Hva du kan gjøre for å unngå ulykker
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Brasil
DEN lille gutten klatret glad og fornøyd oppover brannstigen på boligblokken. Da han hadde kommet opp til tredje etasje, stanset han og så ned på den sementerte oppkjørselen. Etterpå kunne han ikke huske at han slapp taket i stigen og falt ni meter ned. Da han kom til seg selv, sto det flere hvitkledde menn og kvinner rundt ham. Ja, han var blitt utsatt for en ulykke og hadde kommet på sykehus.
Slike ulykker er blitt altfor alminnelige. Yrkesulykker er blitt enda mer alminnelige. Til tross for at det er blitt truffet en rekke sikkerhetstiltak, var det nesten to millioner yrkesulykker i Vest-Tyskland i 1975 blant 26 millioner lønnstagere. I Brasil inntreffer det etter sigende 40 yrkesulykker hvert minutt. Og ifølge det brasilianske bladet Construtor for mai 1976 er det slik at «det store antall ulykker . . . øker i stedet for å avta — med anslagsvis 15 prosent årlig».
Hvert år er det følgelig en mengde mennesker som trenger legehjelp fordi de har vært utsatt for en ulykke. På bakgrunn av dette blir vi stilt overfor flere ubehagelige spørsmål: Er det fare for at jeg skal bli utsatt for en ulykke? Er det noe jeg kan gjøre for å unngå det? Har jeg lettere for å bli utsatt for ulykker enn andre?
For det første er det viktig å være klar over at det er visse ting en kan gjøre for å minske risikoen for å bli utsatt for en ulykke betraktelig. Sikkerhetseksperter mener at over 90 prosent av alle ulykker kunne ha vært unngått. De inntreffer på grunn av manglende informasjon, uforsiktighet eller utrygge forhold. Det er få ulykker som inntreffer på grunn av uunngåelige omstendigheter.
En unngår derfor å bli rammet av ulykke når 1) en kjenner den sikre framgangsmåten, og når 2) en utvikler vaner i samsvar med sin viten. Dette har i virkeligheten med personligheten å gjøre.
«Ulykkesfuglen»
Det er en kjensgjerning at noen har lettere for å bli utsatt for ulykker enn andre. Undersøkelser viser at den typiske «ulykkesfugl» har visse tydelige kjennetegn. Han har vanligvis ikke full kontroll over sine følelser — han har lett for å bli sint eller skuffet eller anspent. Det er i den forbindelse tydelig at det også er til beskyttelse for kroppen å følge Bibelens råd om selvkontroll. — Ordspr. 14: 17; 25: 28.
En «ulykkesfugl» er dessuten ofte tilbøyelig til å ignorere detaljene ved det utstyret han behandler. For det tredje er han ikke så nøye med å følge godt innarbeidede sikkerhetsregler. Han mener enten at han kan ta enhver situasjon, eller at «går det, så går det», og «det som skjer, det skjer». Disse tilbøyelighetene i tillegg til at han feilvurderer kroppens reaksjonsevne, gjør at han høyst sannsynlig vil leve opp til økenavnet sitt, «ulykkesfuglen».
Du vil naturligvis ikke automatisk legge deg til nye vaner bare ved å lese noen sikkerhetsforskrifter, men du kan spare deg selv for mange problemer og kanskje til og med redde livet ved å sette deg inn i visse praktiske sikkerhetsregler og følge dem. Du behøver naturligvis ikke å brenne deg på en kokeplate for å fastslå at den er varm. På grunnlag av de smertelige erfaringer tusener har gjort, er det blitt fastsatt visse sikkerhetsregler. Hvis vi tar en titt på deres historie, vil det oppmuntre oss til å ta dem mer alvorlig.
Et kort blikk på historien
Det er interessant å merke seg at en av de første «sikkerhetsforskrifter» ble tatt med i Bibelen som en del av det vi kaller Moseloven. Israelittene fikk befaling om å bygge rekkverk rundt hustakene for at folk ikke skulle falle ned. Rundt brønnene i Israel var det ofte en liten mur, og brønnene måtte dekkes til for at ikke mennesker eller dyr skulle falle ned i dem. Det fantes lover om hvordan en skulle forhindre at det oppsto brann, og lover som krevde at en viste respekt for menneskers og dyrs liv. — 5 Mos. 22: 8; 2 Mos. 21: 33, 34; 22: 6; 4 Mos. 35: 22—25.
