Egenartet fauna i faresonen

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Papua Ny Guinea

KUNNE du tenke deg å være med på en i spennende tur i Papua Ny Guinea for å utforske landets tropiske fauna? Kunne du det? Fint! Men du vil trenge noen bakgrunnsopplysninger før vi starter.

Papua Ny Guinea består av en gruppe øyer som ligger like nord for Australia og like sør for ekvator. Denne øygruppen er blitt omtalt som vill og farlig både av oppdagelsesreisende og av misjonærer. Terrenget ser ut til å være et eldorado for naturvernforkjempere — urørt og spennende. Likevel er enkelte av artene i den sjeldne faunaen her nå i faresonen.

Regnskogene på disse øyene utgjør et avsondret tilholdssted for mange arter av de praktfulle paradisfuglene. På øya New Britain skaffer de vulkanske, varme kildene til veie et naturlig, underjordisk oppvarmingssystem, hvor eggene til tallegallahønsefuglene med de store føttene kan bli klekket ut. I Papuas regnskoger i lavlandet flyr sjeldne sommerfugler blant trær hvor vinranker slynger seg oppover stammene.

I århundrer har mørkhudete stammemedlemmer bevæpnet med pil og bue her listet seg innpå sitt bytte. De skyter på fugler og dyr og setter også sinnrike feller. Byttet bruker de til føde eller til utsmykning, eller de selger det.

Når du ferdes gjennom de tette junglene, vil du bli overrasket over at det ikke finnes slike rovdyr som tigrer og leoparder. Og når du kommer ut av jungelen og inn i landsbyene, vil du merke deg at det finnes bemerkelsesverdig få lastedyr, for eksempel hester og esler.

Dyrelivet i fare

At dyrelivet er i fare, er ikke noe en merker når en er inne i jungelen. Naturvernforkjempere er imidlertid av den oppfatning at hvis det ikke straks blir truffet forebyggende tiltak, vil befolkningstilveksten og den økende industrielle utvikling før eller senere føre til at det ikke vil være noe dyreliv igjen å verne om. World Wildlife Fund har derfor gått inn for å hjelpe dette utviklingslandet med å treffe naturverntiltak på et tidlig tidspunkt.

De alvorligste truslene mot dyrelivet i Papua Ny Guinea er 1) minkende tilholdssteder, 2) jakt og 3) forurensing. En regner med at landets innfødte befolkning vil være fordoblet i 1985. Det blir derfor et stadig større behov for at skogene blir hogd ned, slik at jorden kan dyrkes eller brukes til industrianlegg. Samtidig øker etterspørselen etter dyrehuder og fuglefjær, som spiller en viktig rolle i landets økonomi, og som blir brukt til landsbyboernes folkedrakter. Dette har igjen ført til at pilen og buen i stadig større utstrekning er blitt skiftet ut med haglgeværet, noe som gjør at mange vakre fugler og dyr er i virkelig fare.

Den viktigste årsaken til at de områder dyrene har til rådighet, blir stadig mindre, er kanskje den teknologiske og økonomiske utvikling. I isolerte, jomfruelige skogområder, som inntil ganske nylig ble betraktet som ukrenkelige, foregår det nå en omfattende tømmerhogst, og utvinning av mineraler, blant annet av store kobberforekomster, forurenser elvene. Kjempemessige vannkraftverk som en planlegger å bygge, vil dessuten komme til å skaffe til veie kraft til store industrianlegg, som vil forurense jordsmonnet, vannet og luften. Ja, områder på mange hundre tusen mål hvor det finnes et rikt dyreliv, er truet med ødeleggelse, enten på grunn av at skogene i stor utstrekning vil bli hogd ned, eller ved at den økologiske balanse blir brakt ut av likevekt.

Paradisfugler

Når vi nå har fått disse bakgrunnsopplysningene, er vi klar til å begynne på vår tur inn i et område med regnskog i høylandet, paradisfuglens hjemsted. La oss mens vi vandrer lenger bort fra allfarveien, snakke litt om noen av de forskjellige paradisfuglene. Deres fargerike fjærprydelser og deres oppførsel i paringstiden savner sidestykke blant andre fuglearter. Av 42 kjente arter av paradisfuglen finnes 36 bare i Papua Ny Guinea. Noen av de best kjente er de praktfulle blå paradisfuglene. Det kan nevnes at en paradisfugl som blir holdt i fangenskap, kan lære å snakke, akkurat som en papegøye.

