Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g77 22.11. s. 17–19
  • Dette bør du huske når du går på sykebesøk

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Dette bør du huske når du går på sykebesøk
  • Våkn opp! – 1977
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Samtaler som virker oppbyggende
  • Gaver som viser omtanke
  • Når den syke besøkes hjemme
  • Hvordan du kan være til hjelp når du besøker en pasient
    Våkn opp! – 1991
  • Sykehus — når du er pasient
    Våkn opp! – 1991
  • Omsorg ved livets slutt
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2008
  • Når en du er glad i, er syk
    Våkn opp! – 2015
Se mer
Våkn opp! – 1977
g77 22.11. s. 17–19

Dette bør du huske når du går på sykebesøk

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Canada

PÅ GRUNN av et alvorlig hjerteinfarkt var et av Jehovas vitner innlagt på sykehus. Han var godt kjent og elsket og avholdt av alle menighetene i området der han bodde. Bokstavelig talt hundrevis av hans venner hadde lyst til å besøke ham. Men hvile og ro var helt nødvendig for at han skulle komme seg igjen. Hans kone var bekymret over dette og tok saken opp med legen: «Jehovas vitner har et noe spesielt problem i slike tilfelle, for vi har så mange, mange gode venner.» Hun forklarte legen at «vi er i realiteten medlemmer av en verdensomfattende familie, der alle har virkelig omsorg for hverandre og er personlig interessert i hverandre».

Denne ekte hengivenheten blir ofte registrert av sykehusenes personale og av andre pasienter. Typisk er tilfellet med en kvinne som kom fra et avsidesliggende sted og ble operert på et sykehus i en større by. Jehovas vitners menighet i byen var blitt orientert om at hun skulle komme. Hun var ikke særlig godt kjent personlig i denne byen, men hun forteller: «Jeg pleide å se fram til visitt-tiden med spent forventning, og lurte på hvem som ville komme inn, og jeg ble aldri skuffet. To, av og til opptil seks, av brødrene og søstrene pleide å komme for å oppmuntre meg og gjøre dagen litt lettere. Andre på avdelingen sa: ’Du er jammen populær. Du har sannelig masse besøk!’» Disse korte besøkene hadde også sin virkning på pasienter som før hadde nektet å høre på Jehovas vitner. De ble mer mottagelige på grunn av det de hadde sett.

Dette er jo gode resultater, men kan det være noe man bør passe seg for når man skal på sykebesøk? Ja, det er det. Det kan bli altfor mange besøkende, eller besøkene kan vare altfor lenge. Noen foretrekker å være for seg selv når de er syke. Andre vil kanskje være sensible og forlegne overfor besøkende på grunn av forbigående fysiske problemer eller behandling som de får. Av og til kan besøk komme for fort etter en alvorlig sykdom eller en operasjon.

De første to-tre dagene etter en operasjon er det vanligvis best at bare den nærmeste familie kommer på besøk. Bare det at de er ved et sykeleie, kan virke beroligende, uten at det er nødvendig med noen samtale. Sykepleierne vil ofte være takknemlige for hjelp familiemedlemmer kan gi, ved at de for eksempel hjelper pasienten med å få noe å drikke eller kanskje med å få i seg et måltid.

Vanligvis vil pasientens nærmeste familie eller venner kunne fortelle andre når det passer med mer besøk. Likevel er det fremdeles nødvendig å vise god dømmekraft. En overstrømmende begeistret besøkende kan snakke pasienten trett. Selv det å lytte og konsentrere seg kan kreve for mye krefter i begynnelsen av en rekonvalesens.

De fleste sykehus har faste visitt-tider og begrenser antall besøkende. Dette kan kanskje virke som en unødig restriksjon for dem som kommer på besøk, men det er i virkeligheten til gagn for pasienten. Hvis ti-tolv mennesker skulle stå rundt sengen hans, ville det virke svært anstrengende for en pasient som ennå var svak etter en større operasjon eller en alvorlig sykdom.

Når pasienten ikke kan sitte i sengen eller i en stol, kan det virke trettende på ham om de besøkende slår seg til på begge sider av sengen. Under samtalen blir han da nødt til å snu hodet fra den ene siden til den andre hele tiden. Det ville være mye mer behagelig for ham å kunne se til bare den ene siden i stedet for å måtte bevege hode og øyne som om han fulgte en tenniskamp.

Vi bør unngå å gå på sykebesøk om vi har sår hals, er forkjølt eller har andre tegn på en infeksjonssykdom. Vi må tenke på pasienten. Både av hygieniske grunner og av hensyn til pasientens velbefinnende er sykehuspersonalet i de fleste tilfelle imot at besøkende setter seg på sengekanten. Er det ikke nok stoler til de besøkende, bør empati og omsorg for pasienten tilsi at den besøkende blir stående.

