Høflighet lønner seg

I EN verden hvor høflighet og gode manérer er i ferd med å forsvinne, er det forfriskende å treffe noen som fortsatt er opptatt av å gjøre andre glad. Et eksempel på én som er det, er en bussjåfør i São Gonçalo i staten Rio de Janeiro i Brasil. Han forteller hva det er han gjør:

«Som bussjåfør treffer jeg alle slags mennesker, fra rolige og høflige til ubehøvlede og kranglete. Det er ikke noe rart at mange av mine kolleger blir irriterte og gir igjen med samme mynt. Jeg bestemte meg imidlertid for å legge en kristen oppførsel for dagen.

Hvorfor skulle jeg ikke være med på å muntre opp passasjerene? Det koster ingenting å være forekommende. Når noen ber meg om å stoppe et bestemt sted, sier jeg fra når vi kommer dit, takker ham for at han ville kjøre med meg, og ønsker ham en fortsatt god dag. Dette blir gjengjeldt med smil og takk.

Mange begynte å snakke om ’den glade bussjåføren’, og administrasjonen for busselskapet har mottatt forskjellige brev som roser min holdning. Formannen i det nasjonale transportarbeiderforbundet skrev for eksempel: ’Av alle [sjåførene] var det én som skilte seg ut, og som fortjener å bli nevnt på grunn av sin måte å være på, både med hensyn til selve kjøringen og med hensyn til behandlingen av passasjerer og fotgjengere. Hans respekt for trafikkreglene gjør også et sterkt inntrykk, særlig tatt i betraktning den urolige tiden vi lever i, hvor skjellsord og mangel på disiplin gjør seg gjeldende overalt i arbeidslivet. . . . Jeg fant fram til navnet hans for å kunne anbefale dere å vise ham oppmerksomhet og omtanke. Han er en god sjåfør, både rent menneskelig og som yrkesutøver.’

Da jeg nådde pensjonsalderen, bestemte jeg med for å ta en ferie. Eieren av busselskapet ba meg imidlertid om å komme tilbake og fortsette å arbeide, for passasjerene beklaget seg over at jeg var borte.

Lokalavisen intervjuet meg nylig og ville gjerne vite grunnen til at jeg legger en slik annerledes oppførsel for dagen. Avisens konklusjon lød: ’Medlem av den religiøse organisasjonen Jehovas vitner.’ Artikkelen hadde følgende overskrift: ’En hilsen på hvert eneste stoppested — han er alltid høflig.’ Og hvilken overraskelse var det ikke for meg å motta byens diplom for året sammen med leger, ingeniører, tannleger og andre! Jeg er glad for den kristne opplæring jeg har fått, som gjør at jeg verdsetter verdien av vennlighet. Jeg kan ikke si noe annet enn at høflighet lønner seg.»