Ulykker — årsaker og forebyggelse

Spørsmål: Hva er det som forårsaker forferdelige lidelser og utallige handikap, er en av de hyppigste årsakene til dødsfall i alle aldere, koster samfunnet enorme summer og finnes i alle land, men som likevel sjelden er med i pensumet ved medisinske studier og i forskningsprosjekter?

Svar: Ulykkera

DET ovennevnte spørsmålet beskriver våre dagers svøpe — ulykker. I industriland er ulykker faktisk den hyppigste dødsårsaken blant kvinner under 34 år og menn under 44 år. Men hvis du er sikkerhetsbevisst, er du klar over de fleste årsakene til ulykker og kan dermed redusere risikoen for at liv og lemmer kommer i fare. La oss se på tre områder hvor vi kan være mer sikkerhetsbevisste.

Fall

Det skjer mange sensasjonelle og uvanlige ting nå i vår tid, men det er likevel fremdeles det enkle og ordinære i hverdagen som forårsaker flest skader og dødsfall. I mange land er fall den største dødsårsaken i hjemmet. Her i landet var det for eksempel 854 som døde på grunn av fall i 1982, og det utgjorde 43 prosent av alle voldsomme dødsfall det året. Og i New Zealand blir hvert år 28 000 mennesker (nesten én prosent av befolkningen) skadet som følge av fall, slik at forsikringsselskapene må utbetale en sum som tilsvarer cirka 100 millioner kroner.

Hvem er mest utsatt for å falle slik at de skader seg eller dør? Barn og eldre. De fleste fallene skjer i trapper, på isen, på tepper og i badekar. De aller færreste fall skjer fra store høyder, slike fall som gjerne blir slått stort opp. God husorden er nøkkelen til å forebygge fall i hjemmet. Når du sørger for at det er ryddig og ordentlig i huset eller på arbeidsplassen, fjerner du den største årsaken til ulykker.

Branner

Vi bor, arbeider og kommer av og til sammen på møter i en verden som blir stadig mer brennbar og giftig. Det finnes riktignok mye stål, murstein og betong, men vi er også omgitt av flyktige væsker, gassformig brensel og møbler og inventar av plast. Når disse tingene blir antent, kan de frigjøre dødbringende gasser.

De fleste boligbrannene skyldes tre ting — menn, kvinner og barn. I USA bryter det ut en boligbrann hvert 45. sekund. I Japan bryter det ut en brann hvert sjuende minutt, og hvert niende minutt brenner det ned en bolig. Men de fleste av disse brannene kunne ha vært unngått.

Hvis du har barn, går du da fra dem uten at det er noen voksne som holder øye med dem? De kan bli utsatt for en ulykke før du vet ordet av det. Mange branner har brutt ut fordi det har kokt mat på ovnen uten at noen har passet på. Skålding er den nest største dødsårsaken som følge av brannskadeulykker hos barn. Og ettersom fyringsolje begynte å bli dyrere og dyrere for et tiår siden, er det nå mange som fyrer med ved, noe som har ført til at flere hundre er blitt brannskadet eller har omkommet i brann. Grunnen til dette er at mange i vår generasjon ikke kjenner så godt til vedovnens spesielle egenskaper og behov for vedlikehold.

Den største dødbringende årsaken til boligbranner er tobakksrøyking. Hvert år omkommer tusener av mennesker i branner som oppstår ved at noen sovner med en tent sigarett. Det er ikke bare røykeren selv som blir et offer; hans familie og naboer blir også rammet. Når en sigar eller en sigarett antenner møbler, kan flammene fort spre seg gjennom resten av huset og over til nabohusene.

Sett at det huset som du befinner deg i nå, plutselig begynte å brenne akkurat i dette øyeblikk. Kunne du da finne nødutgangen? Brannulykkene melder ikke sin ankomst. Forbered deg på det uventede. Når du kommer inn i en bygning eller et rom, bør du finne nødutgangene og tenke ut hvordan du kan komme deg ut. Hjemme bør familien planlegge minst to rømningsveier og på forhånd bestemme et møtested utenfor huset. Dere bør også ha brannøvelser regelmessig. Dette vil forhindre at dere får panikk, og at dere impulsivt gjør en feil som kan få skjebnesvangre følger.

«Hvis du oppdager at du eller klærne dine brenner, bør du huske tre ord — STANS. LIGG. RULL.» Dette rådet gir Chuck Fierson, som er brannmann og instruktør, ifølge avisen The Express, som kommer ut i Easton i Pennsylvania i USA. Målet er å kvele ilden.

○ STANS: Ikke løp. Hvis du løper, øker du mengden av oksygen, som gir næring til ilden. Jo mer oksygen det er, jo mer brenner det.

○ LIGG: Legg deg ned på bakken med en gang. Ikke bli stående.

○ RULL: Rull deg rundt med armene bøyd inn mot kroppen. Skjul ansiktet i hendene. Dette vil kvele ilden, forhindre at ansiktet ditt blir vansiret, og at varme gasser brenner lungene dine.