En bør også bruke sunn fornuft når en skal avgjøre hvor lenge en skal bli. Den enkeltes forhold til pasienten og pasientens tilstand spiller avgjort inn her. Ti minutters rolig, behagelig samtale kan virke meget oppbyggende på pasienten. Men blir han engasjert i en diskusjon som varer i en halvtime eller mer, kan det gjøre ham utmattet eller kanskje til og med føre til et tilbakefall.

Samtaler som virker oppbyggende

Sterke, friske mennesker kvier seg av og til for å besøke dem som er syke. De føler seg forlegne og vet ikke hva de skal si. På den annen side kan mennesker som ofte har vært syke og kanskje har vært igjennom alvorlige operasjoner, være tilbøyelige til å utbre seg i detaljer om dette. Og det kan virke deprimerende. Vi bør derfor tenke over hvordan vi kan være oppbyggende.

Blant Jehovas vitner skulle det aldri være vanskelig å finne oppbyggende samtaleemner. Det som hender i menigheten, passende bibelske tanker, opplevelser man har hatt i kunngjøringen av det gode budskap, og en masse andre oppmuntrende ting kan deles med pasienten. (Matt. 24: 14) Pasientens alder og andre forhold kan naturligvis også bestemme i hvilken retning samtalen skal gå. Hvis han er nedfor på grunn av uvirksomhet og svakhet, kan den besøkende minne ham om hvordan andre ber for ham, og om verdien av de bønner han ber for menigheten, og om hvordan hans fasthet og tålmodighet under sykdommen vitner om hans sterke tro og håp. Også unge — mennesker kan bli syke og måtte gjennomgå operasjoner. Vanligvis er det bare et tidsspørsmål når de blir friske igjen. Samtaler som er framtidsrettet, kan derfor være svært oppmuntrende. Det bør naturligvis også tas hensyn til de andre pasientene som befinner seg på rommet, slik at det de hører, ikke forstyrrer eller foruroliger dem.

Sykebesøk er ikke bare til gagn for pasienten. Ungdommer som ved sitt besøk er til glede for en eldre eller syk venn, blir hjulpet til å utvikle empati og medfølelse. En pasients gode eksempel på utholdenhet kan oppmuntre besøkende som ikke personlig har opplevd lidelse. Det gode humøret til en eldre, blind kvinne som var helt vanfør på grunn av leddgikt, hadde alltid en slik virkning på dem som kom på besøk til henne.

Gaver som viser omtanke

En som skal på sykebesøk, har av og til lyst til å ta med seg en liten gave som tegn på vennlighet og omtanke. Over store deler av verden brukes avskårne blomster eller potteplanter til slike gaver. Men nå kan det jo ofte være begrenset med plass ved sengen. Den sterke duften fra enkelte blomster kan også virke sjenerende på en som er syk. For dem som er allergiske, vil en blomstergave kunne forverre tilstanden. Det er alltid fornuftig å rådføre seg med familien. En bok som behandler pasientens hobby eller et emne han er interessert i, for eksempel fotografering, treskjæring eller hagestell, vil alltid bli satt pris på. En gave er imidlertid ikke det viktigste. Det at man gjør seg den umak å komme på et kort besøk, er i seg selv en oppmuntring for den syke.

Når den syke besøkes hjemme

Vi bør ikke unnlate å besøke dem som ligger syke hjemme. De trenger i like høy grad oppmuntring som dem som ligger på sykehus. Den ekstra belastning sykdommen fører med seg, kan påvirke hele huset. En omtenksom gjest kan derfor, i tillegg til å styrke moralen hos én person, også gi hjelp som er til gagn for hele familien. Tenk bare på hvordan en syk mor vil sette pris på å få en times hjelp med husarbeidet! Små vennetjenester som gjøres når familien er i en krise, huskes lenge. Men det kan være hensynsfullt å ta en telefon på forhånd. Da kan man avtale en passende tid for besøket. Hvis det på grunn av en smittsom sykdom eller av en annen årsak ikke er tilrådelig å avlegge et personlig besøk, kan det være til oppmuntring for pasienten å få et hyggelig, lite brev eller å få en prat med deg over telefonen.

De som har vært syke og har fått kjærlig oppmuntring av sine venner og åndelige brødre, gir ofte uttrykk for takknemlighet for at de har en slik stor familie av venner. Så det å ha mange, mange venner og besøkende kan i virkeligheten være et behagelig problem, ett som lett kan løses ved bruk av litt sunn fornuft. Og løsningen på problemet ligger spesielt i at vi prøver å etterligne Jehova, den Gud som «er overmåte miskunnelig og barmhjertig». — Jak. 5: 11.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del