Den japanske kvinne idag
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Japan
FOR folk i den vestlige verden har den japanske kvinne i århundrenes løp stått for grasiøs skjønnhet og passiv underdanighet. Bildet av en beskjeden, rolig, tjenende hustru kledd i kimono har gått ut til fremmede land. Er dette et fullstendig bilde? Hvordan har den japanske kvinne det nå i vår moderne tid?
Den tradisjonelle definisjon av kvinne her i Japan er ryosai kembo (god kone, forstandig mor), og dette er fortsatt idealet. Langt de fleste av de japanske kvinnene viser at de kan finne glede i å oppfylle denne rollen. Men kvinnens stilling i det japanske samfunn har forandret seg, særlig siden den annen verdenskrig.
Den grasiøse kvinnen i kimono eksisterer fremdeles, men ved sin side har hun kvinnen i blå jeans, eller kanskje shorts, og høye støvler. Den livlige, unge kvinnen i bukser som roper på en drosje, kan også være den rolige, unge kvinnen kledd i kimono som går i ocha-klubben en gang i uken (ocha betyr te-seremoni). Denne moderne kvinnen har stort sett de samme beundringsverdige egenskapene som forfedrene hadde, for eksempel beskjedenhet og utholdenhet. Men hun har lettere for å si sin mening og har større muligheter til selv å bestemme over sin egen framtid enn det bestemoren hennes hadde. Selv om giftermålet kanskje blir arrangert for henne, er det hun selv som til slutt bestemmer hvem hun skal gifte seg med. Den moderne kvinne skaffer seg utdannelse, liker å lese, synes det er viktig å gjøre fremskritt, og utvikler sine kunstneriske anlegg. Den oppdragelsen hun får, som er strengere enn den brødrene hennes får, hjelper henne til å utvikle den personlighet og pliktfølelse som det ventes at hun skal ha som framtidig hustru og mor.
Hun er også av betydning for landets økonomi. I en rapport som ble utgitt av regjeringen, kom det fram at over 20 millioner kvinner er en del av arbeidskraften, det vil si nesten 40 prosent av den totale arbeidskraft. De utfører forskjellig slags arbeid, men tar særlig del i undervisningen og utgjør mer enn 50 prosent av jordbrukerne.
At hennes lodd i livet forandrer seg, fremgår tydelig av det Edwin Reischauer, som lenge har bodd i Japan, har lagt merke til. I sin bok The Japanese skriver han: «Jeg kan godt huske at en kone i 1920-årene vanligvis gikk ærbødig et skritt bak mannen når de gikk på gaten, lastet med alt det som skulle bæres — småbarn eller bylter — mens mannen skred fornemt og majestetisk fram. I årenes løp har jeg sett at kona har tatt igjen mannen, slik at de nå går side om side, og det er ofte han som bærer barna og byltene.»
Men kvinnene har ikke engasjert seg i forretningsverdenen, og det forekommer svært sjelden at de deltar i selskapslivet sammen med mannen sin utenfor hjemmet. Det skjer riktignok visse forandringer i noen moderne familier, men mannen og kona lever ofte hvert sitt liv og noe fellesskap dem imellom eksisterer praktisk talt ikke.
Hennes fortid — en hjelp til å forstå henne
Det påstås at Japan opprinnelig var et matriarkat, men i århundrenes løp førte forskjellige sosiale reformer til at kvinnenes stilling ble drastisk forringet. Det er interessant å merke seg at det var religion og filosofi som ble innført fra fremmede land, som spilte en stor rolle når det gjaldt å svekke hennes stilling. De buddhistiske sektene som ble utbredt i Japan, lærte at kvinnene var onde i seg selv, at de ikke kunne oppnå de fem tilstandene med åndelig bevissthet, og at de bare kunne bli frelst ved å bli født på ny som mann. Da så konfusianismen ble utbredt, lærte en at kvinnene var parasitter på samfunnet, lå på et lavere intellektuelt nivå enn mennene og hadde en lavere moral enn dem. I Onna Daigaku (Bedre undervisning for kvinner), som ble skrevet med tanke på å veilede kvinner, sier den lærde konfusianeren Kaibara Ekken: «Hun er så dum at det er hennes plikt i enhver henseende å mistro seg selv og adlyde sin mann.» Disse læresetningene fikk kvinnene til å føle seg mindreverdige. På den måten utviklet den japanske kvinnes selvutslettende, beskjedne fremtreden seg. Etter hvert som føydalismen ble utbredt, ble hennes stilling dårligere. Hun mistet alle juridiske rettigheter, og på 1600-tallet var hun fullstendig underkuet som mannens tjenerinne.
