Dere foreldre — still opp for barna deres!

FORELDRE ønsker bare det beste for barna sine. Ja, den kristne apostelen Paulus sier til fedrene at de skal oppdra barna i Guds tukt. (Efeserne 6: 4) Kong Salomo gav i gammel tid de unge dette rådet: «Gi akt på det din far og din mor sier til deg. Deres opplæring vil forbedre din karakter.» — Ordspråkene 1: 8, 9, Today’s English Version.

Hvor passer så skolen inn i foreldrenes undervisningsopplegg? Og hva slags forhold bør det være mellom foreldre og lærere?

Foreldrenes og lærernes roller

«Foreldre er . . . sine barns viktigste lærere,» fastslår Doreen Grant, som har utgitt en avhandling om skolens innflytelse på miljøet hjemme. Men som far eller mor kan du synes det er vanskelig å godta dette.

Du har kanskje lagt merke til at undervisningsmetodene har forandret seg svært mye siden du gikk på skolen. Nå for tiden underviser skolene i fag som tidligere var ukjente, for eksempel mediefag, helsefag og mikroelektronikk. Det har gjort at noen foreldre holder kontakten med skolen på et minimum. «Det å snakke med barnas lærere kan få den mest selvsikre voksne til å føle seg som en femåring på 1,20,» skriver dr. David Lewis i Help Your Child Through School. «I stedet for å drøfte vanskeligheter eller bekymringer med lærerne som voksne mennesker er det noen som tyr til barnslig oppførsel.»

Det er faktisk noen foreldre som bare kontakter lærerne når det oppstår alvorlige problemer. Og da er det som oftest for å klage. Ikke desto mindre kan foreldre komme med viktige bidrag til barnas utdannelse ved å samarbeide med lærerne, og det er det da også mange som gjør.

Ditt ansvar som far eller mor krever at du undersøker hva barnet ditt lærer på skolen, og viser interesse for det. Hvorfor det? Fordi lærerne i kraft av sitt yrke formidler moralnormer videre til barna. De verdiene de legger vekt på, berører deres elever, for barn ser på lærere som forbilder. De fleste lærere er på sin side glade for at foreldrene tilbyr seg å samarbeide.

En rektor i det sørlige Tyskland skrev til noen foreldre: «Mer enn noen gang tidligere er det tydelig for oss lærere at store grupper elever, spesielt blant dem som begynner på skolen [tyske barn begynner på skolen når de er seks år], nå stort sett er ubarmhjertige og følelsesløse, tvers igjennom uoppdragne. Mange er fullstendig uten hemninger. De vet ikke hvor de skal trekke grensen, har ingen skyldfølelse, er ekstremt selvopptatt og usosiale. De blir aggressive uten noen åpenbar grunn og tar kvelertak på og sparker [andre].»

Denne pedagogen fortsatte: «Selv om vi lærere som følge av dette har det mye vanskeligere enn tidligere, vil vi ikke klage. Men vi må erkjenne at skolen trass i alle sine bestrebelser ikke kan undervise og oppdra barna alene. Vi vil gjerne oppfordre dere, kjære foreldre, til å satse på å gjøre mer selv for å oppdra barna deres og ikke la fjernsynet eller gaten overta det som er deres ansvar når det gjelder å utvikle barnas personlighet og lære dem hvordan de skal oppføre seg.» — Uthevet av oss.

Selv når lærerne kommer med slike anmodninger om samarbeid, er det mange foreldre som ikke vil hjelpe. «Ikke fordi de ikke bryr seg om hvordan det går, har det for travelt eller mangler selvtillit,» hevder David Lewis, «men på grunn av den faste overbevisning om at hvor godt eller hvor dårlig barna gjør det på skolen, ikke har noe særlig med oppdragelsen å gjøre, men med genene.» Men denne oppfatningen er ganske enkelt ikke riktig.

Akkurat som problemer hjemme ofte påvirker barnas skolearbeid, kan gode forhold hjemme hjelpe barna til å få mest mulig ut av skolen. «Familien har mye mer å si for hvorvidt barna skal lykkes eller mislykkes i skolearbeidet, enn skolen selv,» konkluderer en undersøkelse omkring undervisningsspørsmål. Boken How to Help Your Child Through School er enig: «Selv de travleste foreldre bør erkjenne at deres holdning — den interesse de viser, den oppmuntring de kommer med, samt den støtte de gir, selv når de ikke er sammen med barna — kan være av avgjørende betydning for de unges framgang.»

Hvordan kan du så få i stand et godt samarbeid med lærerne?

