Amazonas i stridens sentrum

Den plutselige interessen for å utnytte Amazonasbassenget har ført til en av århundrets heftigste debatter. Store deler av de tropiske regnskogene har gått opp i flammer. Resten av verden undrer seg over hvilken innvirkning dette vil ha på lang sikt. Kommer verdens største grønne jungel til å bli en rød ørken? Vår korrespondent drog til Manaus, i hjertet av Amazonas, for å få førstehånds opplysninger.

«BRASIL står i brann,» utbrøt den brasilianske visemiljøverministeren. Andre istemmer også dette ramaskriket. Rapporter om at det store Amazonasområdet står i fare for å bli forvandlet til en «rød ørken» innen år 2000, har ført til engstelse blant vitenskapsmenn, hos mannen i gata og i regjeringen i Brasil.

Bilder som er tatt fra satellitt, viser at i et område på 55 millioner hektar (på Frankrikes størrelse) var fire millioner hektar ryddet for skog. Dette tilsvarer et område som er større enn Nederland. Noen kjente vitenskapsmenn regner videre med at kanskje så mye som ti prosent av regnskogen i Amazonas allerede er forsvunnet.

Tidsskriftet Veja beskriver på den annen side det synet mange brasilianere har: «Det er også klart at Amazonas ikke i det uendelige kan unngå å bli økonomisk utnyttet, som om det skulle være en botanisk hage — landet har et stort behov for områdets rikdommer.»

Hva er det som står på spill i Amazonas? Hvordan ser Amazonasjungelen ut?

Den største tropiske regnskog i verden

Amazonia, som brasilianerne kaller denne jungelen, brer seg ut over et område som omfatter deler av åtte land. Dette området, Tocantins medregnet, er på sju millioner kvadratkilometer eller omtrent så stort som Australia. Den del av området som ligger i Brasil, er nærmere fem millioner kvadratkilometer. Selv om regnskogen her er den største tropiske regnskog i verden, er bare omtrent 65 prosent av hele dette området mer eller mindre tett jungel. Ellers finnes det skogbevokst gressland, åpent terreng og buskvekstområder. Ut over dette veldige området strekker det seg et storslagent nettverk av vannveier på til sammen 80 000 kilometer. Mer enn 23 000 kilometer av disse vannveiene er farbare — det tilsvarer over halvparten av jordens omkrets.

Sammensetningen av regnskogen er så variert at forskere har nylig kunnet bestemme 179 treslag med diametere på mer enn 15 centimeter, og det på et område som bare er et hektar stort. Alt i alt finnes det cirka 4000 forskjellige treslag i skogen. Men fordi en kjenner så lite til disse trærne og hvordan de kan anvendes, blir bare seks eller sju slag kommersielt utnyttet. De best kjente av dem er paranøttreet, mahognitreet, sederen og kautsjuktreet.

Det er blitt sagt at det finnes over 60 000 tropiske planteslag som hører hjemme i Amazonasbassenget. Det tilsvarer nesten en fjerdedel av alle kjente planter. Ikke noe annet område på jorden hvor det vokser tropiske planter, kan oppvise noe lignende. Dessuten finnes det mange tusen planter som aldri er blitt klassifisert. En har heller ikke studert alle dyrene, fuglene, fiskene og insektene. Amazonasjungelen har bokstavelig talt vært uberørt i århundrer.

Hva vil så en omfattende skogrydding i Amazonas innebære for menneskeheten? Ifølge vitenskapsmenn vil en miste muligheten til å oppnå fullstendig kunnskap om floraen og faunaen i Amazonas. Ved en konferanse som nettopp ble holdt i San José i Costa Rica om truede arter, sa David Munroe, som er president for Den internasjonale union for bevarelse av naturen:

«Vi har meget kraftige argumenter til støtte for å bevare regnskogen. Samtidig tror lederne i utviklingslandene at de har like kraftige argumenter til støtte for å hogge den ned og la sitt folk nyte godt av den økonomiske vinning det gir. Etter hvert kommer det fram en side ved argumentasjonen som ikke har så mye med økonomisk vinning å gjøre. Folk må bestemme hva slags verden de ønsker å leve i — en verden hvor alt kan omsettes i penger, og som ser temmelig gold og trist ut, eller en verden hvor store verdier består i en enestående variasjon, og hvor en kan oppleve naturens overraskelser og se det vakre ved at mange former for liv samarbeider.»

