Er sann lykke en uoppnåelig drøm?

ALLE normale mennesker ønsker å være lykkelige. Men hvor mye av den tiden du er våken, kan du si at du er virkelig lykkelig? Kan du ærlig og oppriktig si at du fullt ut gleder deg over livet?

Det svar de fleste ville gi på slike spørsmål, ville nok vise at de dessverre sjelden føler seg virkelig lykkelige. Det ser ut til at folk i vår moderne tid opplever færre stunder med sann lykke enn folk gjorde før i tiden. Hvis du iakttar folk som arbeider, er på reise, er ute og handler eller er opptatt med andre ting, vil du finne at deres ansikt ofte gjenspeiler bekymring og engstelse, sorg og likegyldighet. De ser på ingen måte lykkelige ut.

Tempoet er større i vår tid enn noen gang tidligere, og det press folk blir utsatt for i det daglige liv, er også større. Folk finner at tiden fort løper fra dem når de forsøker å få gjort det de skal. Når de så etter mange år ser seg tilbake, oppdager de ofte til sin forferdelse at de på grunn av alt kavet og maset har satset på de gale tingene i håp om å oppnå sann lykke.

Som én iakttager skrev: «Lykke er den mest sjeldne, høyest verdsatte og mest misforståtte tilstand.» Likevel er lykke noe som det er forholdsvis lett å definere. Én ordbok definerer blant annet lykke som en «følelse av trygt velvære, ytre og indre harmoni; dyp og varig glede ved tilværelsen».

Det kan riktignok være lett å definere hva lykke er, i en bok. Men det å føle vedvarende lykke nå og i framtiden kan ofte fortone seg som en uoppnåelig drøm.

Er penger eller berømmelse veien til sann lykke?

Mange bruker hele sitt liv til å samle penger eller å oppnå berømmelse. De mener at det må være veien til lykke. Men er det det?

Fattigdom gjør naturligvis sjelden noen lykkelig. Praktisk talt alle mener at de ville være lykkeligere hvis de var rike, enn hvis de var fattige. Men kjensgjerningene viser at akkurat som fattigdom ikke bringer lykke, så kan heller ikke rikdom gjøre det. En av dem som skrev et av de bibelske ordspråkene, var derfor forstandig da han ba: «Gi meg ikke armod og heller ikke rikdom!» — Ordspr. 30: 8.

En av verdens rikeste menn, en kjent milliardær, sa at han ikke var lykkelig, til tross for sin store rikdom. Han døde etter at han i lengre tid hadde levd et liv som hadde ødelagt hans helse. Han forsømte til og med sitt utseende og viste seg i mange år ikke for andre enn noen få tjenere.

En annen milliardær hadde en rekke ulykkelige ekteskap bak seg. Da han ble spurt om hva som brakte ham, som var så rik, den største lykke, tenkte han seg litt om og sa så: «Å gå langs en vakker strand og å ta en svømmetur.» Det er noe som ofte ikke koster noe, og som selv det fattigste menneske som regel kan oppleve!

En framgangsrik skuespillerinne og forfatterinne sa: «Hva framgang angår, er det noe som i mange tilfelle ganske enkelt ikke er verdt den høye pris det koster.» Det skapte altfor mange sorger og bekymringer å oppnå og bevare denne «framgangen».

Dette ble understreket da en TV-komiker begikk selvmord. I en alder av bare 22 år hadde han oppnådd både berømmelse og rikdom. Hans TV-programprodusent sa at denne unge skuespilleren hadde «satset alt i sin søken etter lykken». Men han fant ikke lykken. I stedet var han blitt stadig mer nedtrykt. Denne nedtrykthet var en følge av at han stadig spurte seg selv: «Hvor er min plass? Hvor kan jeg finne lykken?» Da produsenten sa til ham: «Du har funnet lykken nettopp her; du er en stjerne», svarte han: «Nei, det er ikke lenger lykken for meg.» Senere tok han, som nevnt, sitt eget liv.

De problemer som er forbundet med å strebe etter å bli rik, viser hvor sann denne bibelske uttalelsen er: «De som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt.» Guds Ord sier at en som går inn for å bli rik, ofte blir ’gjennomstunget med mange piner’. — 1 Tim. 6: 9, 10.

Velstand ikke løsningen

En trodde tidligere at høyere levestandard ville føre til at folk ble mye lykkeligere. Men det er i dag en kjensgjerning at det store flertall av dem som har mentale problemer, bor i de mer velstående land.

«Lykke — et vanskelig mål å nå i det velstående Amerika» het det i en overskrift i U.S. News & World Report. I artikkelen sto det blant annet: «I en tid med stadig større velstand og stadig mer fritid finner amerikanerne det vanskeligere å oppnå lykke enn noen gang tidligere. . . . for mange amerikanere begynner den beste av alle tider å fortone seg som den verste av alle tider.»

Anslagsvis omkring ti millioner mennesker i De forente stater trenger behandling på grunn av depresjon. Og antallet av barn som får psykiatrisk behandling, har steget skremmende i de senere år. Her i landet viser undersøkelser en lignende tendens. Ifølge avisene trenger 25 prosent av barn og ungdom her i landet psykiatrisk behandling, og om lag 100 000 Oslo-borgere skal ha behov for psykiatrisk hjelp.

Den vanvittige jakten etter «lykke» ved hjelp av materiell velstand og berømmelse eller ved hjelp av ytterliggående former for atspredelse, alkohol, narkotika eller umoral har så visst ikke gitt de ønskede resultater. Stadig flere mennesker er i stedet blitt ulykkelige.

Selv mange av vårt århundres oppfinnelser, som er blitt så lovprist, har gjort mange mennesker ulykkelige. Bilene har for eksempel skapt et visst mål av glede, men de har også skapt uhyre store trafikkproblemer og vært årsak til forurensning. Dessuten blir titusener verden over hvert år drept i bilulykker, mens mange millioner blir skadd, noe som er årsak til usigelig stor sorg.

Fjernsynet, som kunne ha vært et nyttig middel i undervisningens og opplysningens tjeneste, har ikke vist seg å være oppbyggende. Av en undersøkelse som nylig ble foretatt, framgår det at i et amerikansk gjennomsnittshjem ser familiemedlemmene på TV i seks timer og 18 minutter hver dag! Undersøkelsen brakte på det rene at hat, brutalitet, voldshandlinger og umoral preget en god del av programmene.

Mange er dypt bekymret på grunn av den dårlige virkning alt dette har på folk, spesielt på de unge. En barnepsykolog ved Washington universitet anslår at en gjennomsnittsamerikaner har sett 18 000 mord på fjernsyn når han går ut av high school! Det er naturligvis ikke noe som kan bidra til å gjøre unge mennesker lykkelige.

Er det i det hele tatt mulig å oppnå virkelig lykke i en verden hvor millioner av mennesker i hver generasjon blir drept i kriger eller blir myrdet eller omkommer i ulykker, hvor voldshandlingene øker, hvor rasemessige og nasjonale uoverensstemmelser utgjør et stadig problem, og hvor sykdom, alderdom og død er alles lodd? Er det en realistisk mulighet for å oppnå lykke nå? Eller er det mulig å oppnå lykke i framtiden?

Hvor merkelig det enn kan høres ut i vår tids problemfylte verden, er svaret på begge disse spørsmålene ja. Det er mulig å oppnå et visst mål av sann lykke allerede nå og fullkommen lykke i framtiden. Men hvordan kan en gjøre det? Hvor er en slik lykke å finne? Og under hvilke forhold kan en finne den?