Undres du på om det spiller noen rolle hva du tror?
I 1553 ble den spanskfranske legen Michel Servet brent på bålet i Genève. Hva bestod hans forbrytelse i? Han hadde gått til angrep på treenighetslæren. Han levde uheldigvis på en tid da folks religiøse tro kunne bety liv eller død for dem.
Nå har tidene forandret seg. Det finnes riktignok noen land hvor de kristne må lide fordi de offentlig gir uttrykk for sin tro, og i enkelte land, for eksempel i Nord-Irland og i Libanon, har religiøse uoverensstemmelser ført til blodsutgytelser. Men i mange land i vår tid blir det vist en bemerkelsesverdig toleranse — eller endog likegyldighet — i religiøse spørsmål. Ateismen florerer. Mange har alvorlige innvendinger mot det deres kirkesamfunn lærer. Vanligvis får folk selv avgjøre hvilken religion de eventuelt skal godta.
På bakgrunn av dette er det betimelig å spørre: «Spiller det noen rolle hva en tror? Bør ikke religion betraktes bare som en privatsak?» La oss først se på dette spørsmålet:
SPILLER DET NOEN ROLLE OM VI TROR PÅ GUD ELLER IKKE?
Det kommer an på omstendighetene. La oss tenke oss en mann som regelmessig deltar i tilbedelsen i et eller annet kirkesamfunn. I det daglige liv er han imidlertid uærlig. Han lyver, og han er kanskje til og med en tyv eller en umoralsk person. Når det gjelder en slik mann, synes vi kanskje ikke at det spiller så stor rolle hva han hevder at han tror.
Hvis vi imidlertid tror at det finnes en Gud, vil situasjonen være en helt annen. Hvorfor det? Fordi vi føler oss ansvarlige overfor ham. Når vi blir stilt overfor en avgjørelse eller møter en fristelse, vil vi ikke bare tenke: «Hva ønsker jeg å gjøre?» Vi vil også tenke: «Hva vil behage Gud?» Apostelen Paulus sa en gang: «Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv.» — Rom. 14: 12.
’Hvis det er slik,’ sier kanskje noen, ’da er det bedre ikke å tro på Gud. Da har vi større frihet til å gjøre det vi vil.’ Dette resonnementet vil imidlertid bare være til hjelp hvis spørsmålet om Guds eksistens ene og alene er hypotetisk, det vil si hvis det ikke finnes noen virkelige beviser for at det finnes en Gud. Det er imidlertid ikke tilfelle. Det finnes overveldende beviser for at det finnes en Gud, og at han bryr seg om oss.
Selv om det å anerkjenne hans eksistens til en viss grad begrenser vår frihet, gir det oss samtidig anledning til å få del i velsignelser som vi ellers ikke ville få del i. Det beskytter oss mot å treffe feilaktige avgjørelser og måtte lide på grunn av følgene av det mange som ikke tror på Gud, omtaler som frihet. I vår tid, som i så høy grad er preget av stress og frykt, kan vi glede oss over «Guds fred, som overgår all forstand». (Fil. 4: 7) Og i en tid da framtiden virker mørk og usikker, kan vi føle ro og trygghet fordi vi setter vår lit til Gud. Salmisten sa: «Gi akt på den som er hel i sin ferd, og se på den som er oppriktig! Det er fremtid for fredsæl mann.» — Sal. 37: 37.
Ja, det betyr virkelig noe om vi tror på Gud eller ikke. Men hvis vi nå tror på Gud, kan vi da tilbe ham slik som det passer oss?
SPILLER DET NOEN ROLLE HVILKET KIRKESAMFUNN VI TILHØRER?
Svaret er ja, for det vi tror om Gud, og måten vi tilber ham på, vil i høy grad berøre oss som mennesker.
De fleste blir for eksempel rystet når de leser om den brutale tortur inkvisisjonens medlemmer en gang utsatte dem som de betraktet som kjettere, for. Men slike ugjerninger ble begått av mennesker som trodde at Gud straffer syndere i et helvete med evig pine. De gav, når alt kommer til alt, bare sine offer en forsmak på det de mente Gud ville gjøre med dem i all evighet etter døden.
Ja, historien har vist hvilken stor virkning religionen har på folk. Fruktbarhetsritene i det gamle Kanaan gjorde kanaanittene til moralsk fordervede og tøylesløse mennesker. Tilbedelsen av grusomme guder bidrog til å gjøre Assyria til et av de mest lastefulle verdensriker i menneskenes historie. De som oppriktig tror på en rettferdig og kjærlig Gud, har på den annen side alltid forsøkt å følge apostelen Paulusʼ veiledning: «Ha Gud som forbilde.» — Ef. 5: 1.
Det er noe annet vi også må ta i betraktning. Jesus sa selv: «De sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet.» (Joh. 4: 23) Sannheten er ikke i strid med seg selv. Ikke alle de motstridende læresetninger som vi finner i verdens mange religionssamfunn, kan være sanne. Det må derfor finnes enkelte oppriktige religiøse mennesker som ikke er sanne tilbedere fordi de ikke tilber i samsvar med sannheten.
HVORDAN KAN VI VÆRE SIKRE PÅ AT DET VI TROR, ER SANNHETEN?
Dette er ikke et spørsmål som vitner om mangel på respekt. Det er ikke noe galt i å undersøke det en tror på, i lys av Bibelen for å forvisse seg om hvorvidt det er sant. Apostelen Paulus kom med denne veiledningen: «Prøv alt og hold fast på det gode.» — 1. Tess. 5: 21.
Kjensgjerningene viser at det finnes en Gud, og at han har åpenbart hvem han er, og hva hans navn og hensikter er, i sitt Ord, Bibelen. Hvis vi leser Bibelen og anvender det vi lærer, vil vi bli ledet utenom de fallgruver vi kan støte på i livet, og vi vil ha et enestående håp om liv i framtiden. Tror du dette? Det er absolutt av betydning hvorvidt du gjør det. Vi vil oppfordre deg til å la Jehovas vitner hjelpe deg med å undersøke bevisene. Da kan også du oppnå den glede det er å være forvisset om at det en tror på, er sannheten.