Kunsten å arrangere blomster

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Brasil

EN BUKETT blomster er, selv om den er vakker, likevel bare en bukett blomster. Men hvis du har litt fantasi og følger visse prinsipper for mønster og stil, kan du forvandle en tilfeldig sammensatt bukett til et elegant og artistisk blomsterarrangement som kan forskjønne ditt hjem og sette farge på det.

Hva mener vi med mønster og stil? Det omfatter fire grunnleggende elementer, nemlig linje, form, farge og struktur. Lange, smekre blomster og grener gir linjen. Variasjonen i planteverdenen bidrar til form og farge. Plantematerialets overflate og ytre egenskaper kalles struktur. Krysantemumer har for eksempel grov struktur, mens gladioler har en jevn, slett struktur. Blad og vedaktige stilker eller stengler har også ulike strukturelle egenskaper.

Mønstret kan være sirkelrundt eller trekantformet. Det kan følge en loddrett eller vannrett linje eller en S-kurve. Det kan også ha form av en pyramide, en kjegle, et rektangel eller en ellipse. Så snart en har bestemt arrangementets viktigste konturer, er det viktig for mønstret at en planlegger forholdet mellom alle bestanddelene, det vil si mellom blomstene, bladene og andre ting, deriblant skålen eller vasen.

En kan oppnå interessante effekter hvis en varierer størrelsen og formen på mellomrommene i komposisjonen. Når noe av plantematerialet i en gruppering strekker seg forover og noe bakover, blir inntrykket tredimensjonalt.

Prinsippene for mønster og stil

Balansen er svært viktig. Den bidrar til at alle delene danner et sammenhengende hele. Et velbalansert arrangement gir ikke inntrykk av å kunne vippe over når som helst. Et blomsterarrangement som er skjevt, har slagside eller er for tungt øverst, kan virke forstyrrende på iakttagerne — og det er noe som bør unngås.

Stabiliteten avhenger av fargen og størrelsen på plantematerialene. Mørke farger virker tyngre enn lyse. En mørkerød rose «veier» følgelig mer i et arrangement enn en blekrosa nellik, selv om de er omtrent like store. Hvis du ikke vil at arrangementet skal virke for tungt øverst, må du unngå å ha mange mørke blomster øverst og lyse nederst.

Symmetrisk balanse skaper en ved å plassere like blomster i samme stilling på hver side av den loddrette midtlinjen. Hvis du fordeler blomster og blad ulikt på hver side av midtlinjen, men synsinntrykket likevel er jevn tyngde, skaper du usymmetrisk balanse. En slik balanse virker mer tilfeldig og naturlig enn symmetrisk balanse og er ofte mer ønskverdig og tiltalende.

En kan følgelig oppnå en smakfull balanse ved å arrangere mørke og store blomster lavt på den ene siden og så ha et større parti med lysere og mindre blomster på den andre siden. Og jo høyere en blomst blir plassert i komposisjonen, jo tyngre virker den i iakttagerens øyne. Dette prinsippet gjelder også avstanden fra midtlinjen.

Kontraster mellom stort og smått, lyst og mørkt og grovt og glatt bidrar også til variasjon i arrangementene. En komposisjon har dessuten som oftest et dominerende parti eller fokusparti. Det utgjør sentret for synsinteressen og er det område som øyet helt naturlig faller på. Det kan være enfyldig gruppering av planter langs midtlinjen og like over vasekanten eller et parti med sterke farger eller svært lyse farger. Én eller flere store blomster eller noen store blad, en blanding av begge deler eller en gruppe små blomster av samme slag kan danne et slikt dominerende parti.

Repetisjon av en bestemt form eller en kombinasjon av fargenyanser som passer til hverandre, skaper en flytende linje eller rytme. Det er også viktig at det er det rette forhold mellom størrelsen på plantene, bladene og lignende og størrelsen på vasen eller skålen, noe vi skal komme inn på senere.