Siden ekteskapet ikke bygde på kjærlighet mellom ektefellene og ikke hadde noe religiøst grunnlag, men isteden var bygd på samfunnsmessige og økonomiske forhold, ble det ikke krevd at hustruen skulle bli vist kjærlighet. Hun var bare et middel til å føre slekten videre. Hun stod ofte under direkte tilsyn av en streng svigermor og hadde ingen juridiske eller personlige rettigheter. Hennes plass var i hjemmet, og hun kunne derfor ikke engang ta del i noen religiøs virksomhet. Hun var en selvoppofrende mor, som gav barna all den kjærlighet hun hadde. Hun fant trøst i den kjærlighet de til gjengjeld viste henne.
Fordi kvinnene hadde en slik bakgrunn, arbeidet de hardt i hjemmet for å tilfredsstille sin mann og gjorde alt som ble krevd av dem, uten å klage. En kvinne som fikk denne oppdragelsen, blir beskrevet på denne måten av datteren sin: «Hun er intelligent, beskjeden, uselvisk og tenker alltid på de andre i familien. Hun er nøye med hvordan hun oppfører seg, og hennes grasiøse verdighet gjør inntrykk på alle hun treffer. . . . Hun står opp tidligere og legger seg senere enn noen annen i familien. Hun har aldri unt seg å ligge og dra seg en søndag morgen, og den eneste gangen hun får noe hvile, er når hun er sengeliggende fordi hun er syk. . . . Hennes høyeste mål er å holde ut og å undertrykke sine følelser. Hun sier til meg: ’Mer enn noe annet bør en kvinne lære seg å være utholdende. Hvis du greier å holde ut under alle omstendigheter, kommer du til å oppnå lykke.’»
Likevel hadde ikke kvinnene et helt og holdent negativt syn på seg selv, for de var stolte over at de kunne utholde vanskeligheter. De ble flinke husmødre, greide å holde ut under vanskelige forhold og utviklet en karakterstyrke som det knapt finnes maken til i dag.
Den industrielle revolusjon på slutten av 1800-tallet førte til at kvinnen forlot hjemmet og kom ut i arbeidslivet. Da krigen senere brøt ut, tok kvinnene over flere og flere av mannens forpliktelser som familieoverhode, siden han jo ikke var hjemme. Dette skjedde fram til 1941, da mange kvinner fikk fast arbeid og tjente penger selv. Da den annen verdenskrig sluttet, fastslo loven at kvinnen var likestilt med mannen. De ble plutselig erklært likestilt på alle områder. Kvinnen fikk stemmerett, like store utdanningsmuligheter som mannen og all slags rettshjelp.
Det er interessant å merke seg at den japanske kvinne, som nå hadde fått så mange rettigheter, fortsatt foretrakk å holde seg i bakgrunnen og være den gode «ideal-kone» og den forstandige mor. I dag benytter hun seg av de rettigheter hun har til å skaffe seg en utdannelse og til å stemme. Ja, hun gjør ofte bruk av disse rettighetene i større utstrekning enn det mannen gjør. Men likevel foretrekker hun stort sett fremdeles å holde seg i bakgrunnen sosialt sett og konkurrerer ikke med mannen. Hun skammer seg ikke over å være husmor, men verdsetter den spesielle rollen hun spiller. Her er ikke husmorrollen blitt nedvurdert, slik som den er blitt i den vestlige verden. En god husmor i Japan blir respektert. En ung kvinne ser fram til ekteskapet og forbereder seg med tanke på det ved å ta kurser i matlaging og blomsterdekorasjon, slik at hun kan bli en dyktig kone og bli satt pris på. Selv om hun kanskje har lønnet arbeid før hun gifter seg, og går ut i arbeidslivet igjen når barna begynner på skolen, er det i hjemmet hun gjør sin karriere.
De problemene hun står overfor
De følelsesmessige påkjenningene og bekymringene for familiens velferd er en belastning for japanske husmødre i dag. Det er noe av det de beklager seg mest over. Dessuten er det svært sjelden at en familiefar i Japan i dag utøver sin myndighet i familien, noe som igjen fører til at mange barn blir kriminelle. Siden barneoppdragelsen ofte blir overlatt til en ettergivende mor eller en mor som er ute i arbeidslivet, hender det ikke sjelden at hun må søke hjelp for å klare oppgaven.
