De unge spør . . .

Hvordan skal jeg klare å slutte å se så mye på TV?

SETTER du på TV-apparatet med det samme du kommer hjem? Og lar du det fortsette å stå på helt til det er sengetid — eller slutt på alle sendinger? Sitter du helt fjetret og følger med i programmer som du ikke engang liker — eller som du vet at du ikke burde se på? Sitter du foran apparatet selv om du egentlig har noe viktigere å gjøre — for eksempel lekser?

Hvis du har det slik, bør du være på vakt. Det vi her har nevnt, er nemlig symptomer på en tilstand som noen kaller TV-avhengighet. Det er ikke slik å forstå at ikke TV også kan ha sine fordeler. En 12 år gammel pike sier: «Jeg ser på TV fordi jeg har glede av det, fordi jeg lærer av det, og fordi jeg slapper av når jeg gjør det.» Men selv når det dreier seg om noe som er bra, kan det være skadelig med overdrivelser. Og mye av det som kommer på skjermen, er slett ikke bra. Programmene dreier seg i stor utstrekning om vold og seksuell umoral. Hvordan kan en som er ung, legge om sine vaner og innskrenke seg til å se på TV i rimelig utstrekning?

Lettere sagt enn gjort

«Jeg klarer ikke å holde meg vekk fra fjernsynet. Når apparatet står på, kan jeg ikke la være å se på det. Jeg kan ikke slå det av. . . . Hvis jeg forsøker å strekke meg mot ’av’-knappen, er det som om all kraft forlater armen min. Så blir jeg sittende der og se i timevis.» Er det en umoden ungdom som sier dette? Nei, det er en engelsklærer ved et universitet som innrømmer at han er så svak. Legg også merke til hvilke kvaler noen unge mennesker led i løpet av en frivillig «TV-FRI UKE»:

«Jeg har opplevd en slags depresjon . . . Jeg blir sprø.» — 12 år gamle Susan.

«I dag sprakk jeg og jukset som en gal . . . Jeg så omkring 20 underholdningsprogrammer — eller kanskje ikke fullt så mange. Jeg tror ikke at jeg kan kvitte meg med denne vanen. Jeg er altfor glad i TV.» — 13 år gamle Linda.

«Jeg var under et forferdelig press. Trangen var der hele tiden. Det var verst om kvelden mellom klokken åtte og klokken ti.» — 11 år gamle Louis.

Men til tross for alle ’abstinenssymptomene’ var det mange av de unge som fant fram til positive erstatninger for fjernsynet. En pike sa: «Jeg snakket mer med mor. Hun ble mer interessant i mine øyne, og det kom av at jeg ikke delte min oppmerksomhet mellom henne og TV-apparatet.» En annen pike benyttet anledningen til å forsøke seg på matlagning. En ung gutt fant ut at det kunne være morsomt «å dra på tur i stedet for å se TV» eller å fiske, lese eller dra ut og bade.

De fleste var likevel så lettet da uken uten TV var slutt, at de feiret begivenheten med å styrte bort til apparatet. Dette betyr ikke at det er umulig å løsrive seg fra TV-apparatet. En familie besluttet seg for å selge sitt apparat. De sier: «Det å være uten TV-apparat er som å ha kommet seg fullstendig etter en lang og plagsom sykdom.» Men mange mener at de ikke nødvendigvis behøver å slutte helt med å se på fjernsyn. For dem er spørsmålet:

Hvordan skal jeg kunne vise selvkontroll?

Forfatteren Linda Nielsen sier: «Første skritt på veien til selvkontroll er å sette seg bestemte mål.» Hvis du ønsker å få dine TV-vaner under kontroll, må du derfor trekke opp rimelige grenser for hvor mye tid du skal bruke til å se TV. En amerikansk bok som handler om dette problemet, Breaking the TV Habit, anbefaler at man først analyserer sine nåværende vaner.a I løpet av en uke kan du kanskje holde regning med hva slags programmer du gjerne ser, og hvor mye tid du tilbringer foran skjermen hver dag. Dernest kan du foreta en kritisk gjennomgåelse av de programmene du har sett. Bibelen spør: «Prøver ikke øret de ord som sies, likesom ganen smaker på maten?» (Job 12: 11) Bruk derfor din kritiske sans (kombinert med den veiledning du får av dine foreldre) og ta stilling til hvilke programmer det kan være verdt å se.

Noen bestemmer seg på forhånd for hvilke programmer de skal se, og så setter de på apparatet bare når disse programmene vises! Andre går enda strengere til verks og bestemmer at de ikke skal se på TV i det hele tatt i løpet av skoleuken, eller at de ikke skal gjøre det mer enn én time om dagen. (Noen pedagoger mener at ingen skolebarn bør se TV i mer enn ti timer pr. uke.) Det er viktig at du setter grenser for hvor mye du skal se på fjernsyn. Men hva så hvis et avslått TV-apparat frister deg over evne? En familie løste dette problemet slik: «Vi har vårt apparat i kjelleren for at det skal være ute av veien. . . . Når det står i kjelleren, er det ikke så fristende å gå rett bort og sette det på med det samme vi kommer hjem. Vi må ta en avstikker ned i kjelleren hvis vi ønsker å se på noe.» Hvis du oppbevarer TV-apparatet i et skap eller ganske enkelt ikke har støpslet i, kan du oppnå det samme.