Proporsjonene er også av stor betydning. The Encyclopædia Britannica sier: «Proporsjonene har å gjøre med omfanget og med organiseringen av mengden; den tradisjonelle japanske regelen som går ut på at et arrangement bør være minst halvannen gang så høyt som vasen, er en alminnelig anerkjent tillemping av dette prinsippet. Proporsjonene har også sammenheng med hvor arrangementet blir plassert i omgivelsene. En komposisjon virker enten overveldende eller forkrøplet hvis den blir anbrakt på en altfor liten eller altfor stor overflate eller i et altfor lite eller altfor stort rom.»

Harmoni er en følelse av enhet mellom alle bestanddelene. Ifølge The Encyclopedia Americana er det «en lykkelig fornemmelse av fullstendig samstemmighet — blomstene og bladene i forhold til hverandre og til mønstret og stilen; fargene er harmoniske, og vasen er velvalgt med tanke på stemning, struktur, form og farge. Et vellykket arrangement må også være i harmoni med omgivelsene. En liten krukke med geranier hører ikke hjemme i en fornem salong, like lite som en porselensvase med kostbare, eksotiske blomster hører hjemme i en hytte».

Materialer og forberedelsesteknikk

De materialer som blir brukt i blomsterdekorasjoner, innbefatter blomster, blad, løv, gresstrå, korn, grener, frø, bær, nøtter, kongler, frukt, grønnsaker, skjell, steiner, drivved og så videre. Avskåret plantemateriale, for eksempel blomster, trenger spesiell behandling. For at en skal oppnå de beste resultater, bør blomstene plukkes noen timer før de skal arrangeres, og alltid i de kjøligste timene på dagen. Enden av stilkene blir skåret over på skrå, og blomstene blir anbrakt i dypt, lunket vann og satt på et mørkt, kjølig sted i flere timer, helst natten over.

Vedaktige stilker kan med fordel splittes opp noen centimeter og så stå og trekke i varmt vann. Stilker som inneholder melkesaft, for eksempel stilker av valmuer og store georginer, kan forsegles ved at en dypper endene i kokende vann eller holder dem noen sekunder over en flamme. For å beskytte blomstene stikker en stilkene inn i et hull i en avis og bretter så avisen rundt dem.

Hvis du kjøper blomstene i en blomsterforretning, er stilkene sannsynligvis allerede forseglet. Hvis du skjærer et nytt snitt i stilken på roser og andre blomster med vedaktig stilk og så stiller dem i varmt vann, vil de trolig kvikne til. Men for å få en blomsteroppsats til å vare en stund bør du bare bruke helt friske blomster og blad. For å forhindre forråtnelse på grunn av bakterier og derav følgende dårlig lukt bør du dessuten fjerne bladene på den delen av stilkene som blir stående under vann, før du lager oppsatsen.

I en brosjyre utgitt av Woman’s Realm heter det: «Skift ikke vann hver dag, men fyll på etter hvert, slik at vannet alltid står like høyt. Det hender at vann med holdbare blomster i, for eksempel krysantemum, blir misfarget og til og med begynner å lukte vondt. Ta da arrangementet bort til vasken og la friskt vann renne inn og tvinge det skitne vannet ut. På den måten blir ikke blomsterarrangementet ødelagt. Se etter trekull i ildstedet i hagen og legg trekullet i vaser med planter som står lenge — det vil bidra til å holde vannet friskt.

Rosedyrkere selger et spesielt middel som bidrar til at roser og andre blomster med harde stilker holder seg friske lenge. Du kan også tilsette en sukkerbit eller en teskje honning for hver halvliter vann i vasene. Hvis blomster eller blad visner helt uforklarlig, betyr det ofte at det er en luftboble i stilken. For å bøte på dette kan du stille stilkenden i kokende varmt vann som når et par centimeter opp på stilken, og la blomsten stå der til vannet har kjølnet. Sett den så i friskt, ukokt vann.»

Vaser og annet utstyr

Et blomsterarrangement omfatter ikke bare selve blomstene, men også vasen eller skålen som det står i, og det underlaget som det hviler på. Et underlag av tre kan gi arrangementet vekt i bunnen og også beskytte møblene mot vannflekker.

Vasen eller skålen må stå til arrangementet i størrelse, farge og struktur. Mange dekoratører foretrekker derfor å bruke enkle vaser i slike nøytrale farger som grågrønt, antikkhvitt eller blekgrått.

