Et arr som ble til et naturskjønt område — den store sprekkedalen

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Kenya

DETTE «arret» på jordoverflaten er blitt fotografert fra Apollo 17 hele 145 000 kilometer ute i verdensrommet. Det er 9700 kilometer langt og mellom åtte og 80 kilometer bredt, men det er på ingen måte en snorrett grøft. Geologiske undersøkelser viser at denne sprekken i jordskorpen er variert og svært forgrenet. Den ble uten tvil til ved at kolossale krefter forårsaket forskyvninger i jordskorpen, slik at det oppsto nedsunkne forkastningsdaler. På den måten fikk vi et av de vakreste og mest storslåtte landskaper på vår planet — den store sprekkedalen.

Det var først i siste halvdel av det 19. århundre, da Øst- og Sentral-Afrika begynte å bli utforsket, at en virkelig begynte å få forståelse av hvilket geologisk underverk en her hadde å gjøre med. Etter et besøk i Øst-Afrika i 1893 sa skotten J. W. Gregory til en gruppe geologer: «Jeg foreslår at vi kaller en dal av denne typen for Rift Valley [Sprekkedalen], og at vi bruker ordet ’rift’ i betydningen en forholdsvis smal passasje som skyldes nivåsenkning mellom to parallelle bruddflater. Slike daler er kjent i mange deler av verden, men den i Øst-Afrika kan med rette kalles Great Rift Valley [Den store sprekkedalen].»

Fra Asia til Indiahavet

Den østafrikanske delen av denne forkastningen er sannsynligvis den mest iøynefallende. Sprekkedalen begynner imidlertid mellom fjellkjedene Libanon og Anti-Libanon i Asia og fortsetter sørover gjennom Jordan-dalen og omfatter Gennesaretsjøen, Dødehavet og Akababukten. Den går videre gjennom Rødehavet og inn i Afrika i Etiopia rett overfor det stedet hvor Adenbukten og Rødehavet løper sammen. I Kenya, Uganda og Tanzania får sprekkedalen flere sidegrener etter hvert som den nærmer seg ekvator. Den vestlige forgreningen av sprekkedalen, som er bredere, følger Mobutusjøen (tidligere Albertsjøen), Idi Aminsjøen (tidligere Edwardsjøen), Kivusjøen, Tanganyikasjøen og Rukwasjøen gjennom Uganda, Zaïre, Rwanda, Burundi og Tanzania. Den østlige forgreningen følger Zwaisjøen, Shalasjøen, Abayasjøen, Turkanasjøen (tidligere Rudolfsjøen), Baringosjøen, Nakurusjøen, Naivashasjøen, Natronsjøen og Eyasisjøen gjennom Etiopia, Kenya og Tanzania. Forgreningene går således på begge sider av Victoriasjøen og møtes i det sørlige Tanzania. Derfra fortsetter sprekkedalen gjennom Malawisjøen til Moçambique og ut i Indiahavet.

Det er voldsomme krefter som har forårsaket denne store revnen i jordskorpen og dekorert den med snødekte fjelltopper på hver side enkelte steder. Et vitnesbyrd om at veldige, underjordiske krefter har vært i virksomhet i den østafrikanske sprekkedalen, er de om lag 30 aktive eller utslokte vulkanene fra Rødehavskysten i Etiopia til fjellene Meru (4566 meter over havet) og Kilimanjaro (5895 meter over havet) i Tanzania.

Et storslagent skue

Det var fra den sørligste enden min familie og jeg første gang så den store sprekkedalen. En gang da vi besøkte Inyangafjellene i den nordøstlige delen av Rhodesia, kom vi opp på et utkikkspunkt hvor vi hadde følelsen av å befinne oss på ’kanten av verden’. Derfra kunne vi se 610 meter rett ned i dalen under oss. En annen gang så vi sprekkedalen lengst nordfra. Vi fulgte den veien som går fra Beirut til Baalbek i Libanon. Fra Libanonfjellene, 1370 meter over havet, kunne vi se tvers over Bekaasletten til Antilibanon. Det var også et svært imponerende syn.

