Hva kan gjøres med skoletretthet?
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Sverige
«SÅ SNART jeg setter foten innenfor skoleporten, blir jeg trett. Etter den første timen går jeg rett og slett hjem. Alt er kjedelig. Jeg har lyst til å arbeide og tjene penger eller i hvert fall gjøre noe meningsfylt.» Dette sa en 14 år gammel svensk pike til en barnepsykiater som en forklaring på hvorfor hun hadde begynt å skulke skolen så ofte.
Piken led tydeligvis av skoletretthet, en «lidelse» som er i ferd med å spre seg blant skoleelever i det moderne samfunn. Skolemyndigheter, lærere og foreldre føler seg ofte helt maktesløse når de står overfor dette problemet. Ja, mange steder er skoletretthet blitt et så stort problem at emnet er blitt gjenstand for omfattende forskning.
Én årsak
Skoletrette elever synes ofte at det de lærer på skolen, er kjedelig og meningsløst. Mange synes også at de har altfor mange forskjellige fag. På grunn av forstyrrelser i klasseværelset blir noen elever usikre og nervøse. Andre igjen har problemer med sine klassekamerater. Ofte oppstår det et motsetningsforhold mellom barn fra familier med forskjellig religion. Slike faktorer bidrar alle sammen til å skape skoletretthet. Men mange undersøkelser peker i retning av én grunnleggende årsak — skoletrette elever er ikke motivert for å lese. De synes at det er uinteressant og meningsløst. De går på skolen i mange år uten å ha noen praktisk nytte av mye av det som blir gjennomgått i timene.
Hvorfor er skoletretthet mer utbredt blant tenåringer enn blant yngre elever? Forskerne sier at yngre elever har lyst til å lære på grunn av sin medfødte nysgjerrighet. Deres ønske om å etterligne de voksne motiverer dem. De synes som oftest at nesten alt på skolen er spennende og interessant, og de er mer villige til å tilpasse seg. Men etter puberteten trenger de andre motivasjoner. Alvar Ellegård, en professor og forsker ved universitetet i Göteborg som har spesialisert seg på studieteknikk, sier om dette: «Etter puberteten er det ikke lenger mulig å leke seg fram til kunnskaper eller trivsel. Da må vi i stedet kunne gi skolearbeidet både mål og mening for å få elevene til å prestere noe.» Forskningen har også brakt på det rene at barn lærer mer automatisk før puberteten på grunn av et medfødt behov for å lære for livet. Men etter puberteten tilegner de seg kunnskaper på en mer konstruktiv og systematisk måte, og det krever en mer konkret motivasjon.
Hva kan gjøres?
Mange skoletrette elever kan bli hjulpet hvis de får litt oppmuntring. Hvem kan gi dem det? En rapport som ble utgitt av Skolöverstyrelsen, sa om slike elever: «De som har avbrutt sin skolegang og skulket i enhetsskolen, de som har holdt fast ved at de har villet slutte tidlig i enhetsskolen, og de som til slutt har avbrutt sin skolegang på et lavere skoletrinn, kommer fra hjem som har en lav sosioøkonomisk status, og hjem hvor foreldrene ikke har gitt dem den nødvendige støtte i forbindelse med skolearbeidet.» (Uthevet av oss)
To amerikanske forskere, W. R. Morrow og R. C. Wilson, har undersøkt familieforholdene til 96 gutter i high school, både «intelligente gutter som gjorde det godt, og gutter som gjorde det under middels». De kom til at et godt familieliv er av svært stor betydning. De som kom fra mer harmoniske hjem og ble støttet av foreldrene, oppnådde bedre resultater. Disse forskerne hevder derfor at atmosfæren i hjemmet innvirker på skolearbeidet og på virksomhet som har tilknytning til skolen. De kom også til at barn som hadde fått en negativ holdning til skolen fra sine foreldre, ofte hadde vanskelig for å tilpasse seg på skolen.
Hva foreldre kan gjøre
Foreldrene kan følgelig gjøre mye for å stimulere barnas interesse for skolearbeidet. Hvordan? De bør selv være interessert i det. Det er ikke nok at de av og til spør: «Hvordan har det gått på skolen i dag?» De bør vise interesse for mer spesielle ting — for detaljer i forbindelse med skolearbeidet. De bør deretter drøfte tingene med barna i ord og vendinger som viser at de forstår hva barna lærer.
Det er også viktig at foreldrene viser at de venter noe av barna når de går på skolen. Det er bra for barna at det blir stilt rimelige krav til dem. De setter pris på det. Hvis ikke det blir stilt noen krav til dem, kan de tenke: «Hvorfor skal jeg anstrenge meg, når ingen bryr seg om hvordan det går?» Professor Alvar Ellegård sier: «For mennesker som har kommet over barndommen, er det unaturlig hvis det ikke blir stilt noen krav til dem. Kravløsheten øker ikke trivselen.»
Foreldrene bør derfor si til barna hva de venter av dem, og så handle i samsvar med det. De kan rose dem og belønne dem når de gjør det bra, og trøste og hjelpe dem når det ikke går så godt. Det gir barna en sunn følelse av å bety noe og forsikrer dem om at det virkelig er noen som bryr seg om dem.
Foreldrene kan også understreke hvor stor nytte en kan ha av det en lærer på skolen. De kan fortelle om hvordan det har vært til hjelp for dem å lære visse emner på skolen. De kan også gjøre barna oppmerksom på hvilke problemer og situasjoner i en voksens liv som krever visse ferdigheter eller kunnskaper.
