Hva er det som skjer med ekteskapet?

RAPPORTER fra hele verden sier stort sett det samme: Ekteskapet er ute i hardt vær.

Det er sant at blad og aviser liker å trykke det som er mest sensasjonelt. Dette er en av grunnene til at ekteskapsproblemer ofte får en mer fremtredende plass i mediene, mens det skrives forholdsvis lite om mange lykkelige ekteskap.

En kan likevel ikke benekte følgende kjensgjerning: Gjennomgripende forandringer utsetter ekteskapet for store påkjenninger.

Hvor alvorlig er problemet?

Hvor alvorlig er problemet? Nedenstående iakttagelser er typiske for nesten hvert eneste land på jorden.

Nederland: «Ekteskapet er truet av en utvikling som er nesten like vidtrekkende som en verdensrevolusjon.» — Utgiverne av boken The End of Monogamous Marriage?

Storbritannia: «Noen betrakter forandringen som den største sosiale omveltning i dette århundre.» — London-avisen Sunday Telegraph.

Mexico: «Ekteskapet er inne i en periode med forfall som blir større og større, og som det ikke vil kunne komme seg etter.» —  Sosiologen dr. Juana Armanda Alegria.

De forente stater: «Et solid, langvarig ekteskap er blitt noe som er så sjeldent at det er begynt å bli interessant igjen.» — Bladet McCall’s.

Noen har et så negativt syn på ekteskapet at en amerikansk iakttager sa, og det gjorde han ikke bare for spøk: «Kanskje dette burde stå på vielsesattesten: ADVARSEL: HELSEDIREKTØREN HAR FASTSLÅTT AT EKTESKAPET ER FARLIG FOR HELSEN.»

Stor økning i antall skilsmisser

I løpet av de siste ti årene har det vært en kolossal økning i antall skilsmisser. I Australia er antallet av skilsmisser blitt firedoblet i løpet av ti år. «Ekteskap går i oppløsning som isfjell i en sommervarm sjø. . . . Noe svært gjennomgripende ser ut til å ryste vår tradisjonelle oppfatning av ekteskapet,» sier det australske bladet Women’s Weekly.

I Canada er skilsmisseraten blitt femdoblet i løpet av ti år, forteller bladet Maclean’s. Sveriges skilsmisserate er blitt fordoblet i løpet av det samme tidsrommet. I Norge er antallet av skilsmisser blitt fordoblet i løpet av ti år. Hvert fjerde ekteskap går i stykker. I Japan har tallet på skilsmisser økt i 14 år på rad. I Rhodesia blir nå hvert tredje ekteskap oppløst.

Når det gjelder Storbritannia, sier London-avisen Sunday Telegraph:

«Intet samfunn som ønsker å verne om familien, kan bli annet enn forferdet over den siste skilsmissestatistikken. . . . Storbritannia har nå en av de høyeste skilsmisserater i verden: nesten hvert annet ekteskap blir oppløst.

Med dette tempoet vil det snart være like mange oppløste hjem som uoppløste, like mange barn fra oppløste hjem som barn fra uoppløste hjem, og like mange forlatte hustruer som hustruer som ikke er forlatt.»

Ingen form for politisk oppfatning er immun mot denne tendensen. Antall skilsmisser øker nesten like raskt i Sovjetunionen som i De forente stater. Bladet Soviet Life innrømmer: «Offisielt blir gjennomsnittlig hvert tredje ekteskap oppløst. Sammenlignet med tidligere tiår har antallet økt.»

I De forente stater er skilsmisseraten den samme: hvert tredje ekteskap ender med skilsmisse. Og dette innbefatter nå et stadig økende antall ektefeller som har vært gift i 20 år eller lenger. Det er nok så at mange av dem som skiller seg, gifter seg igjen, men nesten halvparten av disse går til ny skilsmisse.

Denne verdens religioner er heller ikke immune mot denne tendensen. Selv blant jødene, hvor familietradisjonene en gang var svært sterke, blir ekteskap oppløst. På et møte som 1000 ortodokse rabbinere holdt for å drøfte emnet «Amerikanske jøders familieliv — krise og sammenbrudd», ble det opplyst at fire av ti jødiske ekteskap blir oppløst.

En annen tendens

Det finnes også en annen tendens som har en alvorlig innvirkning på ekteskapet. Flere og flere velger å leve sammen uten å inngå et lovformelig ekteskap. De ønsker ikke å binde seg, men vil være fri til å bryte forholdet når det passer dem.

Det at folk lever sammen uten å inngå et lovformelig ekteskap, er naturligvis ikke noe nytt. Dette har lenge vært praktisert i forskjellige land. Det som er nytt, er den voldsomme økningen i antallet av slike «papirløse ekteskap», og det at denne samlivsformen blir mer og mer godtatt. Denne tendensen gjør seg særlig mer og mer gjeldende blant unge mennesker. Men den er ikke begrenset til dem. Også flere eldre mennesker gjør det samme.

I et land i Sør-Amerika lever anslagsvis mellom 40 og 50 prosent av parene sammen uten å være gift. I De forente stater økte antallet av menn og kvinner som levde sammen i papirløse ekteskap, fra omkring 650 000 i 1970 til omkring halvannen million i 1977.

I et afrikansk land sa en gårdeier: «Jeg forstår ikke hva det er som har skjedd med de unge. I denne boligblokken finner det sted så mye ombytting av partnere uten at det er tale om ekteskap, at jeg aldri vet helt sikkert hvem det er som vil komme og betale husleie neste måned.»

Hvorfor så mange skyr ekteskapet

Én av grunnene til at noen velger ikke å gifte seg, er det dårlige eksempel de har i sine egne foreldres ekteskap. Det har ofte vist seg at barn har tatt skade i følelsesmessig henseende av å vokse opp i et hjem hvor moren og faren «levde sammen som hund og katt».

Dette uttrykket er ikke bare en talemåte. Én undersøkelse viste at en fjerdedel av de kvinner som søkte skilsmisse, oppga som grunn at de hadde lidt fysisk overlast fra mannens side. Sosiologen Richard Gelles, som er knyttet til Rhode Island universitet, fant at over halvparten av de ektepar han intervjuet, hadde øvd vold mot hverandre. Noen autoriteter sier at koneplageri er den «mest urapporterte forbrytelse». Og det finnes nå også et betydelig antall ektemenn som blir tilføyd skade av sin hustru.

En annen dårlig følge av vanskeligheter i ekteskapet er den skade det kan tilføye ufødte barn. En psykolog i Canada, dr. Dennis Stott, sier at det stress som følger med et ulykkelig ekteskap, kan forårsake at kvinner som lever under slike forhold, får dobbelt så mange barn med et fysisk og følelsesmessig handikap som kvinner som er forholdsvis fri for stress i ekteskapet.

Våkn opp!s korrespondent i Spania sier:

«Mange unge mennesker i dag er skremt av muligheten for å begå en feiltagelse som vil vare hele livet. Ganske mange av dem er fortsatt merket av sine egne foreldres ulykkelige ekteskap, som de har lidt under i mange, smertefulle år. De ønsker ikke at de barn de selv måtte få, skal bli like ulykkelige som de var.»

Vi kan ikke unngå å se hva som skjer med ekteskapet verden over. Det vi ser, er ikke noe vakkert bilde. Disse tilstandene forårsaker stor sorg og skade, både for ektefellene og for deres barn, som er morgendagens mødre og fedre.

Hvorfor skjer alt dette nå? Hvordan kan de som ønsker det, oppnå et lykkelig ekteskap? Eller kan det tenkes at det er ekteskapet som samlivsform det er noe i veien med?