Mange velger skilsmisse — hvorfor?

I DE senere år er det blitt den rene skilsmisseepidemi i mange land. Av Statistisk Sentralbyrås statistikker framgår det at skilsmissehyppigheten her i landet økte med over 44 prosent i en tiårsperiode fram til 1972. Tallet på inngåtte ekteskap har i den senere tid gått ned. I 1974 ble det for eksempel inngått 27 344 ekteskap, sammenlignet med 28 141 i 1973. Samtidig økte antall skilsmisser med nesten 500, idet 5156 ekteskap ble oppløst i 1974. I andre land er skilsmissehyppigheten enda større. I USA er det for eksempel nesten én skilsmisse for hver to inngåtte ekteskap, og i 1975 ble det innvilget over en million skilsmisser der i landet.

Den samme tendensen gjør seg gjeldende i andre deler av verden. Oregon-bladet Journal skrev i slutten av 1973 at ifølge tall som var oppgitt av de egyptiske myndigheter, var det dobbelt så mange skilsmisser som inngåtte ekteskap i Egypt i 1970. Offisielle tall fra Sovjetunionen viser, ifølge en Associated Press-melding, at «ett av fire ektepar blir skilt, skjønt en tror at forholdet i virkeligheten er ett av tre». I mange andre land, deriblant Italia, Portugal og Sverige, er det blitt vedtatt lover som gjør det lettere å oppnå skilsmisse.

Skilsmisse nå mulig i Portugal

Den 27. mai 1975 vedtok Portugal en ny skilsmisselov. For første gang på nesten 35 år kan nå personer som er blitt vigd av den katolske kirke, oppnå skilsmisse i Portugal.

I 1940 undertegnet den portugisiske regjering og Vatikanet et konkordat hvor regjeringen gikk med på å innlemme en klausul i sine lover som forbød skilsmisse for alle som var blitt vigd av den katolske kirke. Resultatet ble artikkel 1790 i den borgerlige lov, som fastslo at det var umulig å «oppløse ved skilsmisse katolske ekteskap inngått siden 1. august 1940».

Denne loven gjorde det umulig for personer som var vigd av den katolske kirke, å få skilsmisse, selv om deres ektefelle begikk ekteskapsbrudd eller begynte å leve sammen med en annen partner. Men i stedet for å holde ekteparene sammen bidro artikkel 1790 til at tusener av gifte portugisere begynte å leve i samvittighetsekteskap sammen med andre enn sin ektefelle. Det var innlysende at resultatene av slike forbindelser var lite ønskverdige. Barn som ble født som følge av slike forbindelser, ble for eksempel sett på som barn født utenfor ekteskap.

Den nye skilsmisseloven, nr. 261/75, opphevet den ovennevnte artikkel 1790. «Katolske ekteskap kan heretter bli oppløst ved borgerlige domstoler på samme betingelser og på samme grunnlag som borgerlige ekteskap.»

Noen årsaker

En viktig grunn til at så mange er så snare til å søke skilsmisse, er at det mange steder er svært enkelt å få et ekteskap oppløst. I noen stater i USA er det slik at hvis ektefellene holder fast ved at motsetningene mellom dem er så alvorlige at det ikke kan komme på tale med noen forsoning, kan ekteskapet straks bli oppløst. Etter at en slik lov ble vedtatt i California, har skilsmissene der økt med 25 prosent. I Storbritannia har en mer liberal skilsmisselovgivning ført til at tallet på oppløste ekteskap er blitt mer enn fordoblet på bare to og et halvt år.

Portugals nye lov er svært liberal. Den gir adgang til skilsmisse, ikke bare på grunn av ekteskapsbrudd, men også hvis begge parter er enige om å gå fra hverandre. Artikkel 1778 i Portugals borgerlige lov sier nå at enhver de facto-separasjon som har vart i mer enn fem sammenhengende år, utgjør gyldig skilsmissegrunn. Det er også interessant å merke seg artikkel 1793, som tillater at en juridisk gyldig separasjon blir omgjort til skilsmisse ganske enkelt ved at en skriftlig anmodning blir sendt til domstolen.

Har du også lagt merke til hvor lett det mange steder er å bli gift? Som følge av dette har tusener av ungdommer kastet seg hodekulls inn i ekteskapet, bare for å bli dypt skuffet da de ble stilt overfor ansvar og plikter som de ikke var forberedt på. Mange prøver å flykte fra problemene ved å søke skilsmisse.

I de senere år har folks syn på moral gjennomgått en stor forandring, og det er i mange tilfelle også en faktor som fører til skilsmisse. Før i tiden betraktet de fleste utenomekteskapelige forbindelser som et brudd på Guds lov. I vår tid er det imidlertid stadig flere som ikke har noen som helst betenkeligheter med å begå ekteskapsbrudd.

Andre skilsmissegrunner som ofte blir oppgitt, er mangel på seksuell tilfredsstillelse, at de følelsesmessige behov ikke blir dekket, stadig krangling og tretting, problemer med svigerfamilien, alkoholmisbruk og fysisk mishandling. Noen ganger kan grunnen til skilsmissen til og med spores tilbake til grunnen til at partene giftet seg. Forfatteren Sydney J. Harris skriver:

«Mange unge gifter seg av negative grunner i stedet for av positive — og negative grunner kan ikke gjøre noe forhold varig. . . . Det er for eksempel flere par som gifter seg på grunn av problemer de har. De gifter seg på grunn av ensomhet, frykt, fortvilelse, et trist hjemmeliv, en følelse av usikkerhet. De løper bort fra noe i stedet for å løpe til noe. Mange prøver å flykte fra sin egen følelse av å være isolert eller fremmedgjort.»

