Ny-Guinea-buskhøna og en lett og luftig eggerøre

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER PÅ SALOMONØYENE

OMKRING to timers kanotur fra Salomonøyenes hovedstad, Honiara, som ligger på Guadalcanal, ligger øya Savo, som er kjent for sin aktive vulkan og Ny-Guinea-buskhøna. Noen ganger benytter de innfødte der seg av varme steiner og varm damp som siver ut av sprekker i bakken, når de skal lage mat og varme vann, og Ny-Guinea-buskhøna gjør også god bruk av disse naturlige energikildene.

Selv om Ny-Guinea-buskhøna er betydelig mindre enn en vanlig høne, gjør den kraftige kroppen, de korte, avrundede vingene og de store, kraftige føttene med fire tær at fuglene ligner på hverandre. Nebbet er kort og skråner litt nedover. Høna flyr hurtig, men den tar bare korte turer.

Ny-Guinea-buskhøna hører til samme fugleorden som vanlige høns — ordenen Galliformes. Den tilhører storfothønsene, eller talegallahønsene, som begraver eggene i spesielle rugehauger med råtnende plantemateriale for å ruge dem ut i en temperatur på 33 grader celsius. Ny-Guinea-buskhønsene på denne øya bruker imidlertid en annen varmekilde. Hva kan være bedre enn sanden på Savos strender, som blir varmet opp av den vulkanske aktiviteten?

Ved hjelp av svære palmeblad har de innfødte omhyggelig gjerdet inn dekar etter dekar med flat strand. Dette er hønsenes «territorium». Det ser ut som en omhyggelig beplantet frukthage. Små trær står i pene rekker, øyensynlig for å gi de fuglene som kommer hit, inntrykk av at dette er rolige og fredelige omgivelser. Overalt på stranden er det fordypninger i sanden som er omkring 60 centimeter i diameter. De vitner om at disse forunderlige, viltlevende hønsefuglene har vært her ved daggry eller i skumringen og gravd en tunnel som kan være opptil 90 centimeter dyp, der de har lagt og begravd eggene sine.

Og for noen egg! De er vanligvis åtte—ni centimeter lange og cirka seks centimeter brede, og det er litt av en størrelse for en slik liten fugl. Når de fjærkledde kyllingene blir klekt, graver de seg opp til overflaten og gir seg i vei på egen hånd. Innen 24 timer er de i stand til å fly.

Hver dag kommer landsbyboerne ned til dette «territoriet» for å grave opp egg, som tydeligvis er en viktig del av folks daglige kosthold. Det er forunderlig å se hvordan de tilbereder en lett og luftig eggerøre av disse eggene. De kakker rutinert hull på dem med enden av en grønn bambusstokk, og så heller de eggehviten og plommen ned i den hule stokken. Bambusstokken er nå full av egg og blir lagt forsiktig i 45 graders vinkel på de varme glørne i ildstedet. Snart steker eggene inni stokken og blander seg med saften fra den glovarme bambusen. Når det hele er ferdig, blir bambusstokken flekt, og da har man en pølseformet eggerøre med en helt spesiell, god smak. Du må komme til Salomonøyene og smake på denne eggerøren en gang!