En ømtålig økologi

Hvilke andre skader kan eventuelt bli gjort? Det kan ikke gis noe enkelt svar på det. Økologien i skogene i Amazonas er komplisert, og en har fremdeles liten kjennskap til den. Av de 1100 elvene i bassenget fører bare cirka et halvt dusin av dem med seg næringsrikt slam. Hvor rik er så jorden? Brazil Herald skrev:

«Problemets kjerne er at Amazonas’ tilsynelatende evige fruktbarhet skjuler et av verdens ømfintligste økosystemer. Ifølge de uttalelser den amerikanske vitenskapsmannen Betty Meggers kom med, er Amazonas et ’forfalsket paradis’ — en jungel hvor frodigheten ikke skyldes jordbunnen, men den vedvarende resyklering av næringsstoffer gjennom det tette skogdekket.»

Jorden i Amazonas er i virkeligheten mager, svært sur og langtfra fruktbar. Hvordan kan så jungelen fortsette å bestå? Jo, ved hjelp av den såkalte direkte sykliske næringskjede. Rundt praktisk talt alle høye planter og trær finnes det et nettverk av røtter like under jordoverflaten. Regnvannet siver ned gjennom alt løvverket og fører med seg mineralholdige salter fra bladene, grenene og trestammene. På sin vei nedover mot moldlaget på bakken blir en del av det næringsrike vannet sugd opp og lagret. Snylteplanter, sopper og insekter spiller også en rolle med hensyn til å tilføre skogen næring.

En annen avgjørende faktor som må til for at skogen skal overleve, er den årlige nedbøren, som kan være på opptil 3600 millimeter. Latin America Daily Post sa:

«Forandringen som vegetasjonen gjennomgår på grunn av skogrydding, kan føre til at det lokale klimaet i enkelte tropiske områder blir annerledes. At det finner sted slike forandringer, er bygd på antagelser, men på grunnlag av en undersøkelse som er foretatt i Brasil, har en trukket den slutning at 50 prosent av det regnet som faller i Amazonasbassenget, er et resultat av fordampning fra selve skogen. Hvis det blir en betydelig mindre nedbør på grunn av skogryddingen, vil hele bassengets naturlige likevekt bli forstyrret.»

Mange ble overrasket over denne oppdagelsen, for i andre områder, for eksempel i områdene langs Mississippi, gir slik fordampning opphav til bare ti prosent av nedbøren, mens fordampningen fra havet gir opphav til resten.

Amazonas — «jordens lunger»?

Amazonas er ofte blitt beskrevet som «jordens lunger». Men er dette tilfelle? Det er blitt hevdet at halvparten av det oksygenet som jordens planter avgir, i virkeligheten kommer fra Amazonas. Men vitenskapsmennene hevder også at denne produksjonen er meget liten i forhold til den totale mengde av oksygen som finnes i atmosfæren. I boken Amazon Jungle: Green Hell to Red Desert? blir det sagt at den bare utgjør cirka 0,05 prosent av den årlige produksjon av oksygen som finnes i atmosfæren og løst i vann.

Uansett hvordan det forholder seg, må en også ta et annet foruroligende forhold i betraktning. Det er mengden av karbondioksyd som vil bli frigjort hvis avfallet etter skoghogsten blir oppbrent. I løpet av de siste 100 årene har det allerede vært en økning på ti prosent av denne gassen i atmosfæren. Det er tydelig at menneskene driver en farlig lek med økologien.

Betyr dette slutten for de innfødte?

«Hvordan klarer de innfødte seg under disse bestrebelsene for å oppnå teknisk framgang?» er et spørsmål som mange stiller seg. Den indianske urbefolkningen i Brasil talte i år 1500 e. Kr. cirka tre millioner. Opp gjennom århundrene har sykdommer som menneskene fra den vestlige sivilisasjonen har brakt med seg, og overgrep som de har gjort seg skyldig i, redusert antallet av urbefolkningen slik at det nå bor mindre enn 200 000 av den i dette området. I 1970 var det cirka 42 000 igjen i Amazonas. En representant fra den brasilianske stiftelse for indianerne uttalte at mer enn 3000 indianere i dette området har svært liten kontakt med de hvite, og en kjenner bare til dem gjennom rapporter som andre indianere har gitt.

Disse primitive innfødte, som stort sett tilhører tupikulturen, bor akkurat der hvor det nå settes i gang gruvedrift og andre foretagender. Hva vil skje med disse indianerne? Offisielt har de fått lov til å bo i tildelte områder. Det er som en guvernør sa: «Området har ikke råd til å bevare et halvt dusin stammer med innfødte som hindrer utviklingen.» Stiftelsen for indianerne ønsker å finne de uvennlige stammene for å forsøke å berolige dem ved å tilby dem fredede områder i andre deler av Amazonas. Over hundre stammer er blitt flyttet til reservater. Det mest kjente reservatet er Xinguparken i det sentrale Brasil.

