Malta — en gjestfrihetens øy

DE HADDE nettopp vært igjennom en farefull sjøreise som hadde endt med forlis. Våte og svært trette kom de seg trygt i land på en strand på øya Malta. Du kan forestille deg hvor takknemlige de var da innbyggerne på Malta kom og hjalp dem ved å tenne et bål og tørke klærne deres og få dem til å føle seg velkomne. En lege som var blant disse som overlevde, skrev etterpå at malteserne viste dem «usedvanlig menneskekjærlighet».

Denne begivenheten, som fremhevet maltesernes gjestfrihet, fant sted for over 1900 år siden. Du kan lese om den i Bibelen, i kapitlene 27 og 28 i boken Apostlenes gjerninger. (Se Lyder Bruns oversettelse.) Er forholdene blitt annerledes på Malta siden den gang?

Øyas fargerike historie

Malta ligger midt i Middelhavet, 90 kilometer sør for Sicilia og omkring 350 kilometer nord for Libya. Mange mener at Malta en gang har vært toppen av et fjell på en landtange som forbandt Italia med Nord-Afrika. Det som finnes der nå, er en gruppe små øyer, hvorav den største har et flateinnhold på 246 kvadratkilometer.

La oss gå tilbake til omkring år 800 f. Kr. Da ble Malta en handelsstasjon på den fønikiske kobberruten fra Palestina til Cornwall i England. En fønikisk koloni ble opprettet der, og det ser ut til at det stort sett er denne gruppen som vår tids maltesere stammer fra. Etter en periode med gresk styre ble Malta underlagt romerne. Deretter ble øya styrt av araberne, så av johannitterordenen, deretter av franskmennene på Napoleons tid og til slutt av britene. Alle etterlot seg vitnesbyrd om sin kultur. Til slutt ble Malta en selvstyrt republikk i desember 1974.

Maltas rolle i nyere tid

Maltas strategiske beliggenhet har igjen gjort denne øygruppen til et svært attraktivt knutepunkt for skipsfarten. I dag spiller Malta en viktig rolle i vennskapelige forbindelser mellom européiske og nordafrikanske land.

Dessuten losser store lastebåter fra landene i Latin-Amerika, Det fjerne østen og Australia lasten sin i Malta, hvor varene blir lastet på nytt i mindre handelsskip som betjener Middelhavsområdet. Av denne grunn er Malta igjen i ferd med å bli en blomstrende handelsstasjon, akkurat som for 2000 år siden.

Det maltesiske språk

Den legen vi nevnte innledningsvis i denne artikkelen, var den kristne disippelen Lukas. I Apostlenes gjerninger, kapittel 28, versene 1 og 2, sa han at folket på Malta «talte et fremmed språk» (NW). Ja, malteserne snakker et eget språk, maltesisk, et semittisk språk som nå har opptatt mange uttrykk fra européiske språk. Det er enestående på den måten at det er det eneste semittiske språk som skrives med romerske bokstaver.

Ettersom talespråket har en viss likhet med arabisk, kan en som snakker maltesisk, lett bli forstått av hvem som helst som snakker arabisk, enten han kommer fra nabolandene Libya eller Tunisia eller fra de mer fjerntliggende landene Libanon eller Egypt. Den mye brukte velkomsthilsenen, «mernba», er for eksempel svært lik det tilsvarende arabiske ordet. Dessuten er engelsk fortsatt det sekundære offisielle språk i Malta. Derfor snakker de fleste av dem som bor der, engelsk, og mange av dem snakker også italiensk. Denne evnen til å snakke flere språk gir malteseren en ekstra fordel når han legger gjestfrihet for dagen.

Med sitt nåværende folketall, omkring en tredjedels million, er denne øygruppen et av verdens tettest befolkede områder. Det er 1000 innbyggere pr. kvadratkilometer der, og da regner en ikke med de tusener av turister som besøker landet. På grunn av dette har tusenvis av maltesere emigrert, og det bor anslagsvis en tredjedels million maltesere rundt omkring i verden. De fleste av dem bor i Australia, Canada og De forente stater.

Turisme

En av Maltas største næringsveier i dag er turismen. Øyene tiltrekker seg folk på grunn av solen og sjøen. Noen steder er av spesiell interesse fordi de har en spesiell tilknytning til fortiden. Ett av disse stedene er Ghar Dalam.

Dette er en hule som ligger i bunnen av en tørr dal. Her er det ikke stalaktittene og stalagmittene som er av spesiell betydning, men en mengde dyreben. De ligger i en svær haug fra huleinngangen og helt inn i den innerste enden av hulen. Der kan en se ben av dyr som ikke hører til på øya — flodhester, dvergelefanter og kronhjorter. Det er interessant å legge merke til at ikke et eneste fullstendig skjelett er blitt funnet i Ghar Dalam. Dette tyder på at disse dyrekroppene ble presset sammen mens de ble skylt nedover en dal som en gang har vært rammet av en voldsom flom. Når kan det ha vært? Det eneste som kan utgjøre en forklaring som harmonerer med de foreliggende kjensgjerninger, er vannflommen på Noahs tid.

Levevilkårene og skikkene i Malta ligner på de som fantes i fortidens Palestina. En kan se hjorder med sauer og geiter sammen, noe også Jesus omtalte. (Matt. 25: 32, 33) Det materiale som blir brukt til husbygging, er kalkstein av samme slag som ble brukt da Salomos tempel ble bygd for 3000 år siden, en form for kalkstein som lett lar seg hogge til. Og omkring april og september kan en fortsatt se enkelte fuglefangere som fanger noen av trekkfuglene med kamuflerte nett. Denne metoden ble også brukt da Salme 91: 3 ble skrevet. (Se norsk oversettelse av 1930.) Dette har også bidratt til at ornitologer har fått en bedre forståelse av fuglenes trekk. — Se også Jeremia 5: 26.

Apostelen Paulus på Malta

Den nidkjære apostelen Paulus, som var en fremtredende forkynner av Guds Ord, var blant dem som overlevde forliset på Malta omkring 58/59 e. Kr. Mens han oppholdt seg tre måneder på Malta, arbeidet han uten tvil hardt for å overbringe Bibelens gode budskap til det daværende, hedenske folket på Malta. Paulus må virkelig ha vært veldig populær fordi han helbredet dem som var syke, for vi blir fortalt at da han drog, ble han overøst med gaver som vitnet om øyboernes takknemlighet. (Apg. 28: 9, 10) Helt fram til i dag er apostelen Paulus blitt høyt aktet blant malteserne. Men det er ikke så lenge siden Den hellige skrift, som Paulus forkynte fra, ble utgitt på maltesisk.

Vi kan også være glade, for at den nåværende grunnloven sikrer religionsfriheten i Malta, som i overveiende grad er romersk-katolsk. Når du besøker øya nå, vil du finne en blomstrende menighet av Jehovas vitner som regelmessig holder møter i sin egen Rikets sal. Arbeidet med å forkynne det «gode budskap om riket», som Paulus innledet her for 1900 år siden, har fortsatt framgang. — Matt. 24: 14, NW.

Apostelen Paulus, legen Lukas og deres reisefeller ble tatt svært godt imot der i det første århundre etter Kristus, ikke bare av slike embetsmenn som Publius, som er omtalt i beretningen i Apostlenes gjerninger, men også av folk i sin alminnelighet. Malteserne i dag sørger i like høy grad for at besøkende skal føle seg velkomne, som deres forfedre gjorde. Gjestfrihet er en del av deres livsstil.