Jade — kongers og keiseres stein

PÅ MANGE språk skriver ordet for jade seg fra ordet for fargen grønn. I ren tilstand er jade imidlertid et hvitt mineral. Spor av urenheter gir jaden en rekke av regnbuens farger i forskjellige nyanser av rødt, gult, fiolett, brunt, svart og en sjelden gang blått. Det er vanlig å tenke på jade som den «kinesiske stein», men det finnes ingen beviser for at en noen gang har brutt jade i Kina.

Den mest verdifulle jade som finnes i dag, og som har betegnelsen «keiserlig», var bare kjent av Kinas siste dynasti, Ch’ing-dynastiet. Få, om i det hele tatt noen, gjenstander større enn knapper og ornamenter ble framstilt av keiserlig jade i dette store landet før omkring ti år forut for omstyrtelsen av det keiserlige Kina i 1911.

Har du noen gang rørt ved jade? Er du kjent med dens kjølighet og dens harde mykhet? Du spør kanskje: ’Hvordan kan noe være både hardt og mykt?’

Ifølge en moderne gradering av mineralers relative hardhet, Mohs’ hardhetsskala, hvor tallet 1 er talk og 10 er diamant, bedømmes jade til 6,75 og 6,50 i dens to former. Fordi jade er et hardt mineral, tar den politur. Overflaten får en voksaktig glans etter slipingen og kjennes myk mot huden. Når jaden er blitt slipt, glir den lett mellom fingrene og kjennes kjølig ut.

Jade består enten hovedsakelig av nefritt eller jadeitt. Ved et samspill av kalsium, magnesium og vann dannes nefritt (som hører til hornblendegruppen) nærmere jordens overflate enn jadeitt. Nefritt er bare et magnesiumsilikat. Den jaden som gammel kinesisk kunst ble framstilt av, er nefritt, ikke jadeitt.

Jadeitt hører til pyroksenene og er et natriumaluminiumsilikat. Jadeitt ble ikke brukt i Kina i noen større utstrekning før 1784. En kjenner til at dette mineral ble importert fra Burma det året. På høysletten Tawmaw, 110 kilometer fra Mogaung i Burma, hadde en fire år tidligere funnet jadeitt der hvor de virkelige forekomstene befant seg. Tidligere hadde en bare av og til funnet mindre og større steiner som var blitt ført nedover med elven til andre steder. Nå hadde en oppdaget det stedet hvor en kunne bryte dette mineralet. På grunn av regntiden kan en bare arbeide i gruven noen få måneder i året. Av 10 000 steiner (egentlig store steinblokker) som blir brutt i Burma, er det kanskje bare én av virkelig god kvalitet.

Jade har ikke bare vært de kinesiske keiseres stein. Også andre herskere har gjort bruk av den. Den nest siste russiske tsar, Aleksander III, ligger i en sarkofag av svartflekket, spinatgrønn jade. I denne jaden er den mørkegrønne fargen ispedd små urenheter av svart grafitt, det mineralet som utgjør «blyet» i en blyant.

En hersker fra en annen tid og et annet sted så vantro på spanieren Hernando Cortes, som foretrakk gull framfor jade. Hvis denne herskeren, den berømte aztekeren Montezuma, var blitt spurt, ville han ha plassert jade, turkiser og quesal-fuglens grønne fjær over gullet. Montezumas jade var jadeitt, som bare kan skjelnes fra Burmas jadeitt ved spor av diopsid, et sammensatt silikat. Xochimilco i Mexico, som nå er berømt for sine flytende hager, skal ha vært det viktigste senter for aztekernes produksjon av edelstener.

I jade fant aztekernes konger et varig minne om fargen på den bemerkelsesverdige quesal-fuglen. På den andre siden av jordkloden kalte Kinas keisere jade for fei t’sui, som er ordet for en annen fugl, nemlig isfuglen.

Hvor fikk kineserne nefritt fra før de begynte å importere jadeitt fra Burma i det 18. århundre? I over 2000 år ble det hentet fire meter lange blokker, de legendariske «dragetårer», i Taklamakan-ørkenen ved Khotan og Yarkand i Sinkiang. Det må derfor være jade (nefritt) som Marco Polo så i Khotan i 1272, og som da ble beskrevet som «jaspis og kalsedon». Noe nefritt kom også fra et sted hvor det fortsatt finnes slike forekomster, nemlig Baikal-sjøen i Sibir.

Ja, jade, ’grønnsteinen’ — kalt pounamou på maorienes språk, kyauksein på burmesisk og chalchihuitl eller quetzalchalchihuitl på aztekernes døde språk — var de kinesiske keiseres stein. I gammel kinesisk billedskrift besto tegnet for jade av tre horisontale linjer og én vertikal linje, som representerte tre blokker av jade tredd på en snor. I dag er tegnet for jade, med unntagelse av en prikk, det samme som tegnet for keiser. Prikken skiller ut den varige edelstenen [Kinesisk tegn] fra en dødelig monark [Kinesisk tegn].