Praktisk anvendelse
Noe annet foreldrene kan gjøre for å motivere barna for skolegang, er å arrangere situasjoner som gjør det mulig for dem å anvende de kunnskaper de har tilegnet seg, i det daglige liv. Mange lærere er klar over betydningen av at elevene lærer å anvende sine kunnskaper i praksis. Det er blitt gjort forsøk på å kombinere de teoretiske kunnskaper med arbeid. Av og til blir elevene sendt ut i arbeidslivet for å bruke det de har lært. Foreldrene kan likeledes gi sine barn forskjellige oppgaver og plikter.
Når barna har begynt å lære et fremmed språk, hvorfor ikke da ordne det slik at de får størst mulig anledning til å bruke det? Dere kan kanskje ta dem med til steder hvor dette språket blir talt, be dem om å oversette utklipp eller sitater på det språket eller invitere hjem venner som taler det.
Når det gjelder praktisk anvendelse av regning og matematikk, kan barna oppmuntres til å føre sine personlige regnskaper, til å summere familiens kvitteringer, beregne hva visse reparasjoner i hjemmet vil koste, og så videre.
For at barna skal få øvelse i å lese, kan foreldrene la dem lese høyt for seg. Noen barn og ungdommer har hatt stor glede av å lese høyt for blinde og svaksynte, i tillegg til at det har vært en fin øvelse for dem. Én far lar sin datter regelmessig lese studiemateriale inn på lydbånd for seg. Mens han kjører til og fra arbeidet, hører han så på båndet på sin kassettbåndspiller.
Mange foreldre har kommet til at det er en fordel å la barna utføre manuelt arbeid og bli vant til å håndtere verktøy og andre redskaper. Det er en fordel for den mentale utvikling at de får anledning til å anvende sine kunnskaper i praksis.
Verdsett fagenes verdi
Selv om enkelte av de fagene det blir undervist i på skolen, er av en slik art at barna sannsynligvis ikke vil få bruk for dem i framtiden, kan barna likevel gjøres oppmerksom på at de har en viss verdi. Det at en setter seg inn i forskjellige emner, utvider ens horisont, gir en en mer likevektig utdannelse og gjør det lettere for en å tilegne seg det en leser. Hjernen er mye lik en muskel. Den kan trenes opp til å øke kapasiteten. Når en setter seg inn i et bestemt fag, får en også øvelse i selvdisiplin og utvikler tenkeevnen og konsentrasjonsevnen.
Hvis noe av det barna lærer på skolen, er i strid med familiens religiøse overbevisning, noe som av og til kan være tilfelle når det gjelder Jehovas vitner, er det viktig at foreldrene ikke bruker dette til å skape forakt for skolen i barnas sinn. Undervisning som omfatter opplysninger som kanskje ikke er i harmoni med Bibelen, men som ikke krever at en elev skal fornekte sin tro eller utføre falsk tilbedelse, kan likevel være nyttig. Den kan hjelpe eleven til å forstå hvordan andre tenker, og hvordan de kan hjelpes til å verdsette Guds Ord. En likevektig, men kompromissløs holdning kan hjelpe barna til å unngå mange pinlige konfrontasjoner og konflikter på skolen. Barna bør lære at de kan oppnå mye mer ved å være taktfulle, høflige og vennlige enn ved å komme med motsigelser når slike emner blir behandlet i klassen.
I mange land er det nå fri skolegang. Det kan få mange unge — og også foreldre — til å undervurdere dens betydning. Men hvis en vet hvor mye det koster å holde et barn på skolen, kan det kanskje hjelpe en til i høyere grad å verdsette denne ordningen. I skoleåret 1976—1977 kostet for eksempel hver elev i den svenske enhetsskolen skatteyterne 12 300 svenske kroner. Det er lett å forestille seg hvordan en vanlig familiefar med tre skolebarn ville føle det hvis han måtte betale deres skolegang. Hvis vi ikke tar imot de tilbud vi får om fri skolegang mens vi er unge, kan det følgelig bli en kostbar fornøyelse hvis vi ønsker å ta igjen det forsømte senere i livet.
God kontakt med lærerne
Foreldre kan vise interesse for den undervisning deres barn får, ved å sørge for å ha god kontakt med lærerne. Mange lærere skulle ønske at de hadde flere anledninger til å utveksle meninger med foreldrene. Slike meningsutvekslinger skaper bedre forståelse mellom alle parter — lærer, elev og foreldre. Når læreren forstår at foreldrene bryr seg om barnet, kan det føre til at han vier barnet større personlig interesse som elev. Eleven kan også bli mer tilbøyelig til å oppføre seg ordentlig og vise den rette respekt for læreren.
Forholdene på skolene nå for tiden kan være en prøvelse for mange elever. Det er derfor barna har behov for kjærlighet og trygghet. En skolesykepleier med 30 års erfaring sier: «Den manglende trygghetsfølelsen hos en del barn er skremmende. Det er noe fundamentalt som mangler. Jeg vet med sikkerhet hva det er: kjærlighet og interesse. En kan øse kjærlighet ut over et barn. Det suger den til seg som en svamp.»
Det er således ofte manglende trygghet og følelsen av at det de holder på med, er meningsløst, som gjør at barn blir skoletrette. Foreldrene kan gjøre mye for å løse dette problemet ved å prøve å gi barna lyst til å lese. De kan gjøre det ved å vie barnas skolearbeid aktiv interesse og få dem til å føle seg trygge og vise dem at de er glad i dem og setter pris på dem.
[Bilde på side 19]
Foreldre bør vise at de er oppriktig interessert i barnas skolearbeid