Derfor tror de ikke

«Ingen Gud»

Ingen Skaper

Utvikling

Menneskene lider

«VI LEVER i et verdslig samfunn der Gud ikke spiller noen betydningsfull rolle i menneskers liv, tanker eller handlinger. Menneskene vet i dag at de kan greie seg praktisk, følelsesmessig og intellektuelt uten noe forhold til Gud.»

Det var en filosof som studerte problemet vantro, som uttrykte seg på denne måten i henhold til boken Religion in a Secular Age (Religion i en verdslig tidsalder). Er du enig med ham?

Hvis du er det, betrakter du deg utvilsomt som ateist og er overbevist om at Gud ikke er til. Eller kanskje du er agnostiker og mener at det kanskje er en Gud eller kanskje ikke, og at det hele ikke betyr noe særlig, ettersom vi likevel ikke kan vite noe sikkert om saken. Det kan vel også være at du er det The Encyclopædia Britannica kaller en «ateist i praksis». Du tror kanskje på Gud, men din tro betyr ikke noe for deg i praksis.

Uansett hva du kaller deg, bør du stanse opp og tenke over saken et øyeblikk. Hvis det finnes en Gud, og han virkelig vil noe med deg, så må det jo være alvorlig å benekte hans eksistens. Ville ikke det være omtrent som å bo i et land og samtidig benekte at landets regjering eksisterer? Da ville du snart få vanskeligheter med myndighetene. Og du ville ikke kunne dra nytte av noen av de tjenester, beskyttelsestiltak eller andre goder som myndighetene skaffer til veie.

Du bør derfor være sikker i din sak. Vi ber deg også inntrengende om å ta din egen tenkemåte opp til alvorlig overveielse. Hvis du ikke tror på Gud, hva er så årsaken til det? Er det en avgjørelse du har truffet på egen hånd? Er det på grunn av din utdannelse? Skyldes det innflytelse fra mennesker som står deg nær? Hva er de vanligste grunner til at folk ikke tror på Gud?

I øst

Hvis et menneske bor i Sovjetunionen, vil den sannsynligste grunnen til at vedkommende ikke tror på Gud, være at han ble oppdratt slik. Den offisielle sovjetiske politikk går ut på å ta avstand fra religion, og i skolen blir barna opplært i ateisme.

En som lever enda lenger øst, tror kanskje ikke på Gud på grunn av sin religiøse bakgrunn. Den religiøse bakgrunn? Ja, for det er nok så at mange orientalere er dypt religiøse, men deres religion er ofte uten noe begrep om en allmektig Gud, en Skaper.

Buddhismen er for eksempel en av Østens største religioner. Det heter et sted at denne religionen har påvirket tenkemåten til «kanskje en fjerdedel av alle mennesker som har levd i de 2500 år som er gått siden Buddhas død». Det er mange mennesker! Om denne innflytelsesrike mannen leser vi: «Han forkynte en praktisk religion uten noen ritualer, og han eliminerte filosofiske spekulasjoner, ja, han lot til og med spørsmålet om Guds eksistens være ubesvart.» (Uthevet av oss) Så i enkelte land kan buddhister tilbe sine forfedre, men samtidig har de ikke noe begrep om en allmektig Gud som har skapt alle ting.

Det er på samme vis med enkelte andre orientalske religioner. Selv hinduismen, som jo har millioner av guder og gudinner, blir beskrevet på denne måten: «Selv om en mann ikke tror på Gud, kan han likevel kalle seg hindu.»

I den vestlige verden

Hvis du lever i den vestlige verden, forstår du sikkert hva begrepet «Gud den Allmektige» innebærer. De fleste religioner i den vestlige verden påstår at de tilber Gud, og de lærer at han har skapt alle ting. Men Vesten fører også an når det gjelder å være moderne og gjøre vitenskapelige fremskritt. Denne utviklingen har fått folk til å betrakte religion som noe gammeldags og oppmuntret dem til å se hen til mennesker for å få løst livets problemer. Mange kirkegjengere opplever også en konflikt mellom det de hører i kirken, og det de hører fra annet hold. Dette kan føre til forbausende resultater.

En meningsmåling som nylig ble gjort i Australia, viste at en tredjedel av medlemmene av de protestantiske kirkesamfunnene der — og én av fem av prestene — tvilte på Guds eksistens. Det forholdet er ikke spesielt for Australia. Og hvis det er tilfelle med kirkegjengerne, så gjelder det utvilsomt i enda høyere grad dem som ikke går i kirken.

Du har kanskje en personlig grunn

De fleste av dem vi her har hørt om, tror ikke på Gud på grunn av påvirkningen fra det samfunn de lever i. Men det kan også være at du har en mer personlig grunn til ikke å tro. Du har kanskje opplevd en personlig tragedie eller tenker på all den lidelse som finnes i verden. Du kan ha trukket den slutning at Gud ikke kan eksistere, for hvis han hadde gjort det, måtte han ha gjort noe med all denne lidelsen.

Eller kanskje du har avgjort saken på et intellektuelt grunnlag? Kanskje du mener at det ikke lenger er rom for noen tro på en høyeste Skaper i lys av all den viten mennesket nå har fått om universet, og kanskje spesielt i betraktning av utviklingslæren?

Hvis du her har kjent igjen noe av det du selv har tenkt, oppfordrer vi deg til å lese de neste artiklene.