Er dansk lov i strid med et internasjonalt anerkjent frihetsprinsipp?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Danmark

ER DANSK lov i strid med et internasjonalt anerkjent frihetsprinsipp? En dom som ble avsagt i Danmarks høyesterett i fjor, synes å svare ja.

Prinsippet er tatt med i FN’s menneskerettighetskonvensjon, som Danmark tiltrådte i 1971, og som trådte i kraft i 1976. Det innebærer at en person ikke kan straffes mer enn én gang for samme lovovertredelse.

Den avgjørelse Danmarks høyesterett har truffet, tyder imidlertid på at en kan straffes to ganger for samme forseelse. Den dreier seg om behandlingen av de såkalte «definitive totalnektere», de som av samvittighetsgrunner nekter både tvungen militærtjeneste og alternativ tjeneste.

Sakens bakgrunn

Sakens bakgrunn er svært gammel. Helt siden Jesus Kristus ble stilt for retten og dømt, og helt siden en av hans mest kjente disipler, den jødiske lovkyndige Paulus fra Tarsus, appellerte sin sak til den tids internasjonale høyesterett, den romerske keiser, har kristne avlagt vitnesbyrd i mange rettssaler. De har kjempet en juridisk kamp for friheten til å tilbe og tjene Gud i overensstemmelse med sin tro og samvittighet. Til tross for at de utgjør et mindretall, har de derved ofte bidratt til at viktige frihetsprinsipper er blitt hevdet, noe som har vært til gagn for mange, langt ut over deres egen krets.

Helt siden apostlenes tid har det vært kristne som har forstått og holdt fast ved det opprinnelige, kristne prinsipp at de kristne «ikke er av verden»; de kristne bør utgjøre en enhet, uten de forskjeller og de grenser og stridigheter som splitter verden utenfor den kristne menighet. (Joh. 17: 14) Prinsippet kan kanskje best betegnes som prinsippet om kristen nøytralitet.

En følge av dette prinsippet er at de kristne nekter å ta parti, både politisk, nasjonalt og militært. Når de blir innkalt til militærtjeneste av staten, nekter de å adlyde, dels fordi hele ånden i soldatens verden er i strid med den kristne ånd, men også fordi de ved å tjene som soldater kunne komme i den situasjon at de kjempet mot sine kristne trosfeller på den andre siden av fronten.

Som det første land i Europa innførte Danmark i 1917 en lov som gjorde det mulig for militærnektere å utføre sivil tjeneste som erstatning for militærtjenesten. Dette eksempel er senere blitt fulgt av de fleste demokratiske land. Jehovas vitner ser det imidlertid slik at hvis de skal være helt nøytrale som kristne, må de også nekte å utføre sivil «erstatningstjeneste». De erfaringer de gjorde i mange land under den annen verdenskrig, har styrket dem i dette synet. De er totalnektere, og de er det som følge av en fast overbevisning. Den har fått dem til å innta dette standpunkt én gang for alle.

Den aktuelle sak

Den aktuelle sak dreier seg om en ung ingeniør som er et av Jehovas vitner. På grunn av sin sterke tro på Guds Ord nektet han både militærtjeneste og alternativ tjeneste.

I underretten ble han idømt fengselsstraff. Etter å ha sont dommen ble han igjen innkalt til sivilt vernepliktsarbeid. Han holdt fast ved sin overbevisning og nektet å møte opp. Igjen ble han idømt fengselsstraff, denne gang i åtte måneder.

Denne dommen ble imidlertid appellert til landsretten på det grunnlag at en person ikke kan dømmes to ganger for samme forseelse. Landsretten unnlot å ta stilling til selve prinsippet, men forandret dommen til tre måneders fengsel.

Saken ble så appellert til høyesterett med påstand om at dommen burde bortfalle helt, ettersom den første straffen måtte være nok. En ny straff ville være i strid med det prinsipp Danmark hadde tiltrådt ved å underskrive FN’s menneskerettighetskonvensjon.