I andre land gjorde et fatalistisk syn seg gjeldende i tusener av år. Det var først etter den såkalte industrielle revolusjon at lovgiverne vedtok lover som kunne sammenlignes med de førnevnte lovene som israelittene hadde. Fram til begynnelsen av det 17. århundre ble praktisk talt alle ting laget i hjemmet av familien og tjenerne. Det fantes ikke noen store fabrikker og kompliserte transportsystemer. Yrkesulykkene var få sammenlignet med i dag.
Etter hvert som det ble tatt i bruk maskiner som muliggjorde masseproduksjon og hurtigere transport, først dampmaskiner og senere bensinmotorer og elektriske motorer, økte farene, og det samme gjorde tallet på alvorlige ulykker. De elendige og farlige forholdene mange industriarbeidere arbeidet under i den tiden, særlig i England og Tyskland, ble beryktet. Til og med kvinner og barn arbeidet lange dager, helt til de var fullstendig utmattet — og det bidro naturligvis til å øke tallet på ulykker. Mange arbeidsgivere var forblindet av selviskhet og griskhet og tenkte lite på arbeidernes sikkerhet.
Offisielle tiltak i nyere tid
Med tiden begynte mange regjeringer og firmaer å innse hvor skadelige arbeids- og trafikkulykkene var for samfunnet. Økonomiske tilbakeslag på grunn av tapt arbeidstid, legeregninger og materielle skader foruten uheldige psykiske virkninger gjorde at det var påkrevd å foreta seg noe.
Menneskelige hensyn og særlig økonomiske hensyn førte følgelig til at det etter hvert ble truffet alle slags tiltak for å forebygge ulykker. I enkelte industriland ble visse sikringstiltak iverksatt i første halvdel av det 19. århundre. Mange av dem er naturligvis blitt forandret siden da. Så sent som i desember 1970 ble det vedtatt en lov i De forente stater om sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Også i andre land har det kommet nye lover og bestemmelser — i Brasil i 1967 og 1976.
Det er også blitt opprettet ikke-statlige organisasjoner utelukkende med det formål å forebygge ulykker. De tar sikte på å anbefale og fremme metoder og framgangsmåter som fører til større sikkerhet og beskyttelse og bedre helse blant arbeidsgivere, arbeidere og barn.
Forsikringsselskapene er naturligvis svært interessert i å holde antall ulykker nede på et minimum. De har derfor gitt ut trykksaker, plakater, filmer og annet materiale som opplyser om sikkerhetskampanjer. Individuelle firmaer som forstår betydningen av slike kampanjer, har gjort sin del ved å opprette avdelinger eller nedsette utvalg som har ansvaret for å forebygge ulykker og trygge sikkerheten på arbeidsplassen. Mange av dem skaffer arbeiderne verneutstyr som beskytter hendene og ansiktet og synet og hørselen. Det har også vært satt i gang spesielle kurser for de ansatte for å gjøre dem mer sikkerhetsbevisste.
Slike omfattende tiltak fra myndighetenes og andre ansvarliges side viser hvor stort problemet etter hvert er blitt, og hvor mange skader som kunne ha vært unngått hvis vi alle viste oppriktig interesse for vårt eget og andres ve og vel. Alt dette får det kanskje til å høres veldig komplisert ut. I virkeligheten er prinsippene få og lette å lære. La oss se på hva du personlig kan gjøre for å minske risikoen for å bli utsatt for en ulykke.
Den personlige sikkerhet på arbeidsplassen
Ettersom statistikken viser at de vanligste ulykkene er yrkesulykker, skal vi her nevne noen få regler som kan være til hjelp for industriarbeidere, transportarbeidere, bønder og spesielt bygningsarbeidere, som er de gruppene som hyppigst blir offer for alvorlige arbeidsulykker.
Hva den enkelte kan gjøre
1. Ta arbeidet ditt alvorlig. Uoppmerksomhet, en grov spøk, å ta sjanser og å løpe risikoer for spenningens skyld kan koste deg livet.