Ta også vasens struktur i betraktning. Grove, tunge plantematerialer gjør seg vanligvis i en tung vase av kobber, keramikk, tre eller tinn. Sartere blomster og blad passer i vaser av porselen, sølv eller glass.

Vasens størrelse er også viktig. Den må ha en slik størrelse at den ikke virker «overlesset» når plantematerialene er plassert der de skal være. På den annen side må ikke vasen dominere arrangementet eller være slik at oppmerksomheten blir delt mellom blomstene og den. Det er bare svært små blomster som gjør seg i miniatyrvaser. Et stort blomsterarrangement i en stor vase passer likeledes på et bastant bord i et stort værelse.

I høye vaser kan blomstene ofte danderes uten spesiell støtte. Hvis det er nødvendig å støtte dem for at de skal holdes oppreist, kan en fylle vasen med liguster eller annet eviggrønt materiale, for eksempel einer eller gran- eller furukvister, som så skjæres av i høyde med kanten av vasen. Hønsenetting er mer vanlig. Vannabsorberende skumplast eller oasis er også blitt populært som støtte. Den kan skjæres til i passende størrelse og legges i bløt. Deretter stikkes stilkene ned i den våte plasten.

En annen mye brukt blomsterholder er den som kalles «pinnsvin», en tung metallplate med en mengde pigger på. Den finnes i flere forskjellige størrelser og former. Stilker som stikkes ned i den, står støtt, og selve holderen holdes på plass i bunnen av vasen med plastilinakuler eller et lim (oasisfix). I sølvvaser er smeltet parafinvoks å foretrekke, ettersom det ikke misfarger vasen.

En skarp saks, gjennomsiktig tape, gummistrikker og ståltråd hører også med til det utstyr en blomsterarrangør bør ha. Med disse hjelpemidlene kan han sørge for at stilker og grener holder seg på plass. Skjult ståltråd brukes også til å styrke eller forme stilker.

Tips for nybegynnere

Følgende er ikke strenge regler, men noen enkle tips som kan være til nytte for nybegynnere.

1) Bruk lange stilker med små blomster og lukkede knopper til å danne lange linjer. De tjener også som fyllmateriale.

2) Plassér store blomster og mørke materialer nederst i komposisjonen for å skape tyngde og stabilitet.

3) Plassér ikke én blomst rett over en annen. Unngå geometrisk nøyaktighet, bortsett fra i moderne, symmetriske komposisjoner.

4) Bruk alltid farger i grupper, aldri planløst spredt, for harmoniens skyld.

5) Vær alltid nøye med å bygge på tre sider av arrangementet, ettersom iakttageren kan se både forsiden og de to sidene.

6) Gi arrangementet en tredimensjonal virkning ved å snu noen blomster og blad til siden. Store komposisjoner ser fyldigere ut hvis noen blomster og blad er vendt til siden og bøyd bakover fra midtlinjen.

Når det gjelder avskårne blomster, for eksempel gladioler, anbefaler boken Flower Arrangements dette: «Hvis det lar seg gjøre, bør en stille gladiolusstilkene i en høy krukke full av vann i minst en time og tilsette to — tre isbiter. Det vil hjelpe blomstene til å holde seg lenger.

En elementær regel når det gjelder arrangering av blomster, er: Vær ikke redd for å kutte av stilkene. . . . Første trinn når en skal lage det aller enkleste blomsterarrangement, er å legge alle stilkene etter hverandre på benken eller arbeidsbordet. Sorter blomstene: La de små knoppene og de minste blomstene beholde lange stilker, la så mer utsprungne blomster få litt kortere stilker og la den aller største blomsten få kortest stilk.»

Hvorfor ikke gjøre et forsøk? Følg disse forslagene eller tegninger som står i bøker om blomsterarrangering. Begynn med et enkelt arrangement. Allerede de første resultatene vil gi deg stor glede. Og det kommer ikke til å ta lang tid før du er blitt så flink at dine blomsterarrangementer kan betegnes som de rene kunstverk.

[Bilder på side 21]

1 Bestem først arrangementets høyde og bredde

2 Plassér flere blomster slik at det hele får fylde og balanse

3 Gi midtpartiet tyngde og fyll ut mellomrommene