E. Thomas Gillard, en kjent ornitolog, har gitt en levende skildring av paradisfuglene. Han forteller at fjærdrakten hos de forskjellige artene varierer. Hos noen minner fjærene om blonder, mens de hos andre har form av et skjørt, en kappe, en pisk, snodde, skinnende tråder eller opprettstående vifter som kan foldes ut. Noen har sabellignende haler og en fjærdrakt i alle regnbuens farger. Disse fuglene er også prydet på andre måter. De har jadegrønne og opalaktige nebb, nakne partier med spraglet skinn og nøttelignende hakelapper. Alt dette får dem til å ligne mer på en prydgjenstand enn på en levende fugl.

Krageparadisfuglen er på størrelse med en due. Under paringsleken åpner hannen nebbet sitt helt, slik at det lysende gule gapet danner en slående kontrast til den svarte fjærdrakten, det grønne hodet og brystet, som skinner i purpur og grønt. Denne fuglen har to svarte fjærtuster ved roten av nebbet.

Hysj! Vær helt stille. Ser du det høye treet der borte? Det er i et slikt tre paradisfuglen oppfører sin «lek». Se på den greinen! Kan du se den praktfulle fuglen? Se hvordan den danser på greinen for sin make. Plutselig stanser den og blir stående helt stiv idet den viser fram sin fjærdrakt, hvor fjærene minner om lange blonder.

Andre arter har også sine fascinerende danseoppvisninger. Noen henger og dingler etter beina i trekronene, skimrende i alle farger. Enkelte hanner framfører sin danseoppvisning på bakken, idet de vekselvis står stille og snurrer rundt, slik at fjærene deres minner om ballerinaskjørt som står rett ut.

Du vil uten tvil synes det er sørgelig å høre at tusenvis av disse egenartede fuglene ikke vil oppnå den alder som det er naturlig for dem å oppnå. Er du overrasket over dette? Lurer du på hva grunnen kan være til det?

Grunnen til det er at paradisfuglenes skinn og fjær er høyt skattet av de innfødte. Forskjellige lover som er blitt vedtatt for å beskytte faunaen, har praktisk talt satt en stopper for en omfattende handel med paradisfuglenes fjær. Det blir imidlertid fortsatt skutt mange av disse fuglene. De innfødte oppe i høylandet er nemlig svært begeistret for å pynte de hodeplaggene de bruker under sine seremonier, med disse fjærene.

I de senere år er de innfødte blitt oppmuntret til å samles hvert år i byene Goroka og Mt. Hagen. Der kan en se dem danse i stort antall på de festene som blir arrangert. Ved slike anledninger legger de stor vekt på klesdrakten, og mennene har et nesten utrolig antall paradisfuglefjær som hodepryd.

Disse oppvisningene kan komme til å berøre den lokale paradisfuglebestanden, for de innfødte vil gjøre seg store anstrengelser for at mennene skal få en slik vakker klesdrakt. Det er nå blitt slik at en besøkende sjelden får se de praktfulle hannparadisfuglene. De får som regel bare se fjærene deres på de innfødtes hodeplagg.

I landsbyen legger vi merke til at de innfødte behandler paradisfuglefjærene som klenodier. De legger dem forsiktig i bambusrør som de tetter til. Før en stammedans bruker en ung mann mange timer på å kle seg. Plutselig kommer han så farende inn på dansearenaen, utstyrt med en strålende krone som er en keiser verdig. Kronen inneholder vanligvis et dusin eller flere fjær av hannparadisfugler av seks eller flere forskjellige arter. Når omkring 50 menn danser sammen ved en slik anledning, får de vaiende fjærene dem til å se ut som om de står i lys lue.

Tallegallahønsefuglen

Den neste etappe på turen vår omfatter en to timer lang flytur til øya New Britain, som ligger i nord. Vi kommer snart til Cape Hoskins med sine svovelholdige, varme kilder. Her legger den egenartede tallegallahønsefuglen eller jungelfuglen, som tilhører familien Megapodius freycinet, sine egg. Det er interessant å merke seg at megapode betyr «store føtter».

For et nakent og øde område vi ser foran oss! Varmt vann sprøyter opp fra de dampende geysirene, og dype huller kaster tilbake lyden av den kokende gjørmen. Ja, her finnes det en enorm tilgang på underjordisk varme til de utklekningstunnelene tallegallahønsefuglene lager. I utkanten av dette området med varme kilder kan vi se den skogen hvor tallegallahønsefuglene parer seg.