Selv om det fortsatt blir betraktet som en selvfølge at en kvinne skal være en god kone og en forstandig mor, er dette dessuten noe som i praksis betyr noe helt annet enn tidligere. Det er derfor også noe som skaper problemer. Før i tiden gav den forstandige mor barna gode råd, viste dem kjærlighet og var som en venn for dem. Men en «god mor» i dag er ofte en som arbeider for å kunne skaffe familien flere materielle eiendeler eller oppfordrer barna til å gå på de beste skolene, slik at de kan komme seg. fram i verden. Innerst inne ønsker hun å oppfylle rollen som den ’forstandige mor’, men den harde virkelighet i det materialistiske samfunn gjør anstrengelsene hennes til skamme.
Når hun blir en kristen
Fordi den japanske kvinne er så ydmyk, er det ofte lett for henne å godta Bibelen som sin rettesnor. Når hun gjør det, blir hun rikelig velsignet.
Hvis begge ektefellene blir kristne, blir ekteskapet deres basert på kjærlighet. Bibelens råd til ektemenn om å elske sin kone som sitt eget legeme og vise henne omsorg bidrar i høy grad til å skape en behagelig atmosfære i hjemmet. Og kona vil ikke lenger gjøre ting for mannen bare fordi det ventes av henne, men fordi hun elsker ham. Hun kommer til å bli belønnet ved at han gir uttrykk for hvor takknemlig han er for det arbeid hun utfører. (Ordspråkene 31: 28, 31) Siden han lærer at han som familiens hode har ansvaret for å føre tilsyn med den, slipper hun mye av det press som følger med det å treffe viktige avgjørelser. Dessuten blir ektefellene gode venner, ettersom Bibelen oppfordrer mann og kone til å sørge for å opprettholde god kommunikasjon.
Også i tilfelle hvor det bare er kvinnen som studerer Bibelen, kan hun bli rikelig velsignet. Hun får vite at hun, enten hun er gift eller ikke, på ingen måte er noen mindreverdig skapning, men at hun er verdifull i Guds øyne. Hun innser at mannen er hodet i familien. Selv om mannen ikke er kristen, prøver hun derfor å få ham til å interessere seg for det som angår familien, og slike anstrengelser er i mange tilfelle blitt belønnet ved at mannen har fått et nærere forhold til familien og med tiden til og med har begynt å studere Bibelen. Når hun vender seg til mannen for å få råd, viser hun kristen underdanighet og respekt og blir på den måten mer tiltalende i hans øyne.
En nygift kvinne som bodde sammen med svigermoren, fikk erfare hvilke velsignelser det kan føre til for familien og for en selv hvis en følger Bibelen. Denne unge kvinnen begynte å studere Bibelen, og for å komme i et nærere forhold til svigermoren spurte hun om hun ville være med på studiet. Svigermoren tok imot dette tilbudet fordi hun ikke ville at den unge kvinnen skulle bli villedet av noen ny religion. Med tiden forstod de begge to at Bibelen forkynner sannheten, og sammen prøvde de å få familien til å leve i samsvar med Bibelens prinsipper. De første årene viste ikke mannen noen interesse, men til vennene sine skrøt han av hvor godt kona og moren hans kom overens. Fordi barna hans hadde en så fin oppførsel som følge av at de var blitt oppdratt i samsvar med Bibelens prinsipper, begynte han også til slutt å studere Bibelen.
Ved at sjenerte, reserverte kvinner går på kristne møter, lærer også de å omgås andre mennesker med letthet og å gi uttrykk for sine tanker i en kjærlig, familiær atmosfære.
Som vi har sett, svarer ikke den japanske kvinne i dag helt til det tradisjonelle bilde vi har av henne. Hun spiller en vanskelig rolle i et samfunn som stadig forandrer seg. Livsmønstret i byen er riktignok svært forskjellig fra det på landet, og det skal innrømmes at gamle oppfatninger er dypt rotfestet; det er fortsatt mange som betrakter kvinnene som mindreverdige. Til tross for dette er de japanske kvinnene stolte over sin rolle som hustru og mor, og de har bevart den kvinnelige sjarm og beskjedenhet som har ført til at de har vakt oppmerksomhet over hele verden.