Kan fjernsynet være til gagn for oss?

DET er ikke tvil om at fjernsynet er en av de mest fascinerende oppfinnelser menneskene har gjort. Det er våre dagers ypperste middel til enveis kommunikasjon over lange avstander. Og når det blir brukt på rette måte, kan det ha mange fordeler.

For det første kan det bringe oss opplysninger om aktuelle begivenheter raskere enn blad og aviser. Og det skjer på en måte som fanger øyets interesse — i form av levende bilder. Vi føler det som om vi faktisk er til stede og iakttar det som skjer mange tusen kilometer borte.

Var du for eksempel blant dem som fulgte med på fjernsynsskjermen den minneverdige dagen i juli 1969 da de første astronautene satte sin fot på månen? Flere hundre millioner mennesker over hele verden — noen sier hele 500 millioner — fulgte med i det samme programmet! Det var en triumf for kommunikasjonsteknikken og en ytterst interessant historisk begivenhet.

Det er nærmest blitt alminnelig nå at begivenheter som finner sted i én del av verden, samtidig kan iakttas av mennesker i andre deler av verden ved hjelp av kommunikasjonssatellitter som kretser i sine baner i rommet. Det har aldri tidligere vært mulig. Folk i vår tid er derfor bedre orientert om verdensbegivenhetene enn noen annen generasjon i menneskenes historie. Snevre interesser som for eksempel nasjonalistisk propaganda kan selvfølgelig føre til forvrengning av de nyheter og opplysninger som formidles via fjernsynsskjermen, men det kan også skje med det vi får vite gjennom radio, tidsskrifter, aviser og bøker.

Fjernsynet har vist seg å være nyttig til å bringe opplysninger om en lang rekke emner. Folk flest ville ellers bare ha adgang til en liten del av disse opplysningene i løpet av sitt liv. Mange programmer av god kvalitet har belyst historiske begivenheter og vitenskapelige forskningsresultater og dessuten spørsmål fra sosiale, økonomiske, religiøse og andre områder. Slike programmer kan utvide folks åndelige horisont og gi dem bedre innsikt i det som skjer omkring dem.

Fjernsynet har også betydd mye for mange fattige mennesker som ikke kunne ha sett seg råd til å skaffe seg opplysninger og underholdning på annen måte. Eldre mennesker som har vanskelig for å komme seg ut, og mange syke og handikappede har også nytte av fjernsynet ved at det motvirker ensomhetsfølelsen.

Et hjelpemiddel i undervisningen

Fjernsynet kan også være nyttig til undervisningsformål. Gode TV-programmer kan uten tvil være lærerike for barn (og voksne).

I Norge har nesten halvparten av grunnskolene fjernsynsutstyr. De fleste av disse skolene har imidlertid bare ett apparat, og lærerne har derfor bare begrenset mulighet til å gjøre bruk av skolefjernsynet i undervisningen. Ifølge en undersøkelse som NRK lot gjennomføre i 1975, ble programmene i skolefjernsynet fulgt av et gjennomsnitt på under åtte prosent av de klasser som hadde fjernsynsutstyr på skolen, det vil si under fire prosent av samtlige klasser.

I USA får omkring en tredjedel av elevene i barne- og ungdomsskolen undervisning ved hjelp av skolefjernsyn som et supplement til den vanlige undervisningen. Det vil si at omkring 15 millioner elever og 727 000 lærere er berørt. Lærerne mener at denne bruken av fjernsyn tilpasset undervisningen på skolen har hatt positiv virkning. Ja, et flertall av dem mener at dette hjelpemiddel bør bli benyttet i enda større utstrekning.

Fjernsynet er også blitt brukt i eksperimenter for å hjelpe folk til å overvinne visse former for frykt. I ett tilfelle fikk barn som hadde hundeskrekk, se TV-filmer om andre barn i glad lek med hunder. Etterpå var flere av de barna som hadde sett dette programmet, villig til å delta i en lignende lek — selvfølgelig under betryggende veiledning.

Barn som hadde skrekk for tannleger, fikk på lignende måte se en TV-film med en gutt som klatret fryktløst opp i tannlegestolen og ble undersøkt og fikk tennene pusset. Filmen viste også den lille søsteren hans som fulgte engstelig med i det som foregikk, men som etter hvert skjønte at det ikke var noe å være redd for, og selv klatret opp i tannlegestolen. Fjernsynsfilmen virket til å dempe tannlegeskrekken hos de barna som så den.

Når fjernsynet blir brukt på rette måte, kan det til og med oppmuntre folk til å lese. Det kan trekke fram idéer som gjør seerne interessert i å skaffe seg ytterligere opplysninger, med den følge at de finner fram til lesestoff som kan hjelpe dem til å øke sin kunnskap om emnet. Foreldre kan særlig være våkne for å oppmuntre barna sine til å gjøre dette.

Det største bruksområde

I alle land blir fjernsynet hovedsakelig brukt til underholdning. I Sovjetunionen skal sendetiden være fordelt med bare åtte prosent på sosial og politisk informasjon, omkring 17 prosent på nyheter og de resterende 75 prosent på underholdning, sportssendinger medregnet.

Noen kan ha innvendinger mot fjernsynet som underholdningsmiddel. Men når mediet blir brukt med god dømmekraft, er det ikke stort annerledes å se på TV enn å se et kino- eller teaterstykke et par timer eller å overvære en konsert eller en fotballkamp. Noen foretrekker å ha det komfortabelt i sin egen stue og se på TV framfor å søke tilsvarende underholdning andre steder. Og hvis det de ser, ikke holder mål med deres normer, kan de bare slå av apparatet. Det er nå blitt slik at fjernsynet er den viktigste kilde til underholdning for de fleste som har et apparat.

Hvorfor blir da fjernsynet så sterkt kritisert? Problemet ligger i programmenes innhold, og dessuten i folks seervaner, og da særlig i barnas.

[Uthevet tekst på side 6]

TV har vært til nytte på forskjellige måter, for eksempel i undervisningen. Det har også hjulpet mange til å overvinne sin ensomhetsfølelse.

[Bilde på side 5]

TV kan bringe oss opplysninger raskere enn vi kan få dem gjennom aviser, og i en interessant form. Ved hjelp av kommunikasjonssatellitter som kretser i rommet, kan vi se forskjellige begivenheter i samme øyeblikk som de finner sted, uansett hvor vi befinner oss på jorden.