Vil muhammedansk lov sette en stopper for kriminaliteten?

De foreløpige resultater, slik vi ser dem i Iran

REVOLUSJONER og frihetsbevegelser over hele verden har ført til at mange lands lover har kommet fram i rampelyset. Det er særlig den muhammedanske eller islamittiske lov som har vært gjenstand for diskusjon i den offentlige presse etter at sjahen av Iran ble styrtet for en tid siden. The Wall Street Journal sa angående dette:

«Islam er på marsj over hele den muhammedanske verden. Islam har innvirkning på regjeringene i Iran, i Pakistan, i Algerie, i Tunisia, i Libya og andre steder. . . . De islamittiske øye-for-øye-lovene, de såkalte Sharialovene, er blitt håndhevet i Pakistan og i Abu Dhabi. . . . [Algeries] grunnlov understreker også at dette landet er ’en islamittisk stat’.»

Taler som Irans revolusjonære leder Ayatollah Ruhalla Khomeini har holdt, viser at det nye, revolusjonære styre ikke rett og slett er en «sosial omveltning» eller et politisk styre av populære partier eller et parlamentarisk system. Det er hovedsakelig et religiøst styre. I en samling foredrag som Khomeini holdt i 1970, og som er utgitt i trykt form med tittelen «Islamittisk styre», omtaler han forskjellen:

«Islamittisk styre er et styre som er basert på guddommelige lover. . . . Forskjellen mellom et islamittisk styre og et konstitusjonelt styre — enten det er monarkisk eller republikansk — ligger i det faktum at i det sistnevnte system er det folkets eller kongens representanter som gir og lager lover, mens den virkelige myndighet til å gi lover utelukkende ligger hos Gud. . . . Ettersom islamittisk styre er et styre som er basert på slike lover, er det den religiøse ekspert (faqih) og ingen andre som bør beskjeftige seg med regjeringsanliggender. Det er han som bør fungere på alle de områder som profeten (Muhammed) fungerte — uten på noen som helst måte å legge noe til eller trekke noe fra disse. Han bør iverksette de kanoniske straffer, akkurat som profeten gjorde, og han bør styre i samsvar med Guds åpenbaring.»

Det spørsmål mange (hovedsakelig ikke-muhammedanere) stiller, er: Kan et rent islamittisk styre fungere og overleve i en moderne verden? Kan det tilpasse seg moderne teknologi og internasjonalt samkvem? Muhammedanerne sier at det kan det. Selv om Iran var en materialistisk nasjon og hadde godtatt og nøt godt av en stor del av den vestlige verdens levemåte og moderne utvikling, mener den jevne muhammedaner at han kan klare seg uten dette hvis det ødelegger det islamittiske levesett. Har dette holdt stikk?

Dette spørsmålet ble brakt i forgrunnen da Khomeini fortolket den muhammedanske lov med hensyn til kvinnenes klesdrakt. Angående kvinner «i islamittiske departementer» sa han: «Kvinner bør ikke arbeide nakne i disse departementene. Det er ikke noe galt i å ansette kvinner, men de må være kledd i samsvar med de religiøse normer.»

«I mange leirer,» rapporterer New York Times, i en melding som er datert 8. mars, «ble den religiøse lederens uttalelser oppfattet som et påbud til muhammedanske kvinner om å bære det lange sløret som den ortodokse skikken påbyr. I dag, på den internasjonale kvinnedagen, var det flere demonstrasjoner i hovedstaden hvor kvinner protesterte mot Ayatollah Khomeinis fortolkning. Over 6000 kvinner, mange av dem iført jeans eller vestlige kjoler og støvler, iverksatte i snødrev en fire timer lang marsj fra universitetet i Teheran til Bazargans [statsministerens] departement. Noen sang: ’I den gryende frihet er det mangel på frihet.’»

Vil iranerne komme til å føle seg friere og lykkeligere hvis den islamittiske lov blir anvendt i all sin strenghet, slik Khomeini går inn for? Han sa: «Det finnes ikke rom for forskjellige oppfatninger eller anskuelser i det islamittiske styre; profeten og imanene (muhammedanske ledere) og folket følger alle Guds ønske og hans lover . . . Vi ønsker en hersker som vil hogge hånden av sin egen sønn hvis han stjeler, og som vil piske og steine en nær slektning hvis han begår ekteskapsbrudd.»

I en verden hvor de fleste land er blitt mer lemfeldige — noen steder for lemfeldige — i sin behandling av lovovertredere, kan en spørre om Iran med en slik holdning virkelig vil kunne opprette vennskapelige handelsforbindelser og utveksle turister med andre land? Vil det bli større uro blant iranerne selv? Khomeini tok dette i betraktning da han sa:

«[Islamittiske reformatorer] roper: ’Ve over Islam’ når den påbyr 80 piskeslag som straff for å drikke vin eller idømmer en utuktig person med dårlig rykte 100 piskeslag, eller når den krever at en utuktig mann eller kvinne med et tidligere uklanderlig rykte skal steines til døde.»

Siden revolusjonen er den islamittiske lov tydeligvis begynt å bli håndhevet. En nyhetsmelding, som er datert Teheran, Iran, 25. februar 1979, sier:

«En tyv som hadde brutt inn i huset til en enke i Zenjan, nordvest for Teheran, fikk 25 piskeslag på torget etter at lokale islamittiske ledere hadde fastsatt denne straffen. Tidligere i uken fikk to menn, henholdsvis 20 og 22 år gamle, 80 piskeslag hver for å ha drukket alkohol i Kerman i den sørøstlige delen av Iran.»

En melding i New York Timesa som var datert 6. mars, lød: «Sent i går kveld førte overtredelser av muhammedansk lov for første gang til henrettelser. Sju menn ble skutt her i forbindelse med to tilfelle som omfattet voldtekt. I ett av tilfellene fikk det angivelige voldtekstoffer, som var 16 år gammelt, 100 piskeslag. Revolusjonsdomstolen kom ikke med noen forklaring på straffen av det angivelige offer.»

Andre, ikke-muhammedanske land har også iverksatt strengere straffer i et forsøk på å sette en stopper for kriminaliteten. Utenforstående iakttagere vil kanskje mene at disse straffene er ytterliggående eller ikke hører noen steder hjemme, men disse iakttagerne bør på den annen side være oppmerksom på at der hvor forbryterne blir mer lemfeldig behandlet, utgjør kriminaliteten et like stort eller enda større problem. Hva skal vi da si om loven som et avskrekkende middel mot kriminalitet? Finnes det noen virkelig effektiv måte å fjerne kriminaliteten på?

[Fotnote]