Den store Riftdalen
Av Våkn opp!s medarbeider i Kenya
DEN er en enorm fordypning i jordens overflate, en kolossal sprekk som kan ses fra månen! Den er 6400 kilometer lang og strekker seg fra Jordandalen i det nordlige Israel og helt ned til Mosambik, altså gjennom en stor del av det afrikanske kontinent.
I 1893 foretok den skotske geologen J. W. Gregory den første detaljerte undersøkelsen av dette naturens under. Gregory kom til at denne enorme gropen ikke var dannet ved erosjon forårsaket av vind og vann, men «ved at blokker av berggrunnen sank, mens den tilstøtende landmassen forble ubevegelig». (Jevnfør Salme 104: 8.) Han kalte denne kjempemessige søkkegropen Great Rift Valley, Den store Riftdalen.
Dagens forskere forstår ennå ikke fullt ut de underjordiske kreftene som skapte denne sprekkedalen for tusenvis av år siden. Men man kan ikke annet enn bli fascinert av hvor rikt området er på variasjoner. Den afrikanske delen av Den store Riftdalen begynner i Etiopia, og her ligger et av de mest ugjestmilde stedene på jorden, Danakilsenkningen. Dette enorme saltbassenget grenser til Rødehavet og er en ørken som dekker 150 000 kvadratkilometer. Det laveste punktet i denne senkningen er omkring 120 meter under havets nivå. Der er det stekende hett, for temperaturen kan komme opp i hele 54 grader celsius. Derfra hever terrenget i Riftdalen seg, og dalen kommer i det etiopiske høylandet opp i en høyde på 1800 meter over havet, der temperaturen er en annen. Noen av fjelltoppene rager så høyt som 4300 meter. Skråningene i dette fruktbare høylandet er dekket av tette regnskoger, som forsyner en rekke elver med vann, for eksempel Blånilen. Lenger sørover fortsetter Riftdalens østlige gren å stige og synke på en dramatisk måte.
Langs Den store Riftdalen er det vulkanske topper i forskjellige fasonger og størrelser og også mindre riftdaler som utgår fra den. I den vestlige grenen har vulkanske bevegelser dannet fjellkjedene Ruwenzori og Virunga, som ligger i grenseområdet mellom Rwanda, Zaïre og Uganda. Noen av toppene viser fortsatt tegn på geotermisk aktivitet, og fra tid til annen kommer det ut røyk og rødglødende lava. Ikke langt fra Riftdalens østlige gren er det noen gamle vulkanske topper som er så høye at de er snøkledd, enda de ligger ved ekvator og blir utsatt for stekende sol. Det gjelder for eksempel Kilimanjaro og Mount Kenya. Langs hele Riftdalen er det også varme kilder som det kommer damp og glohett vann fra. Det vitner om den urolige aktiviteten som fremdeles pågår langt under jordoverflaten.
Lenger sør, i Tanzania, grenser dalen til en enorm gresslette, Serengetisletten. På masai heter den siringet, som betyr «stort, åpent område». Svære flokker av ville dyr forsyner seg av gresset som det er rikelig av. Det er her de store vandringene av gnuer finner sted — virkelig et imponerende syn!
Sjøer i Riftdalen
Langs den østlige delen av Den store Riftdalen i Afrika ligger det en rekke innsjøer som inneholder natriumkarbonater. Disse kjemiske stoffene er blitt vasket ut fra vulkanske nedslagsområder eller har trengt inn i sjøene som følge av underjordisk vulkansk aktivitet. Noen sjøer, for eksempel Turkanasjøen i Nord-Kenya, er en tanke alkaliske. Turkanasjøen, som er omgitt av et flere tusen kvadratkilometer stort øde område med ørkenaktig krattvegetasjon, får noen ganger en nydelig jadegrønn farge. Verdens største krokodillebestand holder til ved denne innsjøen. Noen sjøer, for eksempel Magadisjøen i Kenya og Natronsjøen i Tanzania, inneholder salter i så store mengder at de danner nesten kompakte avleiringer av hvit soda. Årsaken? Sjøene har ikke noe avløp som kan føre bort saltene. Det meste av vannet forsvinner ved fordampning, og en høy konsentrasjon av mineraler blir igjen. Det er få dyr som kan overleve i og rundt det bitre vannet i sodasjøene i Riftdalen. Noen unntak er de elegante, rosa flamingoene som flytter fra den ene sodasjøen til den andre for å spise de mikroskopiske algene som trives i det kaustiske vannet. Det er millioner av flamingoer som samler seg her, og de ser ut som et levende, rosa hav.
En annen skapning som trives i dette vannet, der andre ikke klarer å overleve, er en liten fisk som heter tilapia grahami. Denne fisken tåler alkalisk vann og er ofte å finne i nærheten av damputløp under vann, der vannet er så varmt at det er ubehagelig å stikke hånden i det. Likevel er det her denne lille fisken holder til og ernærer seg av algene i sjøen.
Det er bare noen få av innsjøene i den østlige grenen av Riftdalen som består av ferskvann. Naivashasjøen i Kenya er én av dem. Den ligger 1870 meter over havet, og i det krystallklare vannet finner man en rekke forskjellige fiskearter foruten flokker av flodhester som soler seg. Langs vannet er det frodig vegetasjon hele veien rundt — papyrus og andre vannplanter — hvor over 400 arter av fargerike fugler holder til. Med gule akasietrær som bakgrunn er Naivashasjøen et vakkert syn, der den ligger omgitt av fjellkjeder.