En unik undersøkelse

Myndighetene i Brasil gikk i 1970 i gang med å undersøke Amazonas ved hjelp av radar og fotografering. Prosjektet blir kalt «Radar i Amazonas» — forkortet til RADAM. Det ble fullført våren 1979 og kostnadene beregnes til cirka 1500 millioner cruzeiros (250 millioner kroner). Det krevde 55 menneskeliv, og seks fly gikk tapt.

Hva fant en ut ved hjelp av denne nye undersøkelsen? Den slo fast at det finnes til sammen 500 millioner hektar jord i Amazonasområdet. Det blir sagt at 70 prosent av denne jorden kan dyrkes eller benyttes til kvegfarmer. Nesten ti millioner hektar blir beskrevet som meget fruktbar. Dette er riktignok blitt mottatt som en god nyhet, men RADAM-eksperter understreker nødvendigheten av å være varsom med å utvikle området og samarbeide med det fine økosystemet der.

De store muligheter som tømmeret fra skogene i Amazonas gir, har også vært gjenstand for stor glede, ettersom fortjenesten av det kan brukes til å dekke Brasils gjeld til utlandet, som er på 1,2 billion cruzeiros (200 milliarder kroner). Det finnes også utrolige mengder med mineralforekomster der. En regner med at det er 36 millioner tonn mangan i Amapá. I fjellkjeden Carajás i staten Pará finnes en av verdens største forekomster av jernmalm (med 60 prosent jern). En regner med at det finnes 500 millioner tonn med aluminiumsholdig bauxitt i Amazonas. Kaolin, som blir brukt til fremstilling av keramikk og papir og til oljeraffinering, finnes i uuttømmelige mengder. Dessuten er det forekomster med tinnstein, salt, kalkstein, radioaktive mineraler og gull.

Hvilke anstrengelser er blitt gjort med tanke på en rasjonell utnyttelse av disse naturrikdommene?

Utnyttelsen av området

For ti år siden var Amazonas den største uberørte villmark på jorden. Den var som en sovende kjempe. I dag går veier på kryss og tvers i dette veldige området, og de er på til sammen nesten 16 000 kilometer, iberegnet den 4000 kilometer lange transamazoniske hovedveien. I slutten av 1977 hadde over en million nybyggere flyttet inn i området. Dette bekymrer miljøvernforkjempere, og de advarer om at området er på randen av ødeleggelse. De sier at villmarken i Amazonas kan bli ødemarken i Amazonas.

Hvordan det enn forholder seg, er tilstrømningen i gang. Det er blitt opprettet hundrevis av kvegfarmer, enkelte så store som européiske land. Det er ganske vanlig at farmene har 20 000 kuer. Veldige vannkraftverk bygges, blant annet et ved Tocantins-elven, som skal få en yteevne på 6700 megawatt. Privatpersoner har også anbrakt store pengesummer i forskjellige prosjekter. Den amerikanske milliardæren Daniel K. Ludwig har for eksempel kjøpt et område av jungelen ved Jaríe-elven på cirka en million hektar. På dette området skal han plante eukalyptustrær med tanke på cellulosefremstilling, dyrke ris og utvinne kaolin.

Framtiden

Hvordan kan den uimotståelige framgangen gjøres mest mulig rasjonell, og hvordan kan den bli holdt under kontroll? Paulo Azevedo Berutti, som er president for det brasilianske instituttet for utnyttelse av skogen, understreker nødvendigheten av å ansette flere skogvoktere. De landene som ligger i Amazonasområdet tegnet i 1977 en pakt. Denne pakten er overnasjonal og er opprettet med tanke på å sikre en felles utnyttelse av Amazonas og holde utviklingen under kontroll.

Den brasilianske innenriksminister Mário Andreazza kunngjorde tidlig i 1979 hvilke skritt regjeringen hadde tatt for å løse den uklare situasjonen. Han sa at de forslagene som ble gitt, og de planene som ble lagt med tanke på å utnytte Amazonas, burde ta hensyn til hvordan Amazonas best kan beskyttes, og at dette er noe som bør drøftes på et nasjonalt nivå.

Foruten de mange kontroversielle synspunkter som det blir gitt uttrykk for blant de ni millioner innbyggerne i den grønne villmarken i Amazonas, blir det framholdt noen positive tanker. I den brasilianske delen av området er 6000 menn og kvinner opptatt med å fortelle sine medmennesker om at Jehova Gud, jordens Skaper, vil forhindre at menneskene fullstendig ødelegger jorden. I Manaus og Belém ble det i 1979 arrangert to kristne stevner, hvor 8000 deltagere lyttet til budskapet om at Jehova har til hensikt å forandre hele jorden til et herlig paradis.

Dette innbefatter også Amazonas, verdens største veksthus.