Lykke — så vanskelig å oppnå

SINNE, angst og depresjon har lenge vært gjenstand for vitenskapelig forskning. Men i de senere årene har ledende vitenskapsmenn rettet sin forskning mot en positiv og ønskverdig menneskelig erfaring — lykken.

Hva kan gjøre folk lykkeligere? Ville de være lykkeligere hvis de var yngre, rikere, hadde bedre helse eller var høyere eller tynnere? Hva er nøkkelen til ekte lykke? De fleste vil synes at dette er et spørsmål som er vanskelig, om ikke umulig, å besvare. Ettersom jakten på lykken i stor grad mislykkes, synes kanskje noen at det ville være mye enklere å fortelle hva som ikke er nøkkelen til lykke.

I lang tid anbefalte ledende psykologer en selvorientert filosofi som nøkkelen til lykke. De oppmuntret dem som var ulykkelige, til utelukkende å fokusere på det å tilfredsstille sine egne, personlige behov. Fengende uttrykk som «vær deg selv», «få kontakt med deg selv» og «oppdag deg selv» er blitt brukt i psykoterapien. Men noen av de psykologene som fremmet en slik tankegang, er nå enig i at en slik individualistisk holdning ikke gir varig lykke. Egoisme vil uvegerlig føre til lidelser og til at man blir ulykkelig. Selviskhet er ikke nøkkelen til lykke.

Feil nøkkel

De som leter etter lykken ved å jakte på nytelser, leter på feil sted. Tenk over det som den vise kong Salomo i det gamle Israel erfarte. I den bibelske boken Forkynneren sier han: «Ikke noe av alt det mine øyne bad om, holdt jeg borte fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen som helst glede, for mitt hjerte gledet seg på grunn av alt mitt harde arbeid, og dette ble min del for alt mitt harde arbeid.» (Forkynneren 2: 10) Salomo bygde seg hus, plantet vingårder og anla hager, parker og vanndammer. (Forkynneren 2: 4—6) Han spurte en gang: «Hvem spiser og drikker bedre enn jeg?» (Forkynneren 2: 25) Han ble underholdt av de dyktigste sangere og musikere, og han gledet seg over å ha selskap av de vakreste kvinnene i landet. — Forkynneren 2: 8.

Salomo nektet seg altså ikke noe når det gjaldt nytelser og fornøyelser. Hvilken konklusjon trakk han så etter å ha prøvd et slikt liv? Han sa: «Og jeg vendte meg mot alle mine verk som mine hender hadde utført, og mot det harde arbeid som jeg hadde arbeidet hardt for å utføre, og se, alt var tomhet og jag etter vind, og det var ingen fordel ved noe under solen.» — Forkynneren 2: 11.

Det som denne vise kongen kom fram til, er like sant den dag i dag. Ta for eksempel et velstående land som USA. De siste 30 årene har amerikanerne praktisk talt fordoblet mengden av sine materielle eiendeler, for eksempel biler og fjernsyn. Men ifølge spesialister innen mentalhygiene er ikke amerikanerne blitt noe lykkeligere. «I den samme perioden har tallet på deprimerte økt kraftig,» sier et tidsskrift. «Antall selvmord blant tenåringer er blitt tredoblet. Tallet på skilsmisser er blitt fordoblet.» Forskere har nylig kommet fram til lignende konklusjoner etter å ha studert sammenhengen mellom penger og lykke blant befolkningen i om lag 50 forskjellige land. For å si det enkelt: Lykken kan ikke kjøpes.

Tvert imot kan jakten etter rikdom i virkeligheten føre til at man ikke blir lykkelig. Apostelen Paulus kom med denne advarselen: «De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær, som styrter mennesker i tilintetgjørelse og ødeleggelse. For kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» — 1. Timoteus 6: 9, 10.

Verken rikdom, god helse, ungdom, skjønnhet eller makt, og heller ikke en kombinasjon av disse faktorene, kan garantere varig lykke. Hvorfor ikke? Fordi vi ikke kan forhindre at det skjer vonde ting. Kong Salomo uttrykte det treffende: «Heller ikke mennesket kjenner sin tid. Akkurat som fisker som fanges i et ondt garn, og som fugler som fanges i en felle, slik går menneskesønnene selv i snaren i en ulykkens tid, når den plutselig faller over dem.» — Forkynneren 9: 12.

Et mål som er vanskelig å nå

Vitenskapelig forskning vil aldri kunne resultere i en menneskelaget oppskrift på eller strategi for hvordan man kan bli lykkelig. Salomo sa også: «Jeg vendte tilbake for å se under solen at løpet ikke tilhører de raske eller striden de veldige, og at føden ikke tilhører de vise eller rikdommen de forstandige, og at velviljen ikke tilhører dem som har kunnskap; for tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» — Forkynneren 9: 11.

Mange som er enig i disse ordene, har trukket den slutning at det er urealistisk å tro at man kan oppnå et virkelig lykkelig liv. En fremtredende lærer sa at «lykke er en tenkt tilstand». Andre tror at nøkkelen til lykke er en mystisk hemmelighet som bare kan åpenbares av noen få mystikere med spesielle intellektuelle gaver.

Men i sin søken etter lykke fortsetter mange å eksperimentere med forskjellige livsstiler. Til tross for at tidligere tiders forsøk ikke har lykkes, fortsetter mange i dag å strebe etter rikdom, makt, god helse eller nytelser for å finne et botemiddel mot deres mangel på lykke. Letingen etter lykken fortsetter, for innerst inne tror de fleste at varig lykke ikke bare er en tenkt tilstand. De håper at lykken ikke bare er en flyktig drøm. Men du spør kanskje: «Hvordan kan jeg bli virkelig lykkelig?»