Den sanne religion fremmer freden
Religionen — fremmer den fred eller krig?
BIBELEN er ikke bare en bok som snakker om fred. For dem som følger dens lære, er den en mektig kraft som fremmer freden.
De første kristne snakket ikke bare om fred, men de var også kjent for det faste nøytrale standpunkt de inntok i militære og politiske spørsmål, og for den forfølgelse de ble utsatt for på grunn av dette. «Fra slutten av Det nye testamentes periode til tiåret fra 170 til 180 finnes det overhodet ingen beviser for at de kristne gikk inn i hæren,» skriver historikeren Roland Bainton fra Yale universitet. «Det er helt tydelig at før omkring år 174 går det ikke an å snakke om kristne soldater,» tilføyer Guy Franklin Herschberger.
Hvordan er det i vår tid? Er Bibelen fortsatt en kraft som fremmer freden hos dem som helhjertet går inn for å følge dens lære?
I sin bok A History of Christianity skrev Paul Johnson om kirkesamfunnenes virksomhet i Nazi-Tyskland under den annen verdenskrig og sa: «De modigste var Jehovas vitner, som helt fra begynnelsen av kunngjorde at de på grunn av sin lære tok fullstendig avstand fra krigen, og fikk lide for det. . . . Mange ble dømt til døden fordi de nektet å utføre militærtjeneste . . . eller de endte i Dachau eller på sinnssykehus. En tredjedel av dem ble faktisk drept; 97 prosent led en eller annen form for forfølgelse.»
Forholdsvis nylig kunne en lese følgende i en ledende dagsavis i et søramerikansk land: «Flere tusen Jehovas vitner blir nektet religionsfrihet her i landet fordi deres religion ikke tillater dem å hilse flagget, synge nasjonalsanger eller bære våpen. Medlemmer av Jehovas vitner er derfor blitt arrestert, og de har klaget over at de er blitt slått, og at deres barn er blitt utvist fra skolene og nektet undervisning.»
I april i fjor offentliggjorde avisen Gazette, som kommer ut i Arkansas, en artikkel om de kubanske flyktningene i Fort Chaffee i Arkansas. Da en av flyktningene ifølge denne artikkelen ble spurt om hvorfor Jehovas vitner i Cuba ble behandlet som utstøtte, svarte han: «Jeg kjenner ingen Jehovas vitner i Cuba som var i det militære. . . . Dette er ikke tilfelle når det gjelder andre religioner i Cuba.» Han sa også at det var vitnenes «nøytrale standpunkt» som var årsaken til deres store vanskeligheter.
Fordelene ved å søke fred
Hva har de oppnådd ved sitt «nøytrale standpunkt»? Noen mener kanskje at det ikke har brakt dem annet enn vanskeligheter. Deres faste standpunkt for Bibelens prinsipper har imidlertid også ført til anerkjennelse og ros. Her følger noen få eksempler:
En jødisk rabbiner som overlevde oppholdet i Sachsenhausen konsentrasjonsleir, skrev etter at han hadde lest en beretning om Jehovas vitner i de nazistiske konsentrasjonsleirene: «Kunnskapen om at det fantes menn og kvinner [Jehovas vitner] som valgte å dø framfor å gi avkall på sin innerste tro og sin dypeste overbevisning, vil alltid stå for meg som en av de mest inspirerende og edleste opplevelser i mitt liv.»
London-avisen The Times offentliggjorde et brev fra dr. Bryan Wilson ved Oxford universitet om det nøytrale standpunkt som Jehovas vitner inntok i Zambia og i andre afrikanske land. Dr. Wilson sa blant annet: «Jehovas vitner hører til de mest ærlige og flittige borgere i de afrikanske land. Hvis de normer som de følger og så konsekvent lever i samsvar med, hadde vært mer utbredt i Afrika, ville noen av de alvorligste sosiale problemer som de afrikanske landene strir med, ha vært betydelig mindre.»
Avisen Gazette sa om de kubanske vitner som var flyktninger i Fort Chaffee: «De var de aller første som ble omplassert, fordi deres amerikanske ’brødre og søstre’ — andre Jehovas vitner — oppsøkte dem. . . . Når vitnene kaller sine trosfeller i et hvilket som helst land ’brødre og søstre’, mener de det virkelig.»
Ved å sette sin lit til Guds rike og konsekvent følge Bibelen bekrefter Jehovas vitner det faktum at den sanne religion, som er basert på Bibelen, er en mektig kraft som fremmer freden.
[Uthevet tekst på side 8]
«Våre våpen er ikke fra mennesker.» — 2. Korinter 10: 4