Begrens bruken av fjernsynet
FJERNSYNET kan være opplysende, lærerikt og underholdende. Det kan gjøre livet mer glederikt. Men hvis en ikke begrenser bruken av det, kan det bli ødeleggende. Lær derfor å bruke det på en forstandig måte, slik at du og dine barn ikke blir slaver av det.
Dr. Saul Kapel skriver i New York-avisen Daily News: «Den tid da en tvilte på undersøkelsene [av fjernsynets virkninger] er for lengst forbi. Nå er tiden inne for foreldre til å gjøre noe . . . og være mer oppmerksom på hvor mye barna deres ser på TV, og hvilke programmer de ser.» Det samme kan sies om de voksnes TV-vaner.
Er du blitt TV-slave?
Det vil være bra å se litt nærmere på hvor mye tid du og din familie bruker til å se på fjernsyn. Du kan for eksempel legge et ark papir og en blyant i nærheten av fjernsynsapparatet og så i løpet av en vanlig uke hver dag skrive ned hvor mye tid som går med til å se på fjernsyn, og hvem det er som ser. Summér tallene når uken har gått. Du vil kanskje bli sjokkert over resultatet.
For å finne ut hvorvidt du er i ferd med å bli «henfallen» til å se på TV, kan du også tenke over følgende spørsmål:
1. Ser du fram til kvelden, slik at du kan få anledning til å se dine yndlingsprogrammer i fjernsynet?
2. Lar du fjernsynsapparatet stå på etter at dine yndlingsprogrammer er forbi, med den følge at du sitter og ser flere programmer?
3. Gjør du det som er nevnt ovenfor (1 og 2), kveld etter kveld?
4. Vil du heller se på fjernsyn enn være sammen med venner eller gjøre ting sammen med familien?
5. Slår du på fjernsynet så snart utsendelsene begynner, hvis du har anledning til det?
6. Lar du fjernsynsapparatet stå på selv om du ikke direkte ser på programmet?
7. Er du irritabel hvis du en kveld ikke kan få sett på fjernsyn?
8. Forsvarer du deg hvis noen sier at du ser for mye på fjernsyn?
9. Kommer du med unnskyldninger for at du ser for mye på fjernsyn?
10. Bruker du mer tid til å se på fjernsyn enn til alle andre fritidsbeskjeftigelser til sammen?
Hvis du må svare ja på en rekke av disse spørsmålene, antyder det at du allerede til en viss grad er blitt TV-slave.
Vis måtehold
Hva kan en gjøre hvis en ser for mye på fjernsyn? For det første må en være klar over at nesten alt som blir overdrevet, kan være skadelig for oss mennesker.
Å spise god mat er gagnlig, men kan det samme sies om fråtseri? Å drikke alkoholholdige drikker kan være hyggelig, men kan det samme sies om alkoholisme? Søvn er viktig for en god helse, men for mye søvn kan skade både kropp og sinn.
Det å være klar over at noe muligens er skadelig, kan imidlertid være lettere enn å gjøre noe for å begrense det. Det er sikkert mange som har det slik når det gjelder fjernsynet.
Det som må til, er selvdisiplin, og dette krever den rette tilskyndelse.
Det kan være en hjelp å gripe saken an på samme måte som du ville gjøre hvis legen din sa til deg at du måtte unngå å overdrive noe som var skadelig for helsen. Å se for mye på fjernsyn kan være skadelig både for den mentale og den fysiske helse. Å vite dette kan tilskynde noen til å utvikle den selvdisiplin som er nødvendig for å vise måtehold.
For å begrense bruken av fjernsynet har noen plassert fjernsynsapparatet på et sted hvor det ikke er mulig å sitte uforstyrret i mange timer og se på det. Det kan være i et rom som alle familiemedlemmene gjør bruk av i utstrakt grad. Noen har satt fjernsynsapparatet inn i et skap, slik at det krever litt anstrengelser å gjøre det klart for seing. Mange vil ikke ha et fjernsynsapparat i soveværelset fordi det der er altfor lett å legge seg ned og se på programmene i lange perioder.
Noen familier har en bestemt plan som går ut på at de bare ser bestemte programmer. Utover det står apparatet ikke på. En kan også planlegge å gjøre andre ting i stedet for å se på fjernsyn, for eksempel å ha bestemte kvelder hvor alle familiemedlemmene snakker eller leser sammen eller deltar i andre atspredelser sammen.
Men selv det å vise måtehold kan naturligvis være av liten verdi hvis de programmene en ser, framhever urette tanker. Det er derfor også nødvendig å være oppmerksom på innholdet av programmene.
Velg hva barna skal få se
Foreldre har et alvorlig ansvar med hensyn til å regulere barnas TV-vaner. Noen foreldre vil si bestemt nei til et barn som ønsker å leke på en sterkt trafikkert vei fordi det kan være farlig. Men de samme foreldrene vil la sine barn se hva som helst på TV. De må derfor lære å la sitt nei bety nei. De fleste barn vil slutte å plage foreldrene for å få se fjernsyn når de forstår at foreldrene ikke vil gi etter.
Det er naturligvis ingen som kan sette opp regler for hva foreldre bør gjøre i en slik sak. Men det er interessant å se hva det har lykkes andre å gjøre. Noen foreldre begrenser den tiden barna skal få se fjernsyn de dager de går på skolen, til én eller en halv time pr. dag og til én eller to timer i week-endene. Andre foreldre lar ikke barna få se fjernsyn i det hele tatt på de dagene de går på skolen, men gir dem lov til å se fjernsyn en bestemt tid i week-endene og i feriene.
Mange foreldre vil ikke la barna eller andre få se TV mens de spiser, eller når tiden er inne til å studere eller utføre forskjellig arbeid, eller når det er sengetid. Og de gir ikke barna lov til å ha fjernsyn på rommet sitt.