Få steder kan måle seg med veien fra Nairobi til Nakuru i Kenya når en ønsker å betrakte sprekkedalens skjønnhet og storslagenhet. Like før vi kjører ned den bratte skråningen i en rekke hårnålssvinger, ser vi en vidstrakt, gul slette som strekker seg nordover og sørover så langt øyet rekker. Mot øst og mot vest er den avgrenset av nesten loddrette fjellvegger. I denne delen av dalen ligger det flere innsjøer, deriblant Naivasha og Nakuru, og her finner vi noe av det vakreste fugleliv i verden.

Nordenden

La oss foreta en reise i fantasien gjennom den store sprekkedalen fra nord til sør. Langs Jordan og Dødehavet er dalen påfallende mye smalere, men minst like vakker og storslagen som ellers. Det var landet i dette området som ble beskrevet på følgende måte i 5. Mosebok 8: 7—9: «Herren din Gud vil føre deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet, som strømmer fram i dal og på fjell; et land med hvete og bygg, men vintrær, fikentrær og granatepletrær, et land med oliventrær og honning. Der skal du ikke leve i fattigdom og ikke mangle noen ting.» Fra det 2700 meter høye Hermonfjellet kan vi se utover dalen. Jordan skjærer gjennom sprekkedalen ned til Gennesaretsjøen og fortsetter derfra ned til Dødehavet, det laveste punkt på jorden. Overflaten av Dødehavet ligger 394 meter under Middelhavets overflate. Vannet inneholder cirka 25 prosent faste stoffer, hvorav mesteparten er salt.

Østsiden av sprekkedalen løper fra Hermonfjellet og gjennom Jebel ed Druz-området. Her finner vi en lang rekke med vulkaner, kratre og store mengder størknet lava som vitner om utbrudd i gammel tid. De høyeste toppene rager over 900 meter over havet. I denne delen av Bibelens land har det ikke vært uvanlig med jordskjelv og vulkansk virksomhet. Det har inntruffet alvorlige jordskjelv i Palestina omtrent hvert 50. år, og mindre rystelser har inntruffet oftere. Sprekkedaler oppstår som følge av slike bevegelser i jordskorpen.

Gjennom havet og inn i Afrika

Idet sprekkedalen fortsetter inn i Rødehavet, kommer den inn i et område som er helt spesielt hva både geologi og økologi angår. Dette havet har høyere saltholdighet enn noen annen del av verdenshavene. I motsetning til vanlige havdyp, som er svært kalde, kan vannet i vulkanske dyp på havbunnen her ha en temperatur på opptil 59 grader. Det er blitt beskrevet som en dyp renne som er nesten to og en halv kilometer dyp på midten hele veien. Alle de forskjellige korallene og det rike livet i havet gjør dette til et av de mest fascinerende «akvarier» i verden.

Sprekkedalsystemet svinger nå inn på land igjen mellom den etiopiske havnebyen Massawa og et sted i Somalia sørøst for Djibouti. Dette er dalens bredeste punkt. Den kommer snart inn i Danakil-gropen, som er 120 meter dyp. Fjorten mer eller mindre aktive vulkaner ligger på rekke og rad i dette området og vitner om hvilke voldsomme krefter som fremdeles er til stede. Her finner vi også Karumsaltsjøen med dens saltstøtter og dens mangefargede bassenger rundt Dallofjellet. Disse særtrekkene gir området et forhistorisk preg og en egenartet skjønnhet. Havsaltavleiringen i Karumsjøen er 1128 meter tykk, og temperaturen på klippenes overflate i Danakil kan bli opptil 160 grader.