2. Følg alle sikkerhetsregler nøye og bruk alt det verneutstyr som anbefales i ditt arbeid. Tenk ikke at det er unødvendig, eller at det virker latterlig.
3. Lær deg til å følge seks regler når du skal løfte noe: a) Stå med føttene fra hverandre — den ene foten ved siden av og den andre bak gjenstanden. b) Hold ryggen rett og nesten vertikalt. c) Hold haken inn. d) Ta tak i gjenstanden med begge hendene. e) Hold albuene og armene inntil kroppen. f) Hold kroppen rett over føttene og la leggmusklene utføre løftet.
4. Hvis du skal utføre et arbeid som kan være forbundet med fare, på et øde sted, bør du forvisse deg om at noen er med deg, eller at de i hvert fall ikke er lenger borte enn at de kan høre deg hvis du roper.
5. Vær oppmerksom på farer på forhånd ved å være observant og våken og ved å sette deg inn i sikkerhetsreglene og i hvilke egenskaper de materialene som du skal håndtere, har.
6. Alt utstyr som er nødvendig for arbeidets sikkerhet, bør sjekkes hver gang det skal brukes. Ta aldri noe for gitt. Maskiner virker i samsvar med naturlovene, ikke alltid slik som en tror.
7. Sitt ikke på innretninger som bare er beregnet på å løfte eller transportere last.
8. Gjør god orden til en vane. Tørk opp etter deg med en gang når du har sølt noe utover. Legg alltid verktøy og husholdningsredskaper på plass. Filler som er gjennombløtet av et løsningsmiddel, bør legges i en tett boks eller lignende når de skal kastes.
9. Maskiner bør være slått av og ventilene stengt når de skal rengjøres, repareres, justeres og smøres. Bare autoriserte arbeidere bør ha adgang til å starte maskinene.
10. Sikkerhetsanordninger på maskiner er der for å beskytte deg; sørg alltid for at de er på plass mens du arbeider. Husk alltid at løstsittende klesplagg og langt hår lett kan sette seg fast i maskiner.
Sikkerheten i hjemmet
Den brasilianske avisen Jornal da Prevenção de Acidentes hadde i desember 1976 en artikkel med overskriften «Tjuefem prosent av alle ulykker skjer i hjemmet». Artikkelen framholdt at «de fleste av offerne er barn og kvinner. Ulykkene fører ofte til døden». Ifølge Maxwell N. Halsey, som er en autoritet på forebyggelse av ulykker, er nettopp ulykker den viktigste dødsårsak blant barn i alle aldere. Nedenfor følger derfor noen praktiske forslag med hensyn til hvordan du kan beskytte deg og dine barn i hjemmet:
1. Beskytt små barn mot å falle ut av vinduer eller ned trapper ved å sette opp gitter eller grinder. Andre fall kan unngås ved at en holder gulvet i god stand og sørger for at det ikke er for glatt, og at det ikke er fullt av ting som barna kan snuble i.
2. Sørg for at alle stikkontakter er tildekket eller forsynt med plastbeskyttere, særlig de som er innen barnas rekkevidde. Små barn liker å stikke ting inn i hull, og hvis de stikker noe inn i stikkontakten, er det fare for at de kan bli drept av den strømmen de får i seg.
3. Forviss deg om at alle vasker, badekar og vaskekummer er godt festet til veggen. Hvis ikke de er det, kan barn lett få dem over seg.
4. La ikke små barn leke med fyrstikker, lightere, glasstykker, kniver, sakser eller andre farlige gjenstander. Gi dem ikke leker som kan skade dem når de går i stykker, for eksempel ved at de skjærer seg på dem, eller ved at de blir kvalt. Vær sikker på at de forstår hvorfor de må holde seg unna slike ting, og sett selv et godt eksempel
5. Kasseroller og stekepanner som står på komfyren, bør alltid ha håndtaket vendt innover mot midten av komfyren, slik at små barn ikke kan nå dem og de voksne ikke kan velte dem over ende ved et uhell.
