En opal — en regnbue i din hånd

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Honduras

JEG bandt tauet mitt rundt den nedre delen av stammen på et kraftig furutre, kastet den andre enden ned i et gjørmete hull og gled seks meter ned, til jeg nådde bunnen. Her strålte tre tunneler som det knapt gikk an å stå oppreist i, ut i forskjellige retninger. Jeg valgte én av dem og fulgte den cirka ni meter, mens jeg hele tiden undersøkte veggene ved hjelp av en lykt.

Det er bare noen svært få steder blant de naturskjønne fjellene i Honduras en kan finne slike sjakter. De ble laget for omkring 400 år siden av spaniere som lette etter edelsteinen opal. I dette området fant spanierne små ansamlinger av opalsteiner og et antall større klumper av den sjeldne edelsteinen. Men de fant ikke de beste, som lå høyere oppe i fjellet, i vertikale sprekkdannelser i en massiv utløper av hard, svart basalt.

Opalen er en av verdens vakreste edelsteiner, og dens sammensetning er uvanlig. The World Book Encyclopedia sier: «Gemmologer kaller opalen en hydrogel av kiselsyre fordi den inneholder vann [gresk: hydor] ved siden av kiselsyren.» Kisel utgjør omkring 60 prosent av jordskorpen. Der hvor varme, kiselholdige løsninger har trengt inn i sprekker og hulrom i jorden, kan den geléaktige massen stivne til opal.

Ikke all opal er verdifull. Den «alminnelige» opal er for eksempel ikke en skattet edelstein og har intet fargespill. Australske gruvearbeidere kaller den hånlig «grums». Edelopal har en bare funnet i sju-åtte land i hele verden. For tiden regner en med at 95 prosent av verdens opal kommer fra Australia, men det er mulig at nyere søramerikanske funn kan forandre bildet.

Det er virkelig anstrengelsene verdt å søke etter edelopal. Når en fører en slik edelstein i nærheten av en lyskilde, resulterer det i at en hel regnbue av farger skyter fram fra steinen. Når en langsomt vrir på en opal eller flytter den fra sollyset til kunstig belysning, veller den ene fargenyansen etter den andre fram i en flom av skjønnhet.

Hva er det som får opalen til å utstråle så mange farger? Det er en ikke helt sikker på. Ifølge én teori, som blir godtatt av mange i dag, skyldes strålenes brytning de lag av mikroskopiske kiselkorn som edelsteinen består av.

De som ønsker å kjøpe uslipt opal, må være forsiktige. Visse arter av opal egner seg ikke til edelsteiner. Noen har et svært porøst og krittlignende utseende. Andre kan miste fargen fullstendig i løpet av en måned. Det er også vanlig at visse opalsteiner går i oppløsning i tørr luft på grunn av vannfordampning fra den stivnede substansen.

Tenker du på å kjøpe en opal? Før du gjør det, vil det være forstandig av deg å ta i betraktning noen grunnleggende fakta. For det første finnes det et utall av varianter av opal; det finnes ikke to steiner som er nøyaktig like. Blant de mange artene av denne edelsteinen finner en svart opal, den gulrøde, nesten klare ildopalen, den blålige giralsolen og den gulaktige, uklare jernopalen. Navnene på noen arter beskriver de forskjellige fargemønstrene opalen kan oppvise. «Harlekinmønstret» er for eksempel en mosaikk som består av store, fargede firkanter.

Juvelerer gir vanligvis opalen «cabochonslipning», noe som betyr at steinen får en avrundet, konveks overdel. Formen på steinen for øvrig kan være rund, oval, rektangulær eller «fri form». Den sistnevnte slipemåten gjør det mulig for juveleren å unngå å slipe bort sjeldent og dyrebart materiale ganske enkelt for å gi steinen en sjablonmessig utforming. Den frie formen framhever også steinens individualitet.

Juvelerer bearbeider vanligvis opalsteinene på tre forskjellige måter, og resultatet blir den massive opal, dubletten og tripletten, slik som illustrasjonen viser.

Selv om alle disse består av ekte opal, pleier den massive steinen å koste mer enn en dublett eller en triplett. Hvis en er interessert i en opal til hverdagsbruk, vil en kanskje finne det best å kjøpe en triplett, med en overdel av kvarts, ettersom kvartsen er mer ripefast enn opalen. Når en ser på steinen fra siden, vil en kunne se om den er massiv eller ikke.

De berømte opaler som er blitt funnet i forskjellige deler av verden, er ikke mange. Kjempen blant dem alle er «Olympic Australis» — en uslipt, funklende stein som er på 20 000 karat og på størrelse med et mannshode.

Hvilke muligheter har en for selv å grave fram en opal? Etter min erfaring å dømme er de ikke særlig store. Etter fem slitsomme timer på et muldyr, som var fullstendig klar over rytterens manglende rideferdighet, fant jeg absolutt ingenting. Det er sant at de skydekte fjellene fremdeles skjuler mang en glitrende opal. Men de er pakket inn i hard basalt, som er dekket med prektige furutrær eller dampende jungel. Men la ikke meg avskrekke deg. Forsøk å finne en opal hvis du kan!

[Illustrasjon på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

Massiv

Dublett

Edelopal

Alminnelig opal eller annet materiale

Triplett

Overdel av kvarts

Lag av edelopal

Alminnelig opal eller annet materiale