Østafrikanske forgreninger

Dalen er nå bare cirka 50 kilometer bred, og denne bredden har den gjennom hele systemet av Østafrikanske forgreninger. Etter vulkanene i Danakil kommer det nå en rekke rolige, vakre innsjøer, fra Zwai til Chew Bahir (tidligere Stefaniesjøen). En av disse er Shalasjøen, som har fått sitt navn fra gallafolkets (eller oromofolkets) ord for «pelikan». Det har i lang tid vært en gåte hvorfor tusenvis av pelikaner hekker her, når det er så lite fisk i denne innsjøen som pelikaner kan spise. Men nå er gåten blitt løst. Det viser seg at disse vakre fuglene følger termiske luftstrømmer over fjellet til Abiatasjøen, hvor det kryr av tilapia (en fisk), og så vender tilbake innen et døgn for å mate ungene i Shalasjøen, som ligger temmelig innelukket. Den avsidesliggende Turkanasjøen (tidligere Rudolfsjøen), som av og til er blitt kalt Jadehavet, forskjønner nå dalen idet den forlater Etiopia og kommer inn i Kenya. Her kan vi se både de østlige og de vestlige forgreningene.

Den store sprekkedalen ligger i en av de trekkruter som er mest benyttet av verdens trekkfugler. Noen av de mange vakre innsjøene som ligger og glitrer i den afrikanske solen, er ferskvannssjøer, for eksempel Zwaisjøen, Awasasjøen, Naivashasjøen og Baringosjøen. Andre har bare et svært lavt sodainnhold og er derfor et ypperlig stoppested for trekkfugler. Langs sprekkedalens bratte skråninger oppstår det hundrevis av kilometer lange termiske oppvinder som holder ørner, hauker og storker høyt oppe. Mindre fugler, for eksempel svaler og steindulp, flyr gjennom sprekkedalen på vei til Europa og Sovjetunionen.

De store sjøene langs den østlige forgreningen, Magadisjøen og Natronsjøen, har et svært høyt sodainnhold og utgjør en av den Østafrikanske sprekkedalens gåter. En mener at det tilsynelatende uendelige forrådet av krystallsoda er et produkt av termiske bevegelser i jordens indre. Det er også et mysterium hvor vannet kommer fra. Det kommer tydeligvis ikke fra områdene omkring sjøene, men gjennom underjordiske kanaler som kan tilføre dem store vannmengder. Fordi traktene omkring Natronsjøen var så ugjestmilde, var det først for 25 år siden at en oppdaget at nesten alle de store østafrikanske flamingoartene hekker her.

Den vestlige delen av den østafrikanske sprekkedalen er preget av store innsjøer, Mobutusjøen (Albertsjøen), Idi Aminsjøen (Edwardsjøen), Kivusjøen og Tanganyikasjøen, som alle ligger i naturskjønne omgivelser med over 1600 meter høye fjell som kneiser bak dem. Tanganyikasjøen er den nest dypeste innsjø i verden. Den er 1500 meter dyp. I dette området finner vi også fjellkjeden Ruwenzori (de legendariske Månefjellene) med sine topper som når opptil 5100 meter over dalbunnen.

De østlige og de vestlige forgreningene løper nå sammen, og den vakre Malawisjøen blir en av dalens særlige kjennetegn idet den fortsetter gjennom Moçambique og ut i Indiahavet.

Geologene forstår fremdeles ikke fullt ut hvordan den store sprekkedalen er blitt til, men følgende inspirerte ord i Bibelen forklarer dens opprinnelse: «Fjell fortsatte å stige, dalsletter fortsatte å synke — til det sted du har grunnlagt for dem.» Bare en kjærlig Skaper kunne gjøre et slikt arr til et så naturskjønt område. — Sal. 104: 8, NW.

[Kart på side 15]

(Se den trykte publikasjonen)

Det store sprekkedalsystemet

TYRKIA

LIBANON

SYRIA

IRAN

SAUDI ARABIA

Djibouti

AFRIKA

SUDAN

ETIOPIA

Shalasj.

SOMALIA

KENYA

Victoriasj.

Natronsj.

ZAÏRE

Mobutosj.

Idi Aminsj.

Kivusj.

TANZANIA

Tanganyikasj.

ZAMBIA

MOÇAMBIQUE

Malawisj.

RHODESIA

SØR-AFRIKA

INDIAHAVET

ATLANTERHAVET