Hva andre har gjort

I sitt innlegg for høyesterett gjorde den unge mannens forsvarer oppmerksom på at flere land har endret syn i dette spørsmålet. Før i tiden ble militærnektere blant Jehovas vitner i mange land idømt strenge fengselsstraffer.

Det skjedde ofte på den måten at de ble innkalt på nytt når de hadde sont straffen, og at de så igjen ble idømt ny straff, og slik fortsatte det. Mange har på denne måten tilbrakt mellom ti og 20 år av sitt liv i fengsel.

Men i de fleste land, særlig i den vestlige verden, har myndighetene etter hvert tatt avstand fra en slik behandlingsmåte. De har innsett at det er urimelig å sende unge mennesker i fengsel når deres eneste konflikt med loven skyldes deres tro og samvittighet.

I mange land har en derfor gått inn for å modifisere behandlingen av disse militærnekterne. I Nederland har myndighetene for eksempel valgt å la være å dømme militærnektere som er innvigde Jehovas vitner. I Sverige foretar myndighetene en særskilt undersøkelse i hvert enkelt tilfelle, og på grunnlag av undersøkelsen beslutter de så at vedkommende vitne ikke skal innkalles for øyeblikket. Denne framgangsmåten er blitt fulgt i 11 år, og det er nylig blitt lagt fram en ny innstilling, som går ut på at Jehovas vitner for framtiden skal være fritatt for å bli innkalt i det hele tatt.

I retten ble det også henvist til hvordan ordningen er i Forbundsrepublikken Tyskland, hvor forfatningsdomstolen i 1968 avsa en dom som fritok en rekke Jehovas vitner for å bli straffet mer enn én gang for militærnekting. Denne dom var basert på prinsippet ne bis in idem, det vil si at en person ikke må straffes mer enn én gang for samme forseelse.

I sitt innlegg spurte forsvareren: «Hvordan kan det ha seg at en frifinner Jehovas vitner etter dette prinsippet i Tyskland, men ikke i Danmark?»

En lov som er formulert forkjært

Forsvareren ga i retten uttrykk for den tanke at det danske folketings medlemmer muligens ikke hadde kjennskap til at dette juridiske prinsipp var tatt med i den FN-konvensjonen som Danmark har undertegnet. Hvis de hadde hatt kjennskap til det, ville en endring av vernepliktsloven som ble vedtatt i 1975, og som gir mulighet for å dømme militærnektere flere ganger, sikkert ha blitt formulert annerledes. Den ville sikkert ha blitt formulert slik at den tok hensyn til dette fine prinsippet i menneskerettighetskonvensjonen.

Selv om denne lovendringen gir mulighet for at militærnektere kan dømmes flere ganger, bør den, i betraktning av det som sies i FN-konvensjonen, ikke tolkes på den måten, påpekte forsvareren.

Han spurte om ikke innenriksministeren, som innkaller militærnektere to ganger, og justisministeren, som to ganger anlegger sak mot dem, er forpliktet til å sørge for at loven ikke blir tolket i strid med konvensjonens prinsipper.

Respekt for menneskerettighetene

Det var også et annet forhold som ble trukket fram. Nå i denne tiden, da det på internasjonalt hold blir reist krav om at menneskerettighetene skal respekteres, har det stor betydning at et land som Danmark lever opp til prinsippene, for eksempel i spørsmålet om militærnektere, på like linje med land som Sverige, Nederland og Forbundsrepublikken Tyskland.

Det ble pekt på at spørsmålet om menneskerettighetene også innbefatter behandlingen av Jehovas vitner. Professor dr. jur. Erik Siesby ved København universitet uttalte blant annet som sakkyndig: «Behandlingen av militærnektere og særlig av personer som i likhet med medlemmene av Jehovas vitner nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner, er et emne som for tiden er gjenstand for internasjonale undersøkelser og internasjonal debatt.»