6. Medikamenter, vaskemidler, insektdrepende midler, alkohol, sprayer og andre kjemiske stoffer som er helsefarlige, bør oppbevares på et trygt sted, utenfor barns rekkevidde. Si aldri til barn at piller eller tabletter er «sukkertøy».
7. Hell aldri giftige væsker i flasker som vanligvis inneholder noe som drikkes, eller i kar som det vanligvis lages mat i. Sørg for at de blir oppbevart i den opprinnelige emballasjen, og at det tydelig framgår hva de skal brukes til.
8. Ha ikke skytevåpen hengende omkring i huset. Hvis du har skytevåpen, bør du sørge for at de ikke er ladd, og at de blir oppbevart under lås og slå. Skytevåpen må behandles med den største forsiktighet.
9. Bruk ikke brennbare stoffer, for eksempel nafta eller bensin, når du renser eller boner gulvet. En gnist kan være nok til at det blir brann.
10. Sett aldri blomsterpotter eller andre tunge gjenstander i vindusposten eller på lignende steder. De kan gjøre stor skade hvis de faller ned.
Når en er på ferie
Meningen er at ferien skal være en hyggelig tid, men det hender altfor ofte at den blir spolert på grunn av en ulykke. Dette gjelder i foruroligende grad trafikkulykkene. Det blir etter sigende drept og skadd flere mennesker hvert år på veiene enn i krig. Ekspertene mener imidlertid at mellom 85 og 90 prosent av alle trafikkulykker og ulykker som har tilknytning til transport, kunne ha vært unngått. Menneskelig svikt er hovedårsaken. Noe som illustrerer dette, er at antall dødsulykker på veiene sank da fartsgrensen for en tid siden mange steder ble satt ned på grunn av energikrisen. De forslagene vi vil komme med her, omfatter derfor enkelte grunnleggende trafikkregler.
1. Sitt ikke og «slapp av» mens du kjører, bare fordi du er på ferie, eller fordi du har veien «for deg selv».
2. Sørg alltid for at bilen er i orden. Sjekk dekk, bremser, dører og andre viktige deler med jevne mellomrom. Hvis du er forsømmelig hva dette angår, kan du bli en uforsettlig manndraper.
3. Sett deg inn i de grunnleggende regler for førstehjelp og ha alltid med deg førstehjelpsutstyr i bilen; ha også med et brannslokningsapparat.
4. Følg nøye alle trafikkreglene og rett deg etter trafikkskiltene. Det er gode grunner til at de eksisterer.
5. Selv om du kan svømme, stå på ski eller sykle, må du aldri ta unødige sjanser.
6. Vær forsiktig når du er i nærheten av dyr, både husdyr og ville dyr.
7. Hold deg unna sammenstimlinger og pøbelflokker.
Ditt personlige ansvar
Vi kunne naturligvis ha tatt med mange flere regler for hva en skal gjøre, og hva en ikke skal gjøre. Men de punktene som er nevnt, skulle være tilstrekkelig til å illustrere grunnleggende prinsipper; det er ikke meningen at vi skal være underlagt så mange restriksjoner at det berøver oss gleden ved å leve. Hvis du følger disse reglene, kan de gjøre deg mer sikkerhetsbevisst. Som en fabrikkbestyrer her i Brasil med mange års erfaring uttrykte det: «Sikkerhetsreglene betyr ikke noe før folk tror på dem. Så lenge du tenker: ’Det kommer aldri til å hende meg,’ er du et mulig offer.»
Husk at statistikken om og om igjen har vist at bare om lag to prosent av alle ulykker med rette kan tilskrives uforutsette hendelser og menneskelig ufullkommenhet. — Pred. 9: 11.
Dyp respekt for menneskelivets hellighet og sann nestekjærlighet bør mer enn noe annet tilskynde oss til å gjøre alt som står i vår makt, for å forhindre ulykker. Vi står alle ansvarlige overfor livets Giver for den måten vi bruker vårt liv på.
Den lille gutten som ble nevnt i begynnelsen av denne artikkelen, overlevde heldigvis det stygge fallet. Men hvor mye bedre hadde det ikke vært om fallet hadde vært unngått! «Det som skjer,» vil i de fleste tilfelle bare være det som vi lar skje.
[Bilde på side 15]
Hvilken regel er det hennes mor har glemt?