Still opp for barna

(1) Vis aktiv interesse for det barna lærer på skolen. Det er best å begynne når barna begynner på skolen. Små barn har vanligvis lettere for å ta imot hjelp fra foreldrene enn tenåringer har.

Les sammen med barna. Ifølge David Lewis «foregår rundt 75 prosent av all formell læring ved hjelp av lesning». Du kan dermed spille en viktig rolle for utviklingen av barnas leseferdigheter. Forskning antyder at barn som blir hjulpet med lesingen hjemme, ofte gjør større framskritt enn de som får hjelp av fagfolk på skolen.

Du kan også hjelpe barna med å skrive og regne. «Du behøver ikke å være et matematisk geni for å kunne hjelpe til med grunnleggende regning,» sier pedagogen Ted Wragg. Og skulle du selv trenge hjelp i disse fagene, bør du selvsagt ikke la manglende kunnskaper hindre deg i å vise oppriktig interesse for det barna lærer.

(2) Snakk med lærerne om pensumet. Du kan finne ut hva barna dine vil få lære, ved å se på skolens undervisningsplan. Hvis du gjør det innen skolen starter, kan du bli oppmerksom på eventuelle problemområder. Et besøk hos læreren for å drøfte hvordan dine ønsker som far eller mor kan bli respektert, vil bane veien for et godt samarbeid. Benytt deg av de møtene skolen arrangerer for at lærere og foreldre skal bli kjent med hverandre. Hvis skolen arrangerer åpent hus eller lignende tilstelninger, bør du møte opp og prate med barnas lærere. Slik kontakt har vist seg å være svært verdifull, spesielt når det dukker opp problemer.

(3) Hjelp barna dine til å foreta riktige valg. Du bør vite hva barna liker og ikke liker. Snakk om mål som det er verdt å ha. Snakk med lærerne for å finne ut hvilke fag og skoler barna kan velge mellom. De kjenner til mulige fagkombinasjoner.

En kan unngå sårede følelser ved å ha god kommunikasjon. Mange skoler legger press på de beste elevene for at de skal ta høyere utdannelse. Men elever som velger å gjøre den kristne tjeneste til sin løpebane, prøver vanligvis å unngå å ta en lang universitetsutdannelse. Hvis de i stedet velger en videregående utdannelse, foretrekker de å ta fag som vil hjelpe dem til å kunne forsørge seg selv. Samvittighetsfulle lærere misforstår noen ganger dette og tar det som et tegn på at eleven kaster vrak på alt det de har prøvd å lære fra seg. Når en tålmodig forklarer hvilke muligheter for ytterligere undervisning som står åpne for barna innen det området de selv har valgt, vil det forsikre lærerne om at kristne foreldre ønsker at barna deres skal fortsette å lære.a

Den riktige framgangsmåten

Du kan unngå mange sorger og bekymringer på grunn av barnas skolegang ved å huske at et vellykket samarbeid bygger på god kommunikasjon. — Se rammen med tittelen «Hvordan oppnå god kommunikasjon mellom foreldre og lærere».

Still opp for barna ved å kommunisere og samarbeide med lærerne i stedet for å klage og kritisere. Hvis du gjør det, vil du hjelpe barna til å få mest mulig ut av skolegangen.

[Fotnote]

[Ramme på side 10]

Hvordan oppnå god kommunikasjon mellom foreldre og lærere

1. Bli kjent med barnas lærere.

2. Sjekk saken en gang til før du klager.

3. Hvis du er opphisset eller sint, bør du alltid roe deg ned før du snakker med lærerne.

4. Før du går for å treffe lærerne, bør du skrive ned de spørsmålene du ønsker å stille, og hva du håper å oppnå.

5. Forklar ditt standpunkt tydelig og bestemt, og prøv så i samarbeid med lærerne å finne ut hvilke praktiske ting som kan gjøres for å overvinne eventuelle problemer.

6. Sett deg i lærerens sted. Spør deg selv hva du ville ha gjort i hans stilling. Det vil hjelpe deg til å forhandle deg fram til et tilfredsstillende resultat.

7. Lytt like mye som du snakker. Vær ikke redd for å spørre hvis det er noe du ikke forstår. Hvis du er uenig i noe som blir sagt, bør du si fra og høflig forklare hvorfor.

— Basert på Help Your Child Through School av dr. David Lewis.

[Bilde på side 9]

Les sammen med barnet

[Bilde på side 9]

Oppsøk lærerne for å drøfte skolens pensum

[Bilde på side 9]

Hjelp barnet til å foreta riktige valg