Følgene av å gå for langt

I MOTSETNING til det noen tror, fordømmer Bibelen ikke det å more seg. Da vinen tok slutt under et bryllup, bidrog Jesus til å øke gleden ved å utføre sitt første mirakel, å lage vann om til vin. (Joh. 2: 1—11) Det faktum at Jesu motstandere falskelig anklaget ham for å være en storeter og vindrikker, viser at Jesus ofte var til stede ved festlige anledninger. — Matt. 11: 19.

Bibelen oppmuntrer oss til å glede oss over livet. «Jeg har lovprist gleden,» sier en vis bibelskribent, «for det fins ingen annen lykke for menneskene her under solen enn å spise og drikke og være glad. Dette kan følge dem under strevet i den tiden Gud lar dem leve under solen.» — Fork. 8: 15.

Men sett at jaget etter avkobling og fornøyelser blir overdrevet. Sett at noen setter fornøyelser på førsteplassen i sitt liv. Da oppnår de ikke den hvile, avkobling og glede som de hadde håpet på. Det kan tvert imot resultere i at de skader både seg selv og andre.

Den skade en kan påføre seg selv

Mange tilbringer en stor del av fritiden sin med å drikke for mye alkohol. Den bibelske boken Ordspråkene inneholder en slående beskrivelse av den skade dette medfører:

«Hvem roper akk, og hvem roper ve, hvem har strid, og hvem må klage? Hvem har uten grunn fått sår, og hvem har sløve øyne? Jo, de som sitter lenge oppe og drikker, de som kommer for å smake på kryddervinen. Se ikke på vinen, hvor den gløder, hvordan den funkler i begeret, og hvor lett den renner ned. Til sist kan den bite som en slange og stikke som en giftig orm. Da ser dine øyne underlige ting, og du taler tull og tøv. Det er som om du lå midt ute på havet eller klynget deg til mastetoppen. ’De slo meg, men det gjorde ikke vondt; de banket meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne av rusen? Da vil jeg få tak i mer vin.» — Ordsp. 23: 29—35.

Det er imidlertid ikke bare ved alkoholmisbruk at en kan tilføye seg selv skade fordi en legger for stor vekt på fornøyelser. Jon Nordheimer sier i New York Times: «Fritid og middelklassens økende velstand har ført til at stadig flere amerikanere søker fornyelse i psykisk henseende, driver mosjon eller rett og slett søker spenning ved å utsette seg for en viss fare og kaller det atspredelse.»

Den samme skribenten sier at «statistikere i livsforsikringsselskapet Metropolitan regner med at omkring 10 000 amerikanere dør hvert år som følge av en eller annen planlagt risiko de har tatt i sin fritid for å more seg eller av eventyrlyst. Og tallet øker stadig».

De «bryter sammen i ferien»

Ferie og fritid kan også medføre psykiske problemer. En artikkel i bladet Parade (11. juni 1978) begynner slik: «Hvorfor er det så mange som bryter sammen i ferien? Hva er det ved ferien som utløser psykiske forstyrrelser? Dr. Heinz Brokop, som er knyttet til et sykehus i Innsbruck (Østerrike), tillegger forstyrrelsene den ensomhet mange ferierende føler, problemene med å tilpasse seg nye omgivelser, kjedsomhet og avspenningen etter en tid med ferieforberedelser. ’Her i Østerrike har vi hvert år besøk av over to og en halv millioner feriegjester fra hele verden,’ sier han, ’og de kommer angivelig for å hvile og slappe av. Men jeg blir holdt travelt opptatt av mange av dem som oppnår alt annet enn dette.’»

Det er tydelig at bare det å ha nok fritid ikke fører til lykke. Mange av de måter folk bruker sin fritid på, fremkaller dessuten både fysiske og mentale forstyrrelser. Og dessverre er de ugunstige virkningene av forskjellige fritidsaktiviteter ikke alltid begrenset til å ramme utøverne selv.

De følger det medfører for andre

Det du gjør i fritiden din, berører andre. Tenk for eksempel på de følger turismen har hatt mange steder. Ettersom turistene krever hoteller, svømmebassenger, campingplasser og veier, hender det ofte at økologien og økonomien i et bestemt område lider under dette. Skribenten Guy Mountfort sier:

«I biologisk henseende skjer det det at verdifullt sumpland blir drenert, vannløp blir omdirigert, uregelmessige konturer blir pent jevnet ut, og den naturlige vegetasjonen blir ødelagt eller erstattet av mer dekorative, importerte plantevekster. Snart ligner stedet nøyaktig på et hvilket som helst annet menneskelaget feriested — moderne, praktisk, effektivt og kunstig, uten verken sjarm eller sjel. Selv om det også medfører en viss lokal sysselsetting, importeres det vanligvis spesiell, midlertidig arbeidskraft, og en stor del av fortjenesten går enten til utenlandske investorer eller til andre områder i landet.»

Mange feriegjester unnser seg ikke for å skjemme naturen. Ifølge Mountfort er mange steiner og klipper på Galápagosøyene «fullstendig vansiret av hundrevis av innskrifter, noen av dem skrevet med 30 centimeter høye bokstaver». Når en til dette legger de dårlige virkningene av en ubetenksom forurensning av luften og vannet, bilkjøring under påvirkning av berusende midler og andre ting som vitner om stor likegyldighet fra fornøyelsessyke menneskers side, må en si at følgene virkelig er beklagelige.

Hvordan kan folk unngå å gå til slike ytterligheter når de søker fornøyelser og avkobling? Den neste artikkelen inneholder noen verdifulle forslag.