Noen foreldre har imidlertid gjort den erfaring at det ikke er så lett å regulere barnas TV-vaner. En mor sa at når det hadde gått en tid, ’mistet hun litt etter litt kontrollen, og snart satt barna hele tiden og så på fjernsyn’. Ettersom hun ikke kunne være bestemt og begrense barnas TV-seing hver dag, fant hun at den eneste løsningen var fullstendig å forby barna å se TV på de dagene de gikk på skolen.
Foreldrene bør også omhyggelig velge ut de programmer barna skal få se. Noen spørsmål en kan stille seg med tanke på det, er:
1. Passer programmet for barnets alder?
2. Blir det i programmet presentert problemer og konflikter som et barn kan forstå, og positive måter å løse dem på?
3. Framstiller programmet moralnormer, familieliv, ekteskap og forholdet mellom kjønnene på en sunn og positiv måte?
4. Når et barn får lov til å se visse tegneserieprogrammer, hva vil det da sannsynligvis komme til å lære?
5. Oppmuntrer programmet til konstruktive aktiviteter, eller høyner det i det minste kvaliteten av et barns lek?
Goder
En amerikansk kvinne som hadde fjernsynet stående på det meste av dagen «bare for selskaps skyld», la merke til at hennes et og et halvt år gamle sønn sov urolig og var mer gretten og rastløs enn normalt. Hun slo derfor av fjernsynet, og barnets tilstand forbedret seg betydelig. Det sov bedre, var mindre irritabelt og ble flinkere til å leke selv.
Da fjernsynsapparatet til en familie i Japan gikk i stykker, skrev moren en tid senere følgende til en avis: «Livsmønstret til mine to barn, to gutter på sju og fem år, har gjennomgått en bemerkelsesverdig forandring siden da. Før fjernsynsapparatet gikk i stykker, gjorde ikke guttene noe annet enn å sitte og se på fjernsyn når de hadde spist middag. De fulgte aldri mine forslag om å lese bøker. Men nå da apparatet er i stykker, er de ivrige etter å lese.» Mange andre foreldre har også merket seg at barnas oppførsel og skolearbeid er blitt bedre etter at foreldrene begynte å føre kontroll med barnas TV-vaner.
I De forente stater har foreldrene gjort lignende erfaringer når fjernsynsapparatet har gått i stykker og ikke straks er blitt reparert eller erstattet med et nytt. En far sa: «Til å begynne med følte barna seg helt fortapt. Hva skulle de få tiden til å gå med? Gradvis ble de imidlertid opptatt med annen virksomhet. Vi begynte å spille forskjellige spill sammen som en familie og å lese mer. Alle familiemedlemmene snakket oftere og mer sammen, utvekslet meninger og ga uttrykk for sine følelser og brukte dessuten mer tid til utendørs sysler.» Denne familien anskaffet seg et nytt fjernsynsapparat, men da hadde den lært å begrense bruken av fjernsynet.
En annen familiefar som hadde lært dette, sa: «Jeg er begeistret over hvor mye vi alle snakker med hverandre nå. Alt det barn helst vil unngå — utføre små plikter, lese lekser, bade, gå til sengs — blir ikke lenger utsatt på grunn av fjernsynet.»
Samvittighetsfulle foreldre er spesielt opptatt av at ikke noe skal få hindre oppdragelsen og undervisningen av barna hjemme. Barns intelligensnivå og evner økes i høy grad når foreldrene hjelper dem med å lære å lese og benytter forskjellig undervisningsmateriale selv før barna er kommet i skolealderen. En har oppdaget at selv et ganske kort undervisningsprogram hjemme kan bety en hel del. Ja, jo mer det unge sinn blir oppøvd, jo bedre vil det virke senere.
Det er derfor foreldre som er Jehovas vitner, blir oppmuntret til å undervise barna sine, uansett alder, i Bibelen. Dette har resultert i at mange av barna deres er blitt flinke til å lese, noe som er til stor hjelp for dem i deres skolearbeid og også senere i livet. Når foreldre underviser barna hjemme på denne måten ved hjelp av litteratur som passer for barn, og som redegjør for Bibelens høye moralprinsipper, legger de grunnlaget for noe som er av stor verdi. Denne undervisningen bidrar til å motvirke den dårlige påvirkning som barn er utsatt for i denne verden.
Ettersom Jehovas vitner godtar Bibelen som Guds Ord, godtar de også det faktum at de må vise «selvkontroll», også når det gjelder TV. At de legger en slik selvkontroll for dagen, viser at de lar seg lede av Guds virksomme kraft, hans hellige ånd, og lar den virke i sitt liv, for selvkontroll er en «frukt» eller et produkt av Guds ånd. — Gal. 5: 22, 23, NW.
Foreldre gjør derfor vel i ikke bare å føre kontroll med hva barna deres ser i fjernsynet, men også bestrebe seg på å erstatte deres fjernsynsseing med oppbyggende virksomhet. Det samme prinsippet får også sin anvendelse når det gjelder foreldrene selv, for ved å følge det setter de et godt eksempel for barna sine.
Fjernsynet kan være et gode. Det kan være lærerikt, opplysende og underholdende. Men det kan også rive ned og ødelegge; det kan påvirke en person til å handle umoralsk og opptre fiendtlig, til å begå voldshandlinger og miste troen på Gud. De som er forstandige, vil derfor vise skjønnsomhet og begrense sin bruk av fjernsynet, slik at de ikke blir slaver av det.
[Bilde på side 19]
Når foreldrene begrenser bruken av fjernsynet, kan de kommunisere mer med barna og hjelpe dem til å utvikle sine mentale evner