I riftdalsystemet ligger verdens nest største ansamling av ferskvann, Victoriasjøen. Den ligger i grenseområdet mellom Kenya, Uganda og Tanzania og er en av kildene til Nilen. Lenger sør ligger Tanganyikasjøen, som på sitt dypeste er omkring 1440 meter. Den er den nest dypeste innsjøen i verden.
Rikt dyreliv
Det er et rikt dyreliv i den østafrikanske Riftdalen. Bøfler, sjiraffer, neshorn og elefanter er noen av de store pattedyrene som streifer fritt omkring i søkkegropens ville, vide område. På de tørre, vannløse stedene kan man se sebraer, oryxantiloper og strutser. Grasiøse antiloper hopper høyt i været når de løper over gresslettene. Flekkete kattedyr, som leoparden og geparden, går på jakt på de åpne slettene, og brølet fra en majestetisk løve kan ofte høres etter at mørket har falt på. Langt oppe i Virungafjellene holder den sjeldne fjellgorillaen til. Langt nedenfor, i bunnen av dalen, beveger flokker av bavianer seg langsomt bortover i det ujevne terrenget på leting etter insekter, frø og skorpioner. Høyt oppe i luften svever mektige ørner og gribber med enorme vingespenn; de har funnet noen varme oppvinder. Fargerike turakoer, skjeggfugler, neshornfugler og papegøyer holder til i tornekrattet i lavlandet. Firfisler i alle fasonger, størrelser og farger piler kjapt omkring, som om føttene deres brant.
Nomader i Riftdalen
I den østafrikanske Riftdalen lever det mange etniske grupper som driver husdyrhold og lever som nomader. Det er robuste mennesker som går med den gyngende gangen som er karakteristisk for afrikanske nomader. På steder hvor det kommer lite regn, er det vanlig at hele landsbyer bryter opp og går for å lete etter nye beitemarker til husdyrene. De krysser fritt de umerkede landegrensene, uten pass og visum, og det ser ut til at de stiller seg likegyldige til de framskrittene som blir gjort andre steder, og til andre måter å leve på. I disse utkantstrøkene tar man livet med ro. Man måler tiden etter når solen går opp, og når den går ned. En manns velstand blir målt etter hvor mange kameler, geiter, kuer eller sauer han eier, eller etter hvor mange barn det er i hans husstand.
Hyttene er enkelt, men sinnrikt konstruert. Tre greiner er bøyd og bundet sammen til et kuppelformet tak. Ytterveggene er kledd med vevd gress, med dyreskinn eller med gjørme blandet med kumøkk. Slike hjem inneholder ofte en grue til bruk ved matlaging, en liten binge til husdyr og en seng som kanskje ikke er annet enn et stykke dyreskinn. Bålet i gruen fyller hjemmet med røyk, noe som holder fluer og mygg unna. En landsby eller en slekt bygger ofte de små hyttene sine i en sirkel omgitt av en ugjennomtrengelig forskansning av grener med torner, som skal beskytte husdyrene mot ville dyr om natten.
I Den store Riftdalen kan man treffe mennesker med helt forskjellige ansiktstrekk, forskjellig språk og forskjellige skikker, alt etter hvilken etnisk gruppe de tilhører, og hvor i Riftdalen de bor. Det er også stor variasjon når det gjelder religiøse oppfatninger. Noen har tatt imot islam, mens andre er navnkristne. Mange er overtroiske og har lett for å trekke den slutning at det er overnaturlige krefter som står bak alt de ikke har noen forklaring på. I de senere år er mange av de avsidesliggende stedene blitt åpnet for påvirkning utenfra gjennom tiltak som er satt i verk for å gi skolegang og legehjelp.
Det er ikke overraskende at Jehovas vitner også prøver å få kontakt med disse nomadene. Jehovas vitner håper å gjøre dem kjent med Bibelens løfte om at det skal komme en tid da ingen behøver å slite hardt for å overleve fordi jorden er uttørket. Bibelen sier: «Ødemarken og det vannløse området skal juble, og ørkensletten skal glede seg og blomstre som safrankrokusen.» (Jesaja 35: 1) I mellomtiden er Den store Riftdalen som et monument over Jehova Guds allsidige skaperevne.
[Kart på side 14]
(Se den trykte publikasjonen)
ISRAEL
EGYPT
SAUDI-ARABIA
Rødehavet
JEMEN
Adenbukta
ERITREA
SUDAN
UGANDA
RWANDA
BURUNDI
ZAÏRE
ZAMBIA
MALAWI
DJIBOUTI
ETIOPIA
SOMALIA
KENYA
TANZANIA
MOSAMBIK
[Rettigheter]
Mountain High Maps® Copyright © 1995 Digital Wisdom, Inc.
[Bilde på side 15]
På Serengetisletten kan man få se et høyst imponerende syn — den store gnuvandringen
[Rettigheter]
Under: © Index Stock Photography and John Dominis, 1989
[Bilde på sidene 16 og 17]
Millioner av flamingoer samler seg og ser ut som et levende, rosa hav
[Bilder på sidene 16 og 17]
Jehovas vitner forkynner Bibelens budskap for dem som bor i Riftdalen