Har du planer om å gifte deg i den nærmeste framtid? Har du i så tilfelle tenkt nøye over hvorfor du ønsker å ta dette skrittet, og er du sikker på at du er i stand til å påta deg det ansvar som følger med ekteskapet og det å bli far eller mor?

Før du bestemmer deg for å gifte deg, vil det være forstandig av deg å ha en alvorlig samtale med den du har tenkt å gifte deg med, og søke råd hos mennesker som har levd i et lykkelig ekteskap i mange år. Bibelen oppfordrer oss til å tenke over tingene på forhånd. Den sier: «Den flittiges tanker [planer, NW] fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.» — Ordspr. 21: 5.

En skilsmisse er imidlertid ofte et resultat av en faktor som kanskje ikke ligger så klart i dagen. Hvilken faktor er det?

Dårlig kommunikasjon

Hustruen til en skolelærer forteller hvorfor det oppsto et tomrom i hennes liv:

«[Min manns] verden begynner og slutter på skolen, og selv om jeg er interessert i hans arbeid og gjerne vil dele alt med ham, oppdaget jeg kort tid etter at vår annen datter var født, at jeg hadde behov for å snakke med et voksent menneske om andre ting også. . . . Når vi elsker, føler jeg meg naturligvis svært knyttet til [min mann], men resten av tiden har jeg på følelsen at hans tanker er i en lærebok eller i et klasseværelse, og at jeg bare er en levende pyntegjenstand i huset.»

Problemet her var et grunnleggende problem — mangel på kommunikasjon. Dette problemet sto øverst på to lister over faktorer som skaper problemer i ekteskapet. Når kommunikasjonen blir dårlig, kan også andre ting bli et problem, for eksempel hvorvidt ektefellene skal sette barn til verden, og hvordan barna skal oppdras. Og ifølge en undersøkelse som ble foretatt av bladet McCall’s, var årsaken til problemer i pengespørsmål ofte at ektefellene ikke kunne snakke sammen når emnet «penger» ble brakt på bane. Prinsippet i Ordspråkene 15: 22 får tydelig sin anvendelse i forholdet mellom ektefeller: «Planer blir til intet uten rådslagning.»

Ektefeller burde ha mye mer å snakke sammen om enn ting som angår hjemmet. Tenk på den tiden da dere var i følge, og forlovelsestiden. Kom dere ikke med gjentatte forsikringer om at dere var glad i hverandre, satte pris på hverandre og trengte hverandre? Hvor meningsfylte var ikke den slags «kjærlighetserklæringer» på den tiden!

Men hva skjer etter at partene har giftet seg? I mange tilfelle slutter de helt med å fortelle hvor glad de er i hverandre. Dette kan få sørgelige følger. Det framgikk av en artikkel i New York-avisen Sunday News: «Det er en vanlig oppfatning at en utro ektemann simpelthen er for sterkt opptatt av det seksuelle. Det er ikke sant. Det at kjærligheten og hengivenheten i hjemmet har kjølnet, er en faktor som langt oftere enn bare begjær driver mange menn til å begå ekteskapsbrudd.» Det samme kan sies om kvinner hvis ektemenn unnlater å vise dem kjærlighet.

Det kan imidlertid være at problemene i et ekteskap har en annen grunnleggende årsak. Hvilken årsak er det?

«Alle vil ha mer»

Har du lagt merke til at moderne mennesker tenker stadig mer på seg selv? Erica Abeel skriver i bladet New York: «Ekteskapene oppløses fordi folk bare er tilfreds med et fullkomment forhold. Ingen vil slå seg til ro eller tilpasse seg — alle vil ha mer. Jaget etter ’mer’ kommer i det store og hele fra psykoterapien. . . . Men uheldigvis for ekteskapet betyr ’mer’ ofte mer for meg og ikke mer for oss. Og en hustru har kanskje en helt annen oppfatning av hva som er ’mer’, enn hennes mann har.» Joseph Epstein, forfatteren av boken Divorced in America (1974), uttaler seg i samsvar med dette:

«Terapi er den nye religion, og terapien er selvet . . . hvordan klarer jeg meg? Psykologiens nye tidsalder ber deg om å ta vare på nummer Én. All denne oppmerksomheten mot selvet er svært nedbrytende i et ekteskap.»

Det at det i vår tid blir lagt så stor vekt på selvet, får mange ubesindige gifte mennesker til å tro at de ikke har nådd det høyeste mål hva personlig tilfredsstillelse angår. Deres plikter på arbeidsplassen og i hjemmet begynner å kjede dem. Så oppstår kravet om større tilfredsstillelse i seksuelle forhold, om å få «realisert seg selv» på alle områder. Og hva skjer hvis disse kravene ikke blir innfridd?

Det blir sett på som et uttrykk for mot å søke skilsmisse. En skribent i bladet Atlantic sier: «For mange er skilsmisse en slags doktorgrad i filosofi, et mål av vekst og selvanalyse og forandring, et uttrykk for at en peker nese til ekteskapet.»

Ville skilsmisse bety et «mål av vekst» for deg? Eller finnes det en bedre måte å løse ekteskapelige problemer på?