Reiser

Det er ingen overdrivelse å beskrive de dødsulykkene og store skadene som skjer når folk er ute og reiser, som en moderne plage. Det finnes ingen vaksine mot trafikkdøden. En trafikkulykke kan skje på et øyeblikk, men virkningene av den kan vare et helt liv og berøre livet til mange personer.

Hvert år blir 225 000 mennesker drept på veiene verden over, og utallige millioner blir skadet. Titusener av dem blir lemlestet eller kvestet. Det er umulig å fastslå hva disse ulykkene koster, både følelsesmessig og økonomisk sett. I bare ett land, Nigeria, «viser statistikken at antall drepte i bilulykker steg fra 29 000 i 1979 til 32 000 i 1980 og 34 000 i 1981», stod det i bladet World Health.

Både små barn og ungdommer har lett for å bli utsatt for bilulykker, men av helt forskjellige grunner. Ungdommer blir ofte offer for sin egen dumhet. Men når små barn blir utsatt for en ulykke, er de nesten alltid offer for andres uforsiktighet. I De forente stater er det for eksempel hvert år «flere barn i alderen fra null til fire år som blir drept eller skadet i bilulykker, enn det var som ble offer for polioepidemien det året den raste som verst», stod det i Human Factors Society Safety Technical Group Newsletter. Og World Health sa om de unge i Nigeria: «Det er større sannsynlighet for at de som går på den videregående skole eller på college, skal omkomme i en trafikkulykke, enn at de skal dø av en smittsom sykdom.»

Et enkelt, men ofte forsømt forebyggende middel mot trafikkulykker er regelmessig bruk av bilbelte. Londons samferdselsdepartement fant ut at seks måneder etter at loven om bilbelte trådte i kraft, sank antallet av dem som måtte på sykehus, med en femtedel. For barn under fire år er riktig bruk av barnesete livreddende. Egne bilseter for små barn er et av de mest effektive livreddende midler som finnes, ifølge en undersøkelse som ble offentliggjort i den amerikanske legeforenings tidsskrift.

Merk deg følgende kjensgjerning: Hvis en bil som kjører i 50 kilometer i timen, kolliderer, vil en baby på 4,5 kilo inne i bilen støte mot dashbordet med samme kraft som den ville ha truffet bakken med etter et fall fra tredje etasje i en bygning. Så spenn fast bilbeltet! Sørg for at det blir en vane, både for deg og familien din.

Uvitenhet, uforsiktighet, selviskhet og utålmodighet er de viktigste årsakene til de fleste trafikkulykker. Har du merket disse trekkene hos deg selv når du kjører? Har andre gjort det? Hvordan reagerer du for eksempel når en annen bilist kommer i veien for deg? Du bør hindre at farlige følelser veller opp i deg, ved å framelske en god holdning, en som er fri for bitterhet, irritasjon og sinne. Du bør kort sagt ha kontroll over følelsene dine. Følg dette kloke rådet: «Hvis du er fornuftig, vil du bevare fatningen. Når noen gjør urett mot deg, er det en stor dyd å overse det.» — Ordspråkene 19: 11, Today’s English Version.

Noe annet du kan gjøre for å øke sikkerheten på veiene, er å lære mer om trafikken, føret og bilen. Noe som er viktigere enn det, er at du er klar over dine evner og også dine begrensninger. Da får du god dømmekraft, som er et resultat av en rett holdning og nøyaktig kunnskap.

Hva mer er det som gjør en til en god bilfører? Undersøkelser har vist at de som kjørte med stor sikkerhet, hadde dette til felles: «De kjørte med full konsentrasjon, og det så ut til at de hadde evnen til å plassere kjøretøyet helt riktig i trafikken og til å forutse, ja, til alltid å forutse, hva som kunne skje videre.» Dessuten «var de hensynsfulle overfor fotgjengere og andre bilførere». Ville du ikke regne med at særlig en sann kristen var slik, siden han tror på den gylne regel, som sier at ’du skal gjøre mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg’? — Matteus 7: 12.

Du bør derfor ha gode manerer og kjøre defensivt, som om ditt og andres liv stod på spill.

Man reiser også med offentlige transportmidler. Her er noen forslag til sikkerhetshensyn som du kan ta når du reiser med buss eller trikk:

○ Vær oppmerksom på glatte stigtrinn eller glatt fortau når du går på og av. Pass opp for trafikken.

○ Ha betalingen klar. Hvis du leter etter penger når du er kommet på, kan du miste balansen.

○ Ha en hånd fri, slik at du kan holde deg fast når bussen eller trikken sakker av på farten eller svinger.

○ Løp ikke ut i gaten bak eller foran bussen eller trikken.

○ Ha på deg lyse klær eller bruk refleks når du går ute etter mørkets frembrudd.

Enten vi er hjemme, på arbeidet eller på ferie, blir vårt liv utsatt for fare hver dag. Det er ikke mulig å fjerne alle farene, men vi kan fjerne de fleste av årsakene til dem hvis vi er sikkerhetsbevisste. Helsedirektøren i De forente stater har sagt: «Kanskje så mye som halvparten av dødsfallene i De forente stater . . . skyldtes usunn oppførsel eller livsstil.» For å leve trygt må vi med andre ord ikke bare være klar over farene. Vi må utvikle og holde fast ved et livsmønster som viser at vi er ansvarsbevisste og våkne og tar hensyn til andre. Er sikkerheten blitt en del av ditt liv?