’Men hva skal jeg gjøre hvis jeg kjeder meg?’ spør du kanskje. Når du slår av TV-apparatet, kan du faktisk få anledning til å gjøre mye som du ikke kan få gjort mens du sitter klistret til skjermen. (Se forslagene øverst på side 22.) Men fjernsynet øver kanskje fremdeles stor tiltrekning på deg. Du må derfor være tilstrekkelig motivert for å kunne rive deg løs fra det. Vi har intervjuet en ung mann som heter Wyant, som var så sterkt motivert at han klarte det. La oss høre hva han sier:

’Jeg kvittet meg med mine dårlige TV-vaner’

Våkn opp!: Du var jo en ordentlig TV-slave, ikke sant?

Wyant: Jo. Da jeg var yngre, så jeg på TV fra det øyeblikk jeg kom hjem, og helt til jeg la meg. Men jeg begynte å løsrive meg fra fjernsynet etter at jeg begynte på den videregående skole. For noen år siden begynte min familie å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, men vi kom ikke så langt i våre studier, og på den tiden da jeg begynte på videregående, hadde vi sluttet med å gå på kristne møter. Jeg passet derfor ikke helt sammen med dem av elevene som var Jehovas vitner. Og de andre elevene var bare opptatt av sex og sport. Og jeg visste jo såpass om Bibelen at jeg ikke passet sammen med dem heller.

Våkn opp!: Hva gjorde du da?

Wyant: Det gikk opp for meg at jeg måtte treffe et valg. Jeg begynte derfor å være sammen med de unge som var Jehovas vitner. Det førte til at jeg etter hvert gjorde fremskritt åndelig sett. Jeg begynte på nytt å studere Bibelen og gå på kristne møter.

Våkn opp!: Men hva hadde dette med dine TV-vaner å gjøre?

Wyant: Etter hvert som jeg fikk en bedre forståelse av åndelige spørsmål, ble jeg også klar over at mange av de programmene jeg pleide å se på, egentlig ikke var noe for kristne mennesker. Jeg skjønte også at jeg trengte å studere Bibelen mer og bruke mer tid til å forberede meg til de kristne møtene. Hvis jeg skulle klare dette, måtte jeg slutte å se så mye på TV. Det var ikke lett. Jeg likte blant annet å se på de underholdende programmene lørdag formiddag. Men så kom en kristen bror i menigheten og inviterte meg med i forkynnelsesarbeidet fra dør til dør nettopp lørdag formiddag. På den måten klarte jeg å løsrive meg fra fjernsynet den dagen. Etter hvert lærte jeg også å skjære ned på den tiden jeg ellers brukte til å se på TV.

Våkn opp!: Hvordan er det med deg nå?

Wyant: Jeg har fremdeles problemer med å få utrettet noe hvis fjernsynet står på. Jeg lar det derfor stort sett være av. Ja, apparatet mitt gikk i stykker for noen måneder siden, og jeg har faktisk ikke brydd meg om å få det reparert.

La du merke til hva som lå bak de store forandringene som fant sted i hans tilfelle? Det var det at han «fikk en bedre forståelse av åndelige spørsmål» fordi han studerte Bibelen. Han fikk også hjelp av kristne venner som hjalp ham til å forstå verdien av å ha «rikelig å gjøre i Herrens gjerning». (1. Korinter 15: 58, NW) Han ble så opptatt at han ikke fikk tid til å se på gagnløse fjernsynsprogrammer.

Hvis du har en tendens til å se for mye på TV, vil du også kunne overvinne denne svakheten ved at du søker å komme i et nærere forhold til Gud og holder deg opptatt i hans gjerning. (Jakob 4: 8) Hvis du ser mindre på TV, går du selvfølgelig glipp av enkelte underholdende programmer. Men hvorfor skulle du bruke fjernsynet fullt ut og sitte slavebundet og følge med i hvert eneste program? (Se 1. Korinter 7: 29, 31.) Det er bedre å være streng med seg selv i likhet med apostelen Paulus, som en gang sa: «Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre.» (1. Korinter 9: 27) Er ikke dette bedre enn å la seg slavebinde av et TV-apparat?

[Fotnote]

[Ramme på side 22]

Hva du kan gjøre når ikke TV-apparatet står på

Snakke med venner

Spille plater

Gå tur i skog og mark

Underholde deg med innendørs spill

Besøke interessante steder i nærheten (museer, dyreparker, akvarier osv.)

Lære å spille et musikkinstrument

Lære å lage mat

Lære å sy

Hjelpe til med husarbeidet

Skrive brev

Lære å utføre enklere bilreparasjoner

[Bilde på side 21]

Når TV-apparatet står ubekvemt til, er det mindre fristende å sette det på