Professor Siesby sa videre: «Det er sannsynlig at utfallet av den saken som her blir behandlet, vil vekke internasjonal oppmerksomhet, og at dommen vil bli lagt til grunn lag for senere fortolkning, blant annet når det gjelder FN-konvensjonen om borgerlige og politiske rettigheter.»

Ja, andre land vil legge merke til hvordan totalnektere blir behandlet i Danmark. Og selv om disse landene har undertegnet FN-konvensjonen om borgerlige og politiske rettigheter, kan det være at de vil betrakte den danske avgjørelsen som et forbilde for hvordan de skal behandle sine egne totalnektere.

Hvorfor blir de straffet to ganger?

Men hvorfor blir egentlig Jehovas vitner i Danmark straffet to ganger for samme lovovertredelse?

Forsvareren sa i retten at når personer som på grunn av sin religiøse overbevisning nekter å utføre militærtjeneste, blir straffet én gang til, kan det rasjonelt forklares som et uttrykk for tvil fra myndighetenes side med hensyn til hvor sterk og hvor alvorlig og holdbar den religiøse overbevisning er. Når myndighetene innkaller et medlem av Jehovas vitner som allerede har sont én straff for militærnektelse, med trusel om enda en straff, gir de uttrykk for håp om at den straffen som er sont, har fått den dømte til å skifte mening, eller at den nye truselen om straff vil få ham til å oppgi sin overbevisning eller handle i strid med den.

Det ble imidlertid framholdt for retten at Jehovas vitner ikke gir avkall på sin overbevisning, som er basert på Guds lov. Det framgikk blant annet av et brev som den anklagede i denne saken hadde skrevet til utskrivningsmyndighetene mens han sonte den første straffen. Brevet ble lest opp i retten. Han skrev: «Jeg forandrer ikke mitt standpunkt, selv om dere idømmer meg flere hundre års fengsel.»

At den anklagede blir straffet flere ganger, innebærer dessuten den dempe at det griper mer forstyrrende inn i hans tilværelse enn en enkelt, samlet straff. Når den samlede straff er sont, kan han straks gjenoppta sin normale tilværelse. Men hvis det er en risiko for at han skal bli straffet flere ganger, lever han i stadig uvisshet og kan ikke legge faste planer for framtiden.

Den nederlandske juristen Hein van Wijk, som blir regnet for å være den fremste ekspert på behandling av militærnektere i Europa, har meget treffende sammenlignet den praksis å dømme militærnektere flere ganger med kattens lek med musen.

Avgjørelsen

Forsvarerens appeller viste seg å være forgjeves. Den danske høyesterett stadfestet de lavere instansers avgjørelse. Den idømte straff ble ikke opphevet.

Domstolen bestemte dessuten at fengselsstraffen skulle forandres fra tre måneder til de opprinnelige åtte måneder! Og den anklagede ble pålagt å betale alle saksomkostningene.

Har denne høyesterettsdommen vist at den danske lov krenker et av menneskerettighetskonvensjonens prinsipper? Krenker denne avgjørelsen også alminnelig anstendighet? Upartiske iakttagare vil få den oppfatning.

[Uthevet tekst på side 18]

«Saken ble så appellert til høyesterett med påstand om at dommen burde bortfalle helt, ettersom den første straffen måtte være nok.»

[Uthevet tekst på side 19]

«Behandlingen av militærnektere og særlig av personer som i likhet med medlemmene av Jehovas vitner nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner, er et emne som for tiden er gjenstand for internasjonale undersøkelser og internasjonal debatt.» — Professor Erik Siesby ved København universitet

[Uthevet tekst på side 19]

«Brevet ble lest opp i retten. Han skrev: ’Jeg forandrer ikke mitt standpunkt, selv om dere idømmer meg flere hundre års fengsel.’»