[Fotnote]

[Ramme på side 5]

Sjekk sikkerheten — fall

● Er alle trappene godt opplyst?

● Har alle trappene solid gelender?

● Er alle små tepper, også de i trappene, stiftet fast, eller har de sklisikkert underlag?

● Er alle yttertrapper og gangstier i god stand?

● Kan man slå på lyset på soverommet fra sengen?

● Er møblene plassert slik at de ikke står i veien?

● Er det håndtak ved badekaret eller i dusjen og sklisikker matte i badekaret?

● Er opphenget til dusjforhenget, håndkleholderne og såpeskålene godt festet til baderomsveggen?

● Blir vannsøl (eller fett) straks tørket opp fra gulvet på badet og i kjøkkenet?

● Er skapdører og skuffer lukket igjen etter bruk?

● Rydder barna lekene på plass med en gang de er ferdig med å leke?

● Bruker du en stø stige eller gardintrapp istedenfor en vaklevoren taburett når du skal ha tak i noe som står høyt oppe?

[Ramme på sidene 6 og 7]

Sjekk sikkerheten — brann

● Er det røykdetektorer eller varmedetektorer i huset (minst én i hver etasje), og blir de ettersett med jevne mellomrom?

● Har alle i familien, særlig barna, de eldre og de handikappede brannsikkert nattøy?

● Er fyrstikker og brennbare væsker plassert langt utenfor barnas rekkevidde?

● Står kjelene og stekepannen slik at håndtakene ikke stikker utenfor kanten på komfyren?

● Er det et brukbart brannslokkingsapparat på kjøkkenet?

● Er soveromsdørene igjen når dere sover, slik at det tar lengre tid før røyk og flammer kan slippe inn?

● Er alle apparater frakoblet stikkontakten når de ikke er i bruk, og når de er i bruk, er det da såpass god plass rundt dem at det ikke er noen ting i nærheten som kan antennes av gnister?

● Blir alle brennbare filler oppbevart i tette metallbokser?

● Ligger det ingen elektriske ledninger under tepper eller over radiatorer? Blir slitte ledninger reparert eller erstattet?

● Er alle møbler og også gardiner minst en meter fra peis eller vedovn?

● Er trekket til strykebrettet av brannsikkert stoff?

● Er brennbare saker som oppbevares på loftet eller i kottet, plassert i god avstand fra lampene?

● Er kjelleren eller loftet forbudt område som lagerplass for gamle aviser og annet brennbart skrot?

● Blir skorsteinspipen og røykkanalene rengjort og inspisert minst én gang i året?

Hvordan du kan overleve en hotellbrann

● Overnatt på hoteller som har røykdetektorer, brannalarm og sprinkleranlegg.

● Spør om hvordan evakueringsplanene og alarmsignalene er, når du tar inn på hotellet.

● Planlegg hvordan du skal komme deg ut. Tell dørene mellom rommet ditt og nærmeste nødutgang. Sjekk den trappen som fører ut, og se om takluken kan åpnes.

● Kjenn ditt eget rom. Ha fri bane fram til døren, og ha nøkkelen ved sengen. (Du vil trenge nøkkelen hvis du blir nødt til å gå tilbake til rommet.)

● Fyll isbøtten med vann.

● Hvis du våkner om natten og kjenner røyklukt, bør du krabbe bortover gulvet. (Giftige gasser er luktfrie og sprer seg fra taket og ned.)

● Kjenn på døren. Hvis den er svært varm, skal du ikke åpne den. Hvis den bare er litt varm, kan du åpne den forsiktig.

Hvis korridoren er framkommelig, bør du krabbe langs den veggen hvor utgangen er.

Hvis veien ned ikke er passerbar, bør du se om du kan komme deg ut gjennom taket. La takluken stå åpen.

Hvis det ikke er mulig å komme seg ut, bør du vende tilbake til rommet, lukke døren og ringe resepsjonen eller brannvesenet.

Prøv å varsle utenforstående ved å vifte med armene eller skrike.

● Ikke ta heisen.

● Fyll badekaret eller vasken med vann. Legg våte håndklær eller vått sengetøy i dørsprekkene og bruk et fuktig håndkle som pustefilter.

● Hvis det ikke er røyk i rommet, bør vinduene være igjen. Hvis det brenner ute, bør du ta ned gardinene og flytte brennbare ting vekk fra vinduene.

● Hvis du er over tre etasjer fra bakken, bør du ikke hoppe ut. Bevar fatningen, forsøk å hindre brannen i å komme inn i rommet og vent på at hjelpen skal komme.

[Bilder på side 8]

Barnesikringsstoler er et av de mest effektive livreddende midler som finnes

Når du går på bussen, bør du ha betalingen klar og ha en hånd fri, slik at du kan holde deg fast