Når gjelder loven om religionsfrihet?
● De fleste lands regjeringer garanterer sine undersåtter religionsfrihet. Ikke desto mindre, er det noen regjeringer som innskrenker denne friheten eller forbyr religionssamfunn hvis lære de ikke godkjenner. Jehovas vitners organisasjon er således forbudt enkelte steder fordi vitnene i samsvar med Bibelen inntar en nøytral holdning til politikk. (Joh. 6: 15; 17: 16; 18: 36; Jak. 4: 4) Kan slike tiltak rettferdiggjøres?
Dr. Bryan R. Wilson ved Oxford universitet tok opp dette spørsmålet i et brev til London-avisen Times som ble gjengitt i avisen 6. august 1976. Han skrev blant annet:
«Det er underforstått at begrepet religionsfrihet innebærer at folk skal ha frihet til å avstå fra engasjement i ting som de mener er i strid med deres religion, så lenge de derved ikke griper forstyrrende inn i andres rettigheter. Jehovas vitner mener at de ville gå på akkord med sine religiøse prinsipper hvis de deltok i valg, sang nasjonalsanger eller hilste nasjonale flagg. Bør de ikke da ha frihet til å avstå fra det? Vitnene i vår tid er passive og respektfulle overfor myndighetene, og deres nøytrale holdning til politikk bør ikke være en unnskyldning for intoleranse og diskriminering i et demokratisk samfunn. . . .
Det er virkelig en skjebnes ironi at enkelte afrikanske regjeringer er så kortsynte når det gjelder slike sekter. Uavhengige iakttagere har gitt uttrykk for at Jehovas vitner arbeider hardt og ofte er mer samvittighetsfulle og foretaksomme enn den vanlige borger i det landet de bor i. Deres ledere pålegger dem å betale skatt, å avstå fra vold og unngå å støte andre. De er ordentlige, ærlige og edruelige. Disse verdier var av stor betydning for den økonomiske og sosiale utvikling i vestlige samfunn, og det er ingen overdrivelse å si at Jehovas vitner er blant de mest rettskafne og arbeidsomme borgere i de afrikanske land. Hvis de verdier de støtter og så konsekvent lever etter, hadde vært mer respektert i Afrika, ville noen av de største samfunnsproblemer som de afrikanske landene nå kjemper med, ha vært betydelig mindre.»