonsum. Kaffe i store mengder kan føre til at barnet blir undervektig. — Aftenposten, 24. januar 1977.

Verdens største teleskop

◆ Den sovjetiske vitenskapsmannen Igor Karachentsev opplyste på et møte i Optical Society of America at Sovjetunionen i januar i fjor tok i bruk et nytt teleskop med et speil på 234 tommer. Teleskopet er stilt opp i Kaukasus-fjellene. Hale-teleskopet i Mt. Palomar-observatoriet i California har med sitt speil på 200 tommer hittil vært verdens største. Det sies at en ved hjelp av det sovjetiske teleskopet nå kan se en milliard ganger så langt ut i universet som det er mulig å se med det blotte øye.

Fengslene kommer til kort

◆ Det er «opprør og uro» i de kanadiske fengslene, sier Toronto-avisen Star. I løpet av de siste seks årene har 60 fanger begått selvmord, og 14 fanger er blitt myrdet av andre fanger. Mange andre er blitt slått eller stukket ned med kniv. Fire fangevoktere ble drept i løpet av ett år. Star sier videre: «Vi har kommet til kort — og det på en kostbar og oppsiktsvekkende måte — når det gjelder å finne fram til en effektiv måte å behandle forbrytere på. Det finnes også slående beviser for at våre fengsler har kommet til kort med hensyn til å forandre de menneskers atferd vi sender dit. I løpet av de siste ti årene har voldsforbrytelser økt med 90 prosent. Tre av fire lovovertredere som blir dømt, har fått sin utdannelse i forbryterfaget ved straffeanstaltene.»

Når noe setter seg fast i luftrøret

◆ Hvert år er det flere tusen mennesker som blir kvalt og dør på grunn av mat som har satt seg fast i luftrøret. Det har vært foreslått forskjellige ting som en kunne gjøre for å hjelpe offeret. En kunne for eksempel bøye vedkommende forover og slå ham hardt mellom skulderbladene eller forsøke å fjerne matbiten med en plastpinsett eller med fingrene eller kanskje til og med kutte opp luftrøret med et skarpt redskap. Det finnes også en annen metode som har vist seg å være effektiv. Hjelperen stiller seg bak offeret og slår armene rundt ham under ribbeinene, knytter den ene hånden, plasserer tommelfingeren i magen på offeret og gjør så en rask bevegelse oppover. Dette gjentas om nødvendig. På den måten skyver en opp mellomgulvet og presser sammen lungene, slik at lufttrykket i luftrøret øker og tvinger ut det som har satt seg fast.

Koalaen kommer tilbake

◆ Den fortryllende, australske koalaen holdt en gang på å bli nesten utryddet. I løpet av ett år ble omkring to millioner drept for pelsens skyld. Skinnet ble brukt til fôrverk, hatter, vesker og belter. Det ble da vedtatt lover som forbød dette, og nå finnes det et overskudd av koalaer i de beskyttede områdene. Noen av disse dyrene er derfor blitt flyttet til steder hvor det tidligere var fullt opp av dem. Deres yndlingsmat — bladene på eukalyptustreet — er det naturligvis rikelig av på disse nye stedene.

Feilaktig bruk av bensin

◆ Bensin brukes som brennstoff i biler og i andre maskiner, men noen bruker også bensin til andre formål. I Oregon i USA brukte tre kvinner bensin til rengjøring av et kjøkkengulv. Men så satte kjøleskapet seg i gang og antente bensindampene. En av kvinnene ble drept da hun under eksplosjonen ble slengt ut av huset, og de andre to ble sterkt forbrent. Brannvesenet kommer med denne advarselen: Bruk ikke bensin til rengjøring, men bruk et middel som ikke er brannfarlig.

Sovjets styrke øker

◆ En rekke vestlige autoriteter har gitt uttrykk for stor uro over den raske veksten i Sovjetunionens militære beredskap. En offiser i Royal Air Force i Storbritannia sier: «Det skjer så raske framskritt i den sovjetiske våpenteknikk at det kan resultere i at Vesten mister viljen til å yte motstand og gir etter for politisk press.» Det ble hevdet at de militære styrker i Sovjet i løpet av de siste ti årene har gått over fra hovedsakelig å være forsvarsorientert til å bli mer angrepsorientert.

Flere piker rømmer hjemmefra

◆ Politimyndighetene i Japan rapporterer at det har funnet sted en sterk økning i antallet av unge piker som rømmer hjemmefra. I løpet av én måned var det for en tid siden 4110 japanske piker som rømte. Halvparten av dem oppga som hovedgrunn problemer hjemme og på skolen. Den andre halvparten oppga at de hadde personlige problemer med det motsatte kjønn, at de var blitt påvirket av venner, eller at de ønsket å more seg. For å forsørge seg selv er det mange av disse pikene som stjeler eller begynner som prostituerte.

Hvordan en flue lander

◆ Hvordan lander en husflue opp ned i taket? I mange år var det noen som mente at når en flue skulle lande på undersiden av en flate, lot den beina henge rett ned og gjorde så i siste sekund en slags «helomvending» og landet på beina. Andre mente at den siste manøveren måtte være en «loop». Men da den engelske naturforskeren Stephen Dalton fotograferte prosessen med et pressisjonskamera, oppdaget han noe annet. Fluen flyr rett mot taket, strekker ut de forreste beinene og griper tak med dem. Deretter bringer den resten av kroppen i stillingen opp ned, slik at den får fotfeste med de øvrige fire beinene.