Se på den brunaktige, hønselignende fuglen som skraper med føttene i den varme jorden under treet der borte. Se hvordan den lager en tunnel med sine store føtter dypt nede i jorden, som er blitt oppvarmet av vulkanene. Hunnen graver seks eller sju tunneler like inntil hverandre litt over en meter under overflaten. Deretter legger hun ti egg i hver tunnel. Til slutt fyller hun igjen tunnelene med jord og lar så eggene ligge der for å bli klekket ut. Dermed er hennes oppgave i forbindelse med avkommet fullført.

Hva skjer så med kyllingene? Her finner vi et annet egenartet trekk ved tallegallahønsefuglene. Etter mellom seks og ni uker vil kyllingene hakke hull på skallet og så bane seg vei opp til overflaten og løpe inn i krattskogen. De vil være godt utviklet, dekket med fjær og i stand til å fly i løpet av 24 timer. Ja, de vil kunne sørge for seg selv fra det øyeblikk de kommer ut av de underjordiske klekkeriene!

Naturvernforkjempere frykter for at disse egenartede fuglene etter hvert vil forsvinne. Hvorfor det? Fordi store selskaper har kjøpt retten til å hogge tømmer i store områder i de omkringliggende skogene. Ettersom det er i disse skogene disse ville fuglene holder til, vil en omfattende tømmerhogst her føre til at denne interessante fuglearten kommer i faresonen.

En sjelden sommerfugl

Til slutt skal vi så ta en tur til et område hvor en sjelden art sommerfugler, den såkalte fuglevinge-sommerfuglen, Ornithoptera alexandrae, holder til. Vi flyr sørover, til de tropiske junglene rundt byen Popondetta i den østlige delen av Papua.

Denne sommerfuglen er virkelig en enestående vakker skapning. Den har fått sitt navn på grunn av sin store størrelse og de langsomme, rytmiske slagene med vingene. Den har også en karakteristisk glideflukt. Denne sommerfuglen hører med til de største arter av sommerfugler i verden. Det er blitt funnet eksemplarer av hunner av denne arten med et vingespenn på opptil 25 centimeter. Denne spesielle arten finnes bare i disse skogene.

Hold nå øynene åpne mens vi går på stien her i den varme, fuktige jungelen. Der er den! Se på den store sommerfuglen som flyr høyt oppe mellom trærne. Se hvordan den instinktivt flyr ned og setter seg på et vintre som er kjent som Dutchmans pipe. Denne typen vintre spiller en viktig rolle i forbindelse med formeringen av Ornithoptera alexandrae. De larvene som utvikler seg fra sommerfuglens egg, forsyner seg grådig av bladene på dette treet. Siden utvikler disse skapningene seg til skinnende pupper som henger ned fra bladene. Og til slutt frambringes så en ny generasjon av disse vakre sommerfuglene.

Se på denne store hannen. Den har et vingespenn på omkring 20 centimeter. Legg merke til hvor fint tegnet vingene er — brede, svarte årer skiller store, blå, grønne og gylne partier. Kroppen er svart og gul med noen røde hårtuster like nedenfor hodet. For et vakkert syn!

Ornithoptera alexandrae er på grunn av sin størrelse og skjønnhet og fordi den er så sjelden, høyt verdsatt av rike samlere verden over. De er villige til å betale de innfødte store beløp for gode eksemplarer. Resultatet er at selv om det er blitt vedtatt en lov for å beskytte denne sommerfuglen, og selv om de som overtrer den, blir idømt strenge straffer, fortsetter den ulovlige innsamlingen og den hemmelige handelen. Det er imidlertid først og fremst det at disse egenartede sommerfuglenes naturlige miljø blir ødelagt på grunn av at skogene blir hogd ned for at jorden skal dyrkes, som gjør at de står i fare for å bli utryddet.

Dette var slutten på turen vår. Vi håper at du har likt deg. Du er uten tvil i likhet med mange andre bekymret på grunn av at en slik egenartet fauna nå er i faresonen. Men vær forvisset om at den store Skaper, som har frambrakt disse fantastiske fuglene og sommerfuglene, snart vil oppfylle sitt løfte om å gjenopprette paradiset på jorden. Da vil alle former for ville dyr og fugler igjen få leve uforstyrret i sitt naturlige miljø.

[Bilde på side 14]

Paradisfugl

[Bilde på side 15